I går blei den høyreekstremistiske Jair Bolsonaro innsatt som president i Brasil. Samme dag kutter han økningen i minstelønna.
Under innsettelsestalen sin i går sa Jair Bolsonaro at man kunne merke av i kalenderen «dagen folket begynte å frigjøre seg fra sosialismen». Han refererte til de moderate sosialdemokratiske regjeringene til Lula da Silva og Dilma Rousseff som styrte Brasil til Dilma blei utsatt for et parlamentarisk kupp i 2016. Noe av det første Bolsonaro gjorde etter han inntok presidentstolen var å kutte i den årlige økninga i minstelønn.
LES OGSÅ: Fra 13 år med venstrestyre til fascistisk valgseier — hvordan kunne det gå så galt i Brasil?
I statsbudsjettet for 2019 var minstelønna satt til 1006 real per måned, noe som kuttes til 998 real — tilsvarende 2230 kroner med dagens kurs. Da Lula da Silva blei president i 2003 økte han minstelønna med 20 prosent til 240 real. Da han gikk av i slutten av 2010 var den på 545 real.
67 millioner brasilianere rammes av den moderate endringa av minstelønssatsen — 23 millioner minstepensjonister og 44 millioner som er i jobb.
Arbeiderrettigheter har vært under harde angrep etter tre år med høyresidas styre i Brasil, men minstelønna har fortsatt å øke i takt med inflasjon og i henhold til tidligere eksisterende lover. Nå frykter mange at dette vil være det første av mange angrep på Brasils mange fattige fra den nyinnsatte presidenten.
Lula da Silva presenterte seg sjøl som kandidat til presidentvalget seinhøstes i fjor, men blei nekta å stille på grunn av en korrupsjonsdom hvor han har blitt dømt til fengsel for å ha mottatt ei leilighet han aldri har vært i eller innehatt. Alle meningsmålinger tydet på en relativt enkel seier til Lula. En general fra den brasilianske hæren har innrømmet å ha trua dommerstanden i landet til å opprettholde fengslinga av Lula.
LES OGSÅ: Brasiliansk general innrømmer å ha trua dommere til å fengsle Lula da Silva
Jair Bolsonaro er en tidligere militæroffiser som fikk utdannelsen sin under Brasils brutale militærdiktatur. Han har gjentatte ganger hyllet diktaturet og tatt til orde for tortur. Han har også tatt til orde for å ta livet av en tidligere president, for å starte en borgerkrig med 30.000 omkomne etter hans egne beregninger. Han har uttrykt entusiasme for den chilenske diktatoren Augusto Pinochet, men mener han burde drept flere. Han ønsker å gi politiet carte blache til å drepe uten å bli stilt for retter. Politiet i Brasil drepte over 5000 mennesker i 2017.
Bolsonaro vil kombinere den autoritære politikken med en nyliberalistisk økonomisk politikk. Det er venta at Brasil står overfor omfattende privatiseringer i tida som kommer.