Solcellepaneler og energieffektivisering er billigere og bedre enn miljøødeleggende vindmøller. Rødt er det partiet som hele veien konsekvent har sagt nei til utbygging av naturødeleggende vindkraft og nei til bygging av flere utenlandskabler.
For tiden er jeg i Mosambik for et gjensyn med kjente fra den gang jeg jobbet med utvikling av småskala energiløsninger. Det er både trist og absurd å sitte her å lese om beslutningen om å ødelegge tre nye naturområder i Trøndelag. Ufattelig trist fordi jeg tenker på den unikt vakre naturen som jeg er oppvokst i raseres bit for bit. Dette vil komme i rekken av naturødeleggende vindkraftutbygginger som peprer kysten av Trøndelag.
LES OGSÅ: Anmelder staten og vindkraftutbygger: «Beskytter samisk jord med respekt og kjærlighet»
Naturen raseres i Trøndelag
Blir prosjektene i Flatanger realisert vil man uansett hvilket fjell du står på mellom Vikna og Smøla se vindturbiner i horisonten. Verre enn hva man ser i horisonten er allikevel ødeleggelsen av naturen der vindturbinene står. I høst fikk jeg oppleve den såkalte vindparken på Roan. Dette er alt annet enn en park. Kilometervis med veier krever utsprenging av de fantastiske fjellformasjonene i området og enorme mengder myr er fjernet eller pløyd opp. Områdene som gjøres om til vindindustrianlegg er ødelagt for all framtid – for reindrifta, for hubroen og for det stille friluftslivet.
Trøndelag er på toppen hva angår nedbygging av inngrepsfri natur – nå skal også Stokkfjellet, Sørmarksfjellet og Frøya ødelegges. Da samene feiret sitt jubileum i Tråante 2017 var alle politikerne enige om at denne kulturen er en viktig del av vår felles kulturarv. De samme politikerne motsetter seg i dag FNs krav om å stanse Storheia vindkraftanlegg av hensyn til urfolksrettigheter.
LES OGSÅ av Hallgeir Oppdal: Miljø vs vekstøkonomi — skal vi redde kloden må kapitalismen ofres
Norsk vindkraft til Afrika?
Absurd fordi det argumenteres for at vi trenger denne kraften. Vindkraft skal redde klimaet og sikre verdens fattige tilgang på energi utbasuneres det fra apologetene – vi som er mot vindkraft kan ikke «være opptatt av verken klima, verdiskaping eller solidaritet med alle de som lever under fattigdomsgrensen grunnet manglende tilgang på energi», (Torhild Aabergsbotten (H), Avisa Hitra – Frøya, 09.08.17). Jeg diskuterer mye energipolitikk med folk her i Mosambik ettersom 80 prosent mangler tilgang på elektrisitet samtidig som mulighetene for en fornybar energiproduksjon er store.
Folk tror ikke hva de hører når jeg referer til argumentene fra Norge. Mosambik har allerede stor energiproduksjon gjennom blant annet Cahora Bassa, Afrikas største kraftverk. Dette eksporteres imidlertid i hovedsak til Zimbabwe og Sør-Afrika, samtidig som landsbyer i nærheten av kraftkablene ikke har tilgang på strøm. Er det virkelig noen som tror at vindkraft i Norge vil kunne skaffe strøm til disse landsbyene?
LES OGSÅ: Sosialt blind miljøpolitikk — mat for høyrepopulismen
Solenergi for framtida
Løsningen er det som i utgangspunktet er solsystemets mest sentraliserte energisystem, men som for oss jordboere er det mest desentraliserte, nemlig sola. Mulighetene for solenergi er store og mengden energi dette kan gi er mange ganger større enn landbasert vindkraft. Det er problemer knyttet til produksjon av solceller og batteri, men den teknologiske utviklingen går framover i rekordfart.
Om alle landsbyene i Mosambik installerte solcellepaneler på alle tak kunne de bli selvforsynt med energi lokalt, og kanskje til og med selge noe av overskuddet. Levekårene ville bedres betraktelig og de kunne erstattet de klimafiendtlige parafinlampene, ladet sine telefoner og spilt musikk i festlige lag. Etter hvert kunne de også bli mindre avhengig av ved og trekull til matlaging. Det er heller ingen grunn til at det kan skje en utvikling i retning av elektrifisering av transportsektoren også her, selv om det nok vil ta sin tid. I byene kunne man ved strømbrudd (som så ofte inntreffer) erstattet dieselaggregatene med solcelledrevne batteriløsninger. Dette er ingen ny ide, solrevolusjonen er allerede i gang, utfordringen er at det dyre innvesteringer. Norge kunne bidratt mer her fremfor å subsidiere naturødeleggelser i et land som allerede har stor tilgang på kraft.
Energieffektivisering mer effektivt enn kraftutbygging
Man trenger heller ikke å se så langt som til Afrika for å finne løsningene. Mulighetene er store for energieffektivisering og småskala energiproduksjon hjemme i nord. I min egen hjemkommune Overhalla har man satset stort på dette. Nye Overhalla barne- og ungdomsskole og Skage barnehage er pionerbygg på energieffektivitet, solenergi og andre miljøvennlige oppvarmingsløsninger. Overhalla sa nei til utbygging av vindkraft i sine naturområder og satser heller på framtidas teknologi. Her har resten av Trøndelag mye å lære. Hadde man i stedet for å subsidiere ny strømproduksjon heller innført en belønningsordning for energieffektivisering i bygg og industri ville man, om man legger Enovas tall til grunn, fått mye mer energi frigjort for hver krone. Oppgradering av allerede eksisterende kraftverk er også et tiltak man så absolutt bør satse mer på. Energien man får som følge av dette bør brukes til elektrifisering lokalt i transport og industri, snarere enn å eksportere mer til utlandet gjennom dyre strømkabler. En slik energipolitikk vil ikke bare spare våre dyrebare naturområder, men også skape flere arbeidsplasser lokalt.
Rødt er det partiet som hele veien konsekvent har sagt nei til utbygging av naturødeleggende vindkraft og nei til bygging av flere utenlandskabler. Når jeg kommer på fylkestinget til høsten vil jeg jobbe for en tverrpolitisk enighet for at vi trenger en ny energipolitikk. Nei til mer naturødeleggende vindkraft for eksport og ja til satsing på energieffektivisering og småskala lokal energiproduksjon – i Trøndelag og resten av verden.
Som Hallgeir skriv, vil solenergi vera viktig i Afrikanske land, ikkje minst fordi det kan fungere så desentralisert.
Norske selskap, som Scatec Solar, investerer stort i fornybar energi, også i Afrika, men det ser dessverre ut til at det skjer utan omsyn til arealbruken, akkurat som i Noreg.
På lenka under det eit foto frå eit anlegg som Scatec Solar har sett opp i Rwanda, og for meg ser det ut til at det dekkar eit stort område med dyrkbar jord, mens hustaka rundt er utan solceller. Det skal ikkje mange slike anlegg til før det blir til skade for lokalbefolkninga og dyrking av mat.
Ein kunne i det minste ha løfte solcelleanlegget opp på styltar, og med litt opning mellom, slik at ein kunne dyrke jorda under.
Det bør bli stilt visse krav om miljø, landbruk etc frå Nordfund og andre for stønad til slike anlegg.
https://energiogklima.no/blogg/norways-renewables-exports-to-increase-8-fold-by-2030/?utm_source=Energi+og+Klima+og+Klimastiftelsens+e-postliste&utm_campaign=1e5b49992c-RSS_EMAIL_CAMPAIGN_NYHETSBREV&utm_medium=email&utm_term=0_95967e5ed6-1e5b49992c-521332753
Jeg tror at det er mye dyrkbar jord i Afrika.
Ellers vil ikke alltid det som ser ut som fin matjord være det du tror du ser.
Hva som er god matjord kan du ikke vite før du er på stedet eller har troverdige rapporter fra noen som er der eller var der.
Jeg tror at det skal veldig mange feilplasserte solceller til før mulighetene til matproduksjon skades i land i Afrika.
Jeg tror at første prioritet mange steder i Afrika bør være strøm nok til lokalbefolkningen.
Og da tror jeg at det er feil hvis strøm går til fordummingsindustrien og til store flatskjermer for å vise TV-underholdning og reklame for tobakk og alkohol.
Hei Mads. Er enig i dine innvendinger og det var heller ikke mitt poeng å si at alle prosjekter med solkraft i Afrika er gode. Jeg har mer tro på desentraliserte løsninger på hustak etc enn slike sentraliserte kraftverk som du refererer til i Rwanda, men som også Norge har innstallert i Mosambik.
Det er gledelig å se at enda flere advarer mot monsterindustriområdene.
Jeg velger å bruke det ordet for å protestere mot propaganda-ordene og tåkeleggingsordene fra den internasjonale vindkraft-lobbyen og fra internasjonal storkapital.
Monsterindustriområder i norsk natur er feil.