Illustrasjonsfot fra antifascistisk demo i Helsinki i solidaritet med russiske antifascister. Foto: avtonom.org

Utfolding av et regnbueflagg ble for mye for russisk politi under antifascismens dag i Moskva. 

19. januar er en viktig dato for progressive russere, dette er antifascismens dag i Russland. Bakgrunnen for denne merkedagen er, slik den gjerne er, en dyster og dramatisk historie. På denne dag for ti år siden ble advokat og menneskerettighetsaktivist Stanislav Jurievitsj Markelov, og aktivist og journalist i Novaja Gazeta Anastasija Edvardovna Baburovna myrdet i sentrum av Moskva. Begge disse aktivistene var aktive på den radikale venstresiden, og begge var innbitte antifascister. Dømt for disse drapene ble Nikita Tikhonov, Jevgenij Khasis og, senere, Ilja Gorjatsjev. Alle disse var medlemmer av den nynazistiske Kamporganisasjonen for Russiske Nasjonalister (med det russiske akronymet BORN). Dette dobbeltdrapet var det mest kjente angrepet i en bølge av nazistiske angrep mot antifascister og folk med «ikke-slavisk utseende».

LES OGSÅ av Torbjørn Monsen: Russland sett fra grasrota

Denne antifascistiske marsjen arrangeres hvert år, hvor folk går med plakater og slagord mot både den tøylesløse kapitalismen som har herjet Russland siden Sovjetunionens sammenbrudd og har gjort så stor skade på vanlige russere, og mot nazistisk og fascistisk tankegods, som dessverre også utgjør et stort problem i Russland. Marsjen ble arrangert i Moskva, hvor den ble godkjent uten særlige problemer, og i St. Petersburg, hvor den først ble godkjent på utkanten av byen og deretter forbudt. Det var likevel rundt 50 petersburgere som våget seg ut på en marsj fra metrostasjonen Tsjernitsjevskaja til sfinksene ved Voskresenskij-bredden, hvor de la ned blomster. Steinsfinksene fungerer som symboler på politisk undertrykkelse, så dette er en betydningsfull politisk handling.

Antallet deltagere på de antifascistiske marsjene har, ifølge russiske antifa, vært jevnt synkende, og i år deltok ca 400 mennesker på arrangementet. Dette slår likevel antallet deltagere på den russiske marsjen på Den nasjonale enhetsdagen 4. november 2018, som var 300. Den nasjonale enhetsdagen har i altfor stor grad (men ikke helt) blitt tatt over som demonstrasjonsdag for nasjonalister på ytre høyre, så det er nokså interessant å sammenligne disse to dagene.

Marsjen i Moskva gikk relativt fredelig for seg, men på ett punkt ble den avbrutt av politiet som arresterte fire demonstranter. Dette var Igor Jasin, Nikolaj Kretov, Dmitrij Borisenko og Mikhail Komrakov. Hendelsen begynte med at Igor Jasin utfoldet et regnbueflagg og ble pågrepet på grunn av dette. Jasin er en av lederne i foreningen for uavhengige journalister, og også en aktiv forkjemper for lhbt-personers rettigheter. Kretov, som jobber for den sentrale menneskerettighetsorganisasjonen, Helsingforsgruppen i Moskva, ba om å få oppgitt årsaken til arrestasjonen og ble pågrepet som følge av dette. Årsaken til at Borisenko og Komrakov ble arrestert er ennå uviss.

Retten til forsamling, forening og politisk deltakelse er formelt garantert gjennom den russiske grunnloven, og dette var også en marsj mot fascisme og for menneskelig likeverd som, i tråd med formell rett, var godkjent av myndighetene i Moskva. Måten demonstrantene ble arrestert på, og det at de måtte sitte i flere timer uten å få snakke med en forsvarsadvokat, er hinsides det som kan aksepteres. Helsingforsgruppen jobber nå aktivt med denne saken.

LES OGSÅ: Bombenazister var på treningsleir i Russland og fikk besøk av paramilitære russere i Sverige

Ifølge Aleksej Polikhovitsj, en av deltakerne på marsjen, som Novaja Gazeta intervjuet, er kampen mot fascisme og politisk undertrykkelse dagsaktuell, både i Russland og andre steder. «Hvis du hører på det de sier på tv», sier han, «så er det krigshissing, militarisme, hat mot avvikende meninger og særskilte etniske og nasjonale grupper. Hva er dette hvis det ikke er elementer av fascisme?» Som russofil nordmann, som gjerne lar seg irritere over russofobien her til lands, er ikke dette spesielt hyggelig lesning, men det er vanskelig å nekte for at Polikhovitsj har et poeng.

Det er imidlertid også en annen side ved denne historien. Ikke bare ble færre deltakere arrestert på den antifascistiske marsjen enn på den russiske marsjen, men det er også noe ironisk ved selve pågripelsen. I forbindelse med både antifascistisk motstand her hjemme, og med demonstrasjoner i Europa, har det ofte blitt hevdet at antifascistiske grupper er like ille som fascister. På en antifascistisk demonstrasjon med slagord som «Russland uten tortur og diktatur» og «Den eneste løsningen er motstand», ble grunnlaget for inngripen fra politiets side en ganske uskyldig utfolding av et regnbueflagg.

Torbjørn Monsen journalist bosatt i Sør-Varanger.