Daniel Ortegas regjering har lagt fram nytt forslag for pensjonsreform. Den sosiale profilen er endret noe, men mye er likt utkastet som førte til opptøyer og flere hundre døde i fjor.
Nicaraguas pensjonskasser krever høyere innbetalinger for å kunne fortsette utbetalingene til landets pensjonister. Diverse reformer har gjort at statens utgifter har steget de siste årene. I april 2018 annonserte regjeringen til Daniel Ortega en tiltakspakke for å forbedre økonomien til sosialkassene. Tiltakspakken inneholdt både høyere innbetalinger for arbeidsgivere og arbeidstakere samt lavere utbetalinger til dagens pensjonister.
Etter tiltakene hadde blitt annonsert oppsto det demonstrasjoner som raskt utviklet seg til gatekamper med politiet med flere hundre døde. Demonstrantene satte opp veisperringer i store deler av landet. Omsider kom demonstranter og den sandinistiske regjeringen sammen for dialog. Regjeringen reverserte reformen og samtaler på nasjonalt nivå ble satt opp for å forhandle veien fremover. Demonstrantene fikk oppbakking av landets største firmaer og de krevde president Ortegas avgang og nyvalg.
LES OGSÅ av Johannes Wilm: Mangelen på en seriøs opposisjon i Nicaragua
Det endte med at veisperringer ble fjernet av politiet, at det ikke kom noe ut av dialogen, og at en del av dem som hadde deltatt i veisperringene nå sitter fengslet med anklager om terrorisme og vold mot tilfeldige sandinister.
President Ortega sitter fortsatt ved makten og de økonomiske problemer for sosialkassene har ikke blitt mindre. Nå har regjeringen lagt fram et nytt forslag til reformer. Det nye forslag likner på fjorårets forslag på flere områder, men det med noen nye aspekter:
- Pensjonsalderen forandres ikke og blir ved 60 år. man må ha jobbet minst 750 uker for å få en full pensjon, og de som har jobbet mindre tid får en redusert pensjon. Det samme sto også i forslaget fra 2018, og begge gangene gikk det mot et forslag fra IMF som forslo å øke pensjonsalderen til 63 år i 2025.
- Arbeidsgiveravgiftene øker fra 19 til 22,5%. Økningen er samme som i det originale forslaget, men i stedet for å gjøre forandringen skrittvis i løpet av 1,5 år, kommer den nå til å øke med en gang. Nytt i år er at firmaer med færre enn 50 ansatte får en reduksjon på ett prosentpoeng så de bare betaler 21,5%.
- Arbeidstakeravgiften øker fra 6,25 til 7%. Dette er samme tall som i forslaget fra 2018.
- Man fjerner et tak på innbetalinger. Inntil nå hadde dette ligget på rundt NOK 25000. De som tjente mer ble ikke skattlagt på det de tjente ut over denne summen.
- Reformforslaget fra 2018 krevde en 5% skatt på mottakerne av pensjonene. Denne skatten har blitt fjernet i forslaget fra 2019.
- Det nye forslaget har blitt lagt sammen med en skattereform. En spesiell type utbytteskatte som hadde ligget på 1% av bruttoinntektene for alle firmaer kommer ifølge det nye forslaget til å bli differensiert: 1% for mer enn 100.000 minifirmaer, 2% for rundt 20-22.000 mellomstore firmaer og 3% for rundt 400-450 storfirmaer. Høye funksjonærer i aksjeselskap (bankfunksjonærer og den slags) betaler en skatt på 25% i stedet for 15%.
- Det innføres også en avgift visse helsekadelige produkter samt økt moms for enkelte industriprodukter.
Flere opposisjonelle har også denne gangen gått ut mot forslagene.
LES OGSÅ: Nicaragua ved et veiskille
En av hovedanklagene mot regjeringen i Nicaragua har i lengre tid vært mangel på gjennomsiktighet omkring det økonomiske, og at dette var en måte å dekke over korrupsjon. I forbindelse med reformforslaget fra 2019 har de nå presentert hvordan statens inntekter og utgifter har forandret seg siden de kom til makten i 2007 med bruk av tall fra internasjonale institusjoner og hvorfor dette fører til krav om høyere bidrag: Utgifter til helse, skole, infrastruktur samt overføringer til kommune har blitt flerdoblet i årene siden 2007, fattigdommen har blitt redusert fra 48% til 24%, og den ekstreme fattigdommen fra 16% til 6,8%.