Russland og Japan nærmer seg en fredsavtale, men om det betyr å gi fra seg territorium kan en allerede presset Vladimir Putin tvinges opp i et hjørne.

Det demonstreres igjen i Russland. Ifølge nyhetskanalen Sibrealii begynte protestene på Juzjno-Sakhalinsk 18.-19. januar, da på det meste om lag 300 russere skal ha deltatt på protester mot en mulig overgivelse av Kurilene til Japan. Øyene det er snakk om er Kunasjir, Sjikotan, Iturup og Habomai. På Juzjno-Sakhalinsk bor det ca 200.000 mennesker, og demonstrasjonene ble nektet av lokale myndigheter, så det er tydelig uro på øyen for hvilke konsesjoner Kreml kan lokke japanske myndigheter med for å få på plass en avtale. Protestene spredde seg ganske raskt til andre russiske byer, og i Moskva dukket nesten 1000 mennesker opp på en tilsvarende demonstrasjon 20. januar arrangert av Venstrefronten, Gjerningspartiet, Det Andre Russland og bevegelsen Novorossija. Her ble det flagget med en ukonvensjonell blanding av Venstrefrontens røde stjerne, Det Andre Russlands håndgranat, nasjonalistenes svarte, hvite og gule farger, og ett og annet ordinært russisk flagg. I Khabarovsk ble det arrangert en demonstrasjon som samlet rundt 500 personer.

Den sørlige delen av Sakhalin (derav navnet Juzjno-Sakhalinsk) har en spesiell plass i russisk-japansk historie. Sakhalin har vært bosted for både russere og japanere siden 1700-tallet. Den har siden skiftet eiere fra Russland til Japan erobret den etter den russisk-japanske krigen (1904-1905), og deretter gjenerobret av Russland i 1945, etter andre verdenskrig. På samme tid tilegnet Russland (da USSR) seg øygruppen Kurilene fra den slagne fienden. Kurilene har tilhørt Japan fra 1875, da russerne fikk råderett over Sakhalin og, altså, frem til slutten av andre verdenskrig. Kurilene er nå en del av Sakhalin oblast, administrert av Juzjno-Sakhalinsk. Eierskapet over øygruppen har vært et stridstema siden 1945, og er årsaken til at Russland og Japan ennå ikke formelt har sluttet fred med hverandre.

LES OGSÅ av Torbjørn Monsen: Journalisten ingen kunne målbinde

Sakhalin ligger i den nordlige delen av Stillehavet og er med sine 76.4oo kvadratkilometer den største øya i Russland. Kun drøye 40 kilometer vann skiller Sakhalin og Hokkaido, den nest største og nordligste av de japanske øyene. På de 1.300 kilometrene mellom Hokkaido og Kamtsjatska ligger den vulkanske øygruppa Kurilene med 20.000 innbyggere fordelt på litt over 10.000 kvadratkilometer.

Kart laget av Norman Einstein under lisens (CC BY-SA 3.0)

Nå ser det imidlertid ut som situasjonen kan være nærmere en løsning ettersom Russland og Japan har kommet frem til en prinsipiell enighet om en forestående fredsavtale. Næringslivsavisen RBK meldte om dette 16. januar i år. Dette har vært en ganske langdryg prosess, og tidligere forsøk på å bli enige om en fredstraktat har havarert, men samarbeidet mellom Russland og Japan har vært godt de siste årene. President Vladimir Putin foreslo i september i fjor å inngå en fredsavtale uten betingelser. Japans statsminister, Shinzo Abe, takket den gangen nei, ettersom statusen til Kurilene må avklares før en slik avtale kan inngås. Abe er også under press fra opposisjonspartier angående dette spørsmålet, så han har hatt relativt bundne hender når det gjelder å inngå fredsavtale med russerne. På russisk side har utenriksminister Sergej Lavrov vært forbilledlig tydelig på sin mening om Kurilenes status.

LES OGSÅ: Drømmen om det nye Russland

Gitt den turbulente historien, som innbefatter en deklarasjon fra 1956 om mulig overføring av øyene Sjikotan og Habomai, vekker det uro blant russere fra tidligere japansk territorium når det nå gis så klare signaler om en sannsynlig forestående fredsavtale. Japanske myndigheter har nå gått ut i media og sagt at overleveringen av disse to øyene vil være et godt grunnlag for fredssamtaler. Dette vil neppe blidgjøre en befolkning som ikke bare er fullstendig motvillige til å gi bort noen av øyene, men hvor representanter fra Det Andre Russland til og med har foreslått å kreve Hokkaido fra Japan.

Kreml er klar over uroen i befolkningen, og har slått fast at det ikke kan bli snakk om noen fredsavtale dersom interessene til fastboende russere kommer til skade av denne. Den sakhalinske dumaen har også fått beskjed fra russisk UD om at øygruppens status uansett ikke kommer til å endres. Det er usikkert om dette vil ha noen beroligende effekt på en befolkning som ikke bare er prinsipielt uvillige til konsesjoner, men også har en kraftig redusert tillit til landets myndigheter. Tilliten til Putin er nå på 33,4%, halvert siden 2015.

Det er med dette relativt krevende bakteppet at president Putin nå skal møte statsminister Abe 22. januar. Hvordan situasjonen etter en eventuell fredstraktat mellom Russland og Japan kommer til å se ut er ennå uklart, men utviklingen ser på flere måter definitivt spennende ut. Hvis de to landene endelig kommer frem til en fredsavtale, som nå virker relativt sannsynlig, blir vi uansett vitne til en historisk begivenhet og et avsluttet kapittel i historien om andre verdenskrig.

Torbjørn Monsen journalist bosatt i Sør-Varanger.