For 27. gang på rad vil FN for oppheving av USAs sanksjoner mot Cuba. Sanksjonene har enorme kostnader for kubanere, økonomisk og når det kommer til liv og helse.
I dag (31.10.2018) vil FNs generalforsamling igjen stemme over resolusjonen 72/4 med tittelen «nødvendighet for å avslutte den økonomiske, kommersielle og finansielle blokaden påført av USA mot Cuba» for 27. gang. I 2017 stemte 191 medlemsland i FN for å avvikle blokaden, mens USA og Israel som vanlig var de to eneste landene som stemte mot og samme resultat vil nok gjenta seg i dag. Blokaden omtales av mange som «det lengste folkemordet» i verden, og FNs tidligere generalsekretær Ban Ki-moon, har kalt blokaden for «det mest urettferdige, alvorlige og langvarige system» av sanksjoner som noen gang har blitt ført mot et land.
Enorme kostnader for Cuba
Cuba har sendt sin årlige rapport til FNs generalforsamling i forkant av deres beslutning om å avslutte USAs blokade. Økonomiske beregninger viser at blokaden hittil har kostet det kubanske samfunnet mer enn 134,5 milliarder dollar. Bare mellom april 2017 og mars 2018 var kostnaden på hele 4,3 milliarder dollar.
Dette påvirker menneskers livskvalitet direkte, den nasjonale utviklingen, finansielle transaksjoner, bank- og kredittoverføringer og forbyr andre land til å drive handel med øya. Når du leser dette står faktisk mange kubanere i dette sekundet, inkludert barn, uten å kunne få tak i de livsviktige kreftmedisinene deres på grunn av de betydelige begrensningene som blokaden medfører. Denne politikken USA har ført og fremdeles fører mot Cuba kan ikke bare ses og forstås som en blokade med politisk motiv, da dette først og fremst er et folkemord satt i system. Trump-administrasjonen har reservert tilbake mye av framskrittene Obama-administrasjon fikk igjennom som en del av normaliseringsforholdet og innført nye tiltak, og til og med innstrammet en del av sanksjonene ytterligere.
Blokaden ble innført under president John F. Kennedy den 7. februar 1962, i et forsøk på å ta knekken på Fidel Castros revolusjon fra innsiden gjennom ekstreme økonomiske vanskeligheter. Nå, snart 60 år etter, viser blokaden fremdeles sin ineffektive påvirkning, til tross at en samlet FN og de internasjonale gruppene fordømmer dette sterkt og som en krigshandling, og et brudd på menneskerettighetene i henhold til konvensjonen for forebygging og straff for folkemordskriminalitet, som ble godkjent av FNs generalforsamling i 1948.
Et folkemord satt i system
Blokaden viser sin negative effekt på alle deler av Cubas sosioøkonomiske liv og er mest tydelig mot landets helsevesen som både er gratis for alle kubanere, og regnes for å være det beste på hele det amerikanske kontinentet. Blokaden er så hjerteløs at den i tillegg til sine begrensninger også setter store hindringer for å at Cuba kan kjøpe råvarer og medisiner fra andre land.
Et godt eksempel er INOR, som er en spesialisert medisinsk institusjon og behandler kompliserte krefttilfeller. Det kreves ofte nye medisiner, kirurgisk teknologi og utstyr som blokaden gjør det umulig å få tak i.
«Blokaden påvirker oss direkte i behandlingen av kreftpasienter i landet og teknologi fra USA er svært avansert. Under Obamas siste måneder hadde vi kontakt med en del selskaper i USA som viste ønske for å selge oss utstyr og medisiner» sier Dr. Erasmo Gómez, medisinsk direktør i INOR.
Etter at Trump overtok presidentkontoret har alt det man nærmest har oppnådd under normaliseringsprosessen med Obama blitt reservert.
Gómez har utviklet et program for å redde bena til mange barn som lider av benkreft ved å implantere proteser som en erstatning for de slitte bena. Denne teknologien er produsert i USA og Europa, og deres selskaper som faktisk uttrykker ønske om å selge disse protesene til Cuba, risikerer å bli bøtelagt med millioner av dollar fordi de inneholder deler som er produsert i USA.
«Resultatet er at vi må amputere bena til disse barna, fordi farmasøytiske selskaper som har dette produktet, ikke kan selge det til noe kubansk selskap eller sykehus,» avslutter han.
Virksomheter, investorer og banker har lenge uttrykt et sterkt ønske om å samarbeide med og investere på Cuba, men her er blokaden igjen et absolutt hinder. Et godt relevant eksempel er et asiatisk firma, som signerte en avtale med kubanske myndigheter baserte på levering av teknisk utstyr til Cubas internett- og telekommunikasjon. De har endt opp med å bli bøtelagt på nærmere 1,19 milliarder og har resultert i at firmaet har stoppet sitt salg til Cuba imot sin vilje.
Kubanerne har troen på sin revolusjon
Blokadens formål er og har alltid vært å kvele revolusjonen og få den kubanske befolkningen til å vende ryggen. Til tross for alle de angrepene USA og deres medløpere har påført og fremdeles påfører Cuba, har historien vist oss at det kubanske folket er revolusjonært og vil aldri igjen akseptere å bli et protektorat igjen. Historien har vist oss at Cuba aldri avstår fra sine prinsipper- og med sin sosialistiske revolusjon ledet av Fidel Castro har Cuba oppnådd mål og suksesser som resten av verden fremdeles beundrer. Spesielt innenfor helse, utdanning og sosiale rettigheter som ligger på et nivå som er helt unikt i latinamerikansk forstand.
Millioner av cubanere som en gang var bortglemt og levde uverdige liv er de som er de fremste forsvarere av revolusjonen, fordi det er gjennom revolusjonen de har endelig fått makten til å kunne påvirke det landet de lever i, og følelsen av å være en verdig borger uansett hva deres bakgrunn måtte være sitter trygt hos hver enkelt. Analfabetismen er utryddet og rasismen desimert, helse og utdanningssystemet er på verdensnivå og ikke et eneste barn bor lengre på gata.
Videre lesning:
Donald Trump Extends Economic Blockade against Cuba
‘Genocidal’ US Blockade Has Cost Cuba US$134 Billion
U.S. trade embargo a blow to Cuban healthcare
US Blockade Against Cuba is ‘Unjust’: World Health Organization