Norsk Hydro har forurenset drikkevannet til lokalbefolkningen i Barcarena i Brasil. Nå ønsker det norskeide selskapet å fordrive folk fra landområdene sine.
— Selskapet kjører over alle oss her i Tauá. Hydro vektlegger at området er et naturreservat, men likevel har de bygget svære avfallsdeponier på det. De forurenser vannet og miljøet vårt. De vil ha jorda som tilhører oss, jorda vi arbeider, planter og skaper på. Denne jorda eier ikke Hydro, for her har det bodd familier i mer enn 40 år, sier Midian Ribeiro.
Hun bor i lokalsamfunnet Tauá som ligger bare noen hundre meter fra verdens største aluminiumsraffineri, Alunorte. Menneskene som bor i Tauá er etterkommere av fiskere, jegere og bønder. I februar ble den livsviktige elva som går gjennom territoriet deres forurenset, i likhet med drikkevannet til mange andre i Barcarena. Norsk Hydro står som ansvarlige for utslippene fra Alunorte-anlegget.
LES OGSÅ: 13 år med venstrestyre til fascistisk valgseier — hvordan kunne det gå så galt i Brasil?
Forlengelse av militærdiktaturets brutalitet?
Under militærdiktaturet i Brasil, i 1982, ble Tauás befolkning kastet ut fra sine tradisjonelle territorier. Store industriprosjekter skulle igangsettes, protestene fra Tauás-familier ble ignorert og kun de færreste fikk noe form for kompensasjon. Tauá-området ble solgt til det statlige selskapet Vale do Rio Doce, som da eide Alunorte-anlegget. Etter utkastelsen av lokalbefolkningen og salget av området ble det bestemt at deler av dette territoriet skulle betegnes som naturreservat. Det statlige selskapet investerte ikke ett øre i bevaring av det nye naturreservatet, og det eneste som foregikk der var ulovlig hogst av skog.
Fordi Brasils grunnlov sier at «jord som ikke oppfyller sin sosiale funksjon skal kunne bli ekspropriert av staten og brukes til jordreform», valgte mange av familiene som ble kastet ut fra Tauá, og deres etterkommere, å returnere dit i 2016. De ønsket å kunne leve av jorda si igjen. Norsk Hydro hadde blitt hovedeier av Alunorte-anlegget i 2010, og selv om selskapet påpekte viktigheten av god kommunikasjon og samarbeid med lokalbefolkningen, strider dette med hvordan de ulike lokalsamfunnene oppfatter selskapet. I februar 2017 gikk Hydro til søksmål mot Tauá-befolkningen fordi de mente området tilhørte selskapet. Selskapet har papirer som støtter dette kravet, mens den tradisjonelle befolkningen har bevis på at de har bodd her i mange generasjoner.
LES OGSÅ: Fred nok i Colombia for norsk næringsliv
The Hydro Way
Etter store utslipp i 2009 og 2018 har Norsk Hydro fått over 6000 søksmål mot seg, i tillegg til at de har nektet å betale boten de ble pålagt for utslippet i 2009. Fremfor å lytte til lokalsamfunnenes krav om å rense elva slik at den ikke påfører helseskader, har Hydro selv bagatellisert forurensningene og presset på for å sette i gang full produksjon igjen. Nå ønsker selskapet å kaste ut Tauás befolkning som stikker kjepper i hjulene for Hydros planer om utvidet drift. Rett ved Tauá ligger nemlig rødslamdeponi DRS2, som Hydro har fått tillatelse til å bygge, men ikke bruke.
Hydros etiske profil, «The Hydro Way», hevder å vektlegge respekt for mennesker, miljø og sikkerhet, men deres opptreden i Barcarena viser at profitt trumfer tradisjonelle folks rett til medbestemmelse og rett til landområder. Fordi den norske stat eier 34,26 prosent av aksjene i Norsk Hydro, er staten medansvarlige for selskapets drift og den eventuelle utkastelsen av Tauás befolkning. Dette er noe den norske stat må ta ansvar for å rydde opp.
LES OGSÅ: Hva er valget verdt? Brasiliansk demokrati under angrep
Norges dobbeltmoral
Norge var det første landet som ratifiserte ILO-konvensjon 169, som trådte i kraft i 1990. På regjeringen sine nettsider står det at «Norge skal være en pådriver i det internasjonale arbeidet for å sikre beskyttelse og fremme av urfolks rettigheter og bedre urfolks levekår verden over». Bildet Norge skaper av seg selv kolliderer med virkeligheten i Barcarena. Ifølge ILO-konvensjon 169 skal lokalbefolkningen bli konsultert ved utviklingsprosjekter, og deres tradisjonelle territorier skal anerkjennes. Som deleier i Norsk Hydro har den norske staten ansvar for at konvensjonen opprettholdes.
De politiske partiene på Stortinget og regjeringen må ta grep om Hydro sin virksomhet i Barcarena. Hvis Norge fortsatt ønsker å være et foregangsland for å ta urfolk og tradisjonelle folks rettigheter på alvor, må de også ta ansvar utenfor Norges grenser. Tauáfolkets rett til sine tradisjonelle områder, der de har fisket, dyrket og jaktet i generasjoner, bør trumfe Hydros og Norges higen etter økt profitt.
Du kan se hele NRKs dokumentar ved å følge denne lenken. Midian Ribeiro er nå i Norge som gjest av Latin-Amerikagruppene fra til 17. dessember.