Etter at regjeringa skrota den norske basepolitikken frå 1949 fryktar vi at det er atompolitikken som no står for tur.
Det amerikanske atomdrivne hangarskipet Harry S. Truman deltek i den store NATO øvinga, Trident Juncture. Skipet har 90 fly og 6000 soldatar ombord og dermed er det totale tal på soldatar som deltek i krigs øvinga oppe 51 000.
Hangarskipet vil operere langs heile kysten heilt opp til Tromsø. Skipet har to atomreaktorar ombord og er av ein storleik som ikkje er vanleg kost i norske farvatn. Det er sjølvsagt her for å gje ekstra musklar til den frå før gigantiske militærøvinga, Trident Juncture. Ei øving som er ein del av NATO si opprusting i nordområda. Mottoet som Harry S. Truman nyttar er det tidstypiske «Give ’em hell».
Les også: «Northern Screen» – US marines egen øvelse i Troms
Det er sjølvsagt ikkje uproblematisk at hangarskipet nå opererer i våre farvatn. Den har forsura eit allereie kjølig forhold mellom Norge og Russland. Talsperson for det russiske utanriksdepartementet, Maria Zakharova, ser øvinga som «et brudd på det langvarige gode vennskap som ble grunnlagt av den norske regjering under den kalde krigen. Oslo har lagt opp til en militarisering av de nordlige breddegrader uten sidestykke». (Telegrambyrået Tass 2/10 – 18).
Dette er klare ord og vi kan godt forstå uroa.
Stadig er det folk som er av den oppfatning at denne store NATO-øvinga går utan at atomvåpen inngår i konseptet. Har Harry S. Truman kryssa Atlanterhavet utan å vere ladd? Det skjer aldri.
Hangarskip har taktiske atomvåpen ombord og er ofte eskortert av ubåtar som er oppsett med kjernefysiske rakettar.
Les også: Nabovarsel: Trident Juncture
Norge har sidan 1975 hatt forbod mot fartøy med kjernevåpen i norske farvatn. Dette kom som eit tillegg til det generelle forbodet mot atomvåpen på norsk jord i fredstid som blei vedteke i 1960. Men norske styresmakter gjer ingenting for fysisk å kontrollere at USA og NATO etterlever desse påboda. Kven har i så fall vore ombord i Harry S. Truman for kontroll?
Og vi må ikkje vere naive. NATO har ei doktrine om «first use» som inneber at man vil bruke retten til å bruke atomvåpen utan at motstandar har gjort det. Og som NATO-medlem er vi også bundne av dette. For NATO er atomvåpen ein viktig del av strategien. Norge har heller ikkje løfta ein finger for å kontrollere om dei blir ein del av øvinga.
Det er ikkje nok å gøyme seg bak at alliansen bør vere kjent med norske lover. Vi veit at USA prinsipielt vegrar seg for å oppgje at deira krigsskip har atomvåpen ombord. Og vi vil minne om NATO si forsvarsdoktrine: «kjernevåpen er en sentral komponent i NATOs evne til avskrekking…så lenge kjernevåpen eksisterer kommer NATO til å bli en kjernefysisk allianse»
Les også: Nato-opprustinga av Norden øker faren for krig
Det er fleire naudsynte spørsmål som bør bli reist. Vi fryktar at etter at den norske basepolitikken frå 1949 er skrota så er det atompolitikken som står for tur. Men for å hindre det så må vi stille krav til våre politiske og militære styresmakter at dei gjer jobben sin og følgjer opp norske lover og reglar.
Og ikkje som nå, når dei blir konfrontert med ubehagelege ting så lever dei etter regelen: «Når argumentet sviktar – hev røysta».
Hvordan er det så under havoverflaten? Vi må regne med at det utenfor kysten av Norge hele tiden befinner seg amerikanske ubåter med atomvåpen ombord. USA trenger trolig ikke å anlegge utskytingsramper for raketter med atomvåpen på norsk landjord, da disse ubåter kan brukes isteden. Dette forklarer hvorfor den norske regjering ikke kunne tilslutte seg oppropet om forbud mot atomvåpen i og med at atomvåpen allerede (i all hemmelighet) finnes i norske havområder.
Det kan se ut som USA i sin tid hadde planer om å slippe atombomber over Finnmark ved en invasjon fra Sovjetunionen. Samme plan gjelder kanskje fremdeles i dag?
Dette viser at Finnmark potensielt kan bli en atomslagmark ved en storkrig mellom USA og Russland.
https://www.nordlys.no/usa-skulle-slippe-atombomber-over-finnmark/s/5-34-81228