Påtroppende justisminister Sergio Moro vil benåde sin kommende kollega og stabsjef Onyx Lorenzonis kriminelle virksomhet. Moro er dommeren som fikk eks-president Lula da Silva fengslet og banet slik veien for Jair Bolsonaros valgseier.
Sergio Moro er den brasilianske dommeren som de siste årene har stått i spissen for en rekke korrupsjonssaker i brasiliansk politikk. Tidlig kom anklagene mot ham og andre i rettsapparatet for å ha en politisk agenda, noe som blei kontant avvist.
De to største sakene, Lava Jato og Mensalão, rammet begge over hele den politiske skalaen, men det sosialdemokratiske regjeringspartiet Partido dos Trabalhadores (PT — Arbeiderpartiet) blei spesielt hardt ramma.
De tidligere korrupsjonssakene var det få som betvilte ekteheten av, men da det brasilianske rettssystemet ikke gjorde noe da president Dilma Rousseff blei avsatt i en riksrettssak i 2016 for en forseelse man ikke kan stille presidenten til riksrett for, var det flere som satte rettssystemets og de siste års saker i sammenheng med en påstått kampanje mot PT. Mistankene blei ytterligere forsterka da tidligere president Lula da Silva — også han fra PT — blei dømt for å ha mottatt ei leilighet fra en entreprenør som bestikkelse. I dommen legges det vekt på at det ikke finnes beviser for at Lula har vært i eller noensinne har disponert leiligheta.
Lula var ment å stille til presidentvalget denne høsten og tallrike meningsmålinger tyder på at han ville vunnet lett, det sjøl etter at han var dømt og fengsla for korrupsjon. Sergio Moro avbrøyt ferien sin for å annullere en kjennelse av en annen dommer som midlertidig ville frigjort Lula da Silva, og det brasilianske militæret trua dommerne kvelden før høyesterettskjennelsen mot Lula med militær intervensjon i tilfelle frifinnelse. Eks-presidentens dom blei da opprettholdt med seks mot fem stemmer.
Jair Bolsonaro, den høyreekstreme politikeren som vant presidentvalget i oktober, kjørte en kampanje med hyllest av militærdiktaturet og tortur, lovnader om politisk forfølgelse av venstresida, i tillegg til lov og orden gjennom militarisering og straffefrihet for politiet og antikorrupsjon. Bolsonaro vil ta over presidentembetet 1. januar 2019.
Under valgkampen blei Bolsonaros meritter med hensyn til antikorrupsjon trukket i tvil da han er valgt inn for et parti med hvor flere representanter har sitt på rullebladet. Nå når en av hans første ansettelser kommer, er det en mann som har mottatt minst 100.000 brasilianske real i ulovlige valgkampmidler, 225.000 kroner.
Onyx Lorenzoni har innrømmet å ha mottatt 100.000 real i ulovlige valgkampmidler. Sergio Moro framstilte seg sjøl som en kompromissløs og prinsippfast korrupsjonsjeger da korrupsjonssakene rullet. Avgjørelsen om å gå rett fra stillinga som dommer til posten som justisminister har i seg sjøl høsta mye kritikk da flere mener det undergraver rettsapparatet som en uavhengig institusjon. Det forsterker mistankene om at korrupsjonssakene som Moro har kjørt mot PT har hatt politiske motiver, i tillegg til at anklagerne hevder han har gjort det for egen vinning. Nå har Moro foreslått den såkalte lei Onyx Lorenzoni, Lorenzoni-loven, som skal frikjenne politikere som har mottatt ulovlige midler såfremt de har uttrykt anger.
Ifølge Rede Brasil Atual har Moro uttrykt beundring for Lorenzoni og mener at «han har allerede innrømmet feilen, bedt om unnskyldning og tatt de nødvendige forsyn».
Lorenzoni har også gjort seg bemerka i Norge da han mente at nordmenn hadde mye lære av Brasil når det kom til bevaring av skog. Det regnes som kontroversielt spesielt med tanke på at Bolsonaro har sagt at han vil fjerne alle reservater for urbefolkning og lovet å legge til rette for næringsaktivitet i regnskogsområder.