La kompetente veiledere vurdere hva som er som hensiktsmessig for å få folk i arbeid, ikke populistiske tiltak om arbeidsplikt for at politikere skal virke håndfaste.

Sosialarbeidere har høy kunnskap om hva som skaper og opprettholder sosiale problemer, og hva som bidrar til å løse dem. Om ledigmeldte får de arbeidsmarkedstiltakene de trenger for å komme i jobb er dessverre ikke basert på slik kunnskap. Arbeidssøkernes rett til faglige vurderinger av deres individuelle behov, overstyres av politiske bevilgninger og mer standardiserte tjenestepakker. Praksisen styres av hva det sittende Storting leser ut av tildelingsbrev fra departementene. Det er stort rom for å score poeng på populistiske utspill.

Vi har 107.000 ledige og neste års prognose er fortsatt over 100.000 arbeidsledige. Selv om ledigheten har gått ned, er det fortsatt alvorlig. I tillegg kommer skjult ledighet, og det er feil å kutte i tiltak. Likevel kutter Regjeringen midler til arbeidsmarkedstiltak med 340 millioner. Selv om det er ventet en økonomisk vekst neste år, er ikke arbeidsledigheten forventet å synke.

LES OGSÅ: NAV som virkemiddel for å skape det klassedelte samfunnet

NAV kunne hjulpet hvis regjering vil
Det er nå NAV kunne hatt mulighet til å hjelpe dem som fortsatt står utenfor arbeidslivet, dersom regjeringen hadde budsjettert med tilstrekkelige tiltaksmidler.

Arbeidsmarkedstjenester skal bidra til et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltagelse og lav ledighet.

Regjeringen påstår at de skal prioritere dem som står lengst fra arbeidslivet, de med behov for spesielt tilpasset innsats. Følgen er at NAVs fylkesavdelinger og lokalkontor presses på for å øke det man kaller «tiltaksproduksjon» overfor folk med sykdom, skade eller lyte, så de skal komme i arbeidsrettede tiltak i tillegg til medisinsk utredning og behandling. Slik budsjettering gjør ikke folk raskere friske. La kompetente veiledere vurdere hva som er som hensiktsmessig og nødvendig for den enkelte. Ikke bruk politiske føringer til å trumfe konkrete faglige vurderinger.

LES OGSÅ: På leting etter arbeid — NAV forsterker ulikhet

FO vil være premissleverandør
De som kunne dratt nytte av arbeidsrettede tiltak for å få jobb står i realiteten uten egnede tilbud, heriblant fremmedspråklige, ukvalifiserte og folk med for lange opphold i CV-ene sine. Det gjelder òg arbeidssøkere med kvalifikasjoner som ikke lengre er relevante i dagens arbeidsmarked.

Regjeringen burde tatt ansvar for å gi unge uten fullført videregående nye muligheter. Så burde de sikre at flere med nedsatt arbeidsevne får kompetansen som trengs for å komme i jobb, mener Arbeiderpartiet. – I stedet gjør de alt for å skyve ansvaret vekk,” sa stortingsrepresentant Arild Grande (Ap) til NRK 7. september 2018. Arbeiderpartiet foreslår å bruke 1,2 milliarder kroner på en kompetansereform i sitt alternative statsbudsjett.

«Når man jobber med å forebygge, løse og redusere sosiale problemer, må man samtidig bry seg om hvordan samfunnet henger i hop og hvordan velferdssystemet er bygd opp. «Sosionom» er å være politisk, tørre å si fra om strukturelle sammenhenger og hva som kan være hjelpsomme tiltak.» (Kathrine Haugland Martinsen, Frifagbevegelse 11.10.2018)

Som profesjonsforbund søker FO å være på banen som premissleverandør, dersom NAV skal få på plass de faglig virksomme metodene som løser sosiale problemer. Som samfunnsaktør, aksepterer ikke FO individualiseringen av strukturelle problemer. Arbeidslinja gir stadig strengere formulerte krav om arbeid og aktivitet for dem som mottar ytelser eller tjenester fra NAV, uten at rettigheter og bevilgninger til tiltak samsvarer med jobbsøkernes individuelle og reelle behov for hjelp til å komme i ordinært arbeid.

LES OGSÅ: NAV — for velferdsprofitører eller de som trenger det?

Aktivitetskrav uten verdi
For
de fleste NAV-kontor har ikke mer uttalte aktivitetskrav noen praktisk verdi. Det har vært anledning til å stille vilkår for sosialhjelpsytelser lenge. Regjeringens nye innspill er å sparke inn åpne dører for å kunne framstille seg selv som mer håndfaste.  Man har «alltid» tilbudt arbeidsrettet aktivitet til dem som kan nyttiggjøre seg dette, ut fra faglige vurderinger av den enkeltes muligheter og behov. Det vi har manglet i verktøykassa er høyere grad av rett til virksomme tiltak. Det er fortsatt ikke på plass. Så lenge arbeidsmarkedstiltakene avhenger av de til enhver tid sittende politikeres bevilgninger uteblir også fagligheten i vurderingen av den enkelte arbeidsledige sine behov for bistand.

Per dags dato vil dette si at ordinære arbeidssøkere og personer med behov for situasjonsbestemt innsats fra NAV blir konservert i passivitet. De er utestengt fra tiltak de kunne dratt nytte av for å komme i arbeid. Politiske bevilgninger overstyrer deres rett til rett hjelp til rett tid.

Stol på fagarbeiderne
Om midlene som brukes av NAV skal ha ønsket effekt må vi basere praksisen på kunnskap om hvilke arbeidsmåter som virker, og stole på de faglige vurderingene til de ansatte som er skolert i dette. Regjeringen kan ikke vedta hvem og hvor mange som kan nyttiggjøre seg ulike former for tiltak ved å sette måltall eller snu på budsjettet.

Faget sosialt arbeid har blitt borte fra lovgivningen. Sosiale tjenester har blitt til omsorgstjenester i den nye Helse- og omsorgstjenesteloven, og økonomiske stønader er flyttet til Lov om sosiale tjenester i NAV. Sosialarbeiderne i NAV har blitt redusert til «veiledere», og sosionomene har blitt forvaltere.

FO jobber for at sosionomene får tilbake en grunnleggende respekt som yrkesgruppe, og ikke lar kompetansen deres bli usynlig. FO jobber for å ivareta brukernes behov for riktige tjenester til rett tid. Kan FO få utfordre regjeringen, og be om å få sosionomisere arbeidsmarkedet, og få flest mulig i nyttig aktivitet?

Lisbeth Berntsen Grandalen er fylkesleder for Fellesorganisasjonen Oppland.