Mens teknologigigantene håver inn penger på å selge ditt privatliv fungerer de som tidenes beste informasjonssamlere for etterretningstjenester. Både staten og kapitalen har interesser i at de massive overgrepene på personvernet fortsetter.
Det har blitt sagt at Facebook vet mer om deg enn hva du vet sjøl. Det samme gjelder andre teknologigiganter som Google, Yahoo, Microsoft og Apple. Noen av dem selger deg produkter, andre bare annonser basert på informasjonen de har om oss. De tjener gode penger på dette. Svært gode penger. Ifølge Forbes er Apple det største selskapet i verden når det kommer til deres markedsverdi. Google-eieren Alphabet er tredje størst, Microsoft nummer fire, med Facebook på plassen etter.
LES OGSÅ: 6 argumenter mot masseovervåkning
Ditt liv til NSA
Hvor du er til enhver tid, hvem du snakker med, hva du sier, hvilken pizza du liker, hvilken politiker du hater, om du er nevrotisk eller lett påvirkelig, hva som får deg til å gråte, hva som gjør deg sint, hva du driter i og hva du bruker pengene dine på. Jo mer de vet om deg, jo mer vet de om hvordan du kan manipuleres og jo mer kan de tjene på deg. Dette er gull verdt for annonsører, men de er ikke de eneste som vil ha denne informasjonen.
I 2013 kom en av de viktigste varslene noensinne. Edward Snowden lekket store mengder dokumenter fra National Security Agency (NSA), den aller største av de mange etatene i USA som driver med overvåkning. Det jeg mener er kjernen av avsløringene som følge av Snowdens varsling er om NSA-programmet Prism. Det gir ifølge de lekkede filene adgang til «materiale inkludert søkehistorie, innholdet i eposter, filoverføringer og chatter». I tillegg har vi den såkalte metadataen. Hvor du er, hvilket nettverk du er på, hvem du kommuniserer med, hvem de kommuniserer med, hvem du ringer til, hvem som ringer til deg.
Informasjonen du gir til telefonen, datamaskinen og nettbrettet ditt, til Facebook, Google og Microsoft, det er også tilgjengelig for NSA. Også den norske e-tjenesten skal kunne overvåke nordmenns telefonsamtaler og sosiale medier-bruk, ifølge en NRK-reportasje.
LES OGSÅ av Joakim Møllersen: Snowden, servilitet og suverenitet
Massive menneskerettighetsbrudd
«Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse», står det i Menneskerettighetserklæringens artikkel 12. «Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.» Personvernet er også garantert gjennom en rekke nasjonale lover i alle land som kaller seg rettsstater.
Men sjølve forretningsmodellen til teknologigigantene er jo nettopp å rive dette personvernet i fillebiter, hver dag, hvert sekund, for så mange mennesker som overhode mulig. Forsøkene på å stagge disse kontinuerlige og grove lov- og menneskerettighetsbruddene fra nasjonalstatenes side har i beste fall vært mangelfulle. Det synes ikke å være noe særlig interesse for å stoppe det.
Hvorfor skulle det stoppe?
Og hvorfor skulle det egentlig det? Overvåkning og etterretning har alltid vært sentralt i alle statsmakters virke. Hemmelige tjenester, overvåkningspoliti og etterretningetater. De er alle vært en del av nasjonalstatenes gjøren og laden. I Norge leser vi fremdeles skrekkhistorier om hvordan det østtyske Stasi grov seg inn i folks liv. Hvordan KGB lyttet på telefoner og åpna brev. Hvordan mistenkte fiender av staten fikk sitt privatliv forvitret og sine muligheter oppsmuldret.
Jeg skal ikke sette likhetstegn Norge og Sovjet eller PST og Stasi, men vi har faktisk ei lang og stygg overvåkningshistorie i dette landet som ikke bør kalles for noe annet enn det der er, en politisk forfølgelse av venstresida. Min egen familie er blant de som har falt offer for disse overgrepene og jeg har sjøl utallige barndomsminner av telefonovervåkning. Etter årtier med det faren min beskriver som trakassering fant de sjølsagt ingenting. Ikke på meg, ikke på søsknene mine, ikke på foreldrene mine, ikke på onkler og tanter og heller ikke på bestemor eller bestefar. Det samme gjelder for et sekssifret antall andre på den norske venstresida. Men mange liv blei ødelagt, folk utsatt for yrkesforbud, eller berufsverbot som man kaller det om man vil ha et mer totalitær klang over det.
Lundkommunisjonen kartla den systematisk, ulovlige, politiske overvåkninga og klassifiserte den som nettopp det. Den gjorde det kun for Politiets Overvåkningstjenestes (dagens PST) overgrep. Ikke Ap/LOs, ikke den militære etterretninga. Lundkommisjonen kunne ikke gå helt fram til samtidige hendelser. Ikke fordi overvåkninga hadde opphørt, men på grunn av «rikets sikkerhet». Det samme blei brukt som begrunnelse for å bruke korrekturlakk på store deler av bestefars mappe. Det samme blei også brukt som begrunnelse for forfølgelsen helt fra starten.
LES OGSÅ: Til Fredrik Mellem: Ei delvis personlig historie om antikommunisme
«Fiender av staten»
PST vier fremdeles «venstreekstremisme» plass i sine årlige rapporter. Folk som meg må fremdeles regne med å bli kalt venstreekstremister for vårt engasjement for arbeideres rettigheter, menneskelig likeverd, mot krig og for et mer demokratisk samfunn.
Forgjengeren min som redaktør i Radikal Portal er en av de på venstresida som har fått det bekrefta at han har blitt utsatt for politisk overvåkning relativt nylig. Det er ingen grunn til å tro at det plutselig stoppa med ham. USA har drevet med overvåkning av fredsbevegelsen i Norge, tilsynelatende med den norske statens velsignelse, om ikke hjelp.
Stater vil alltid ha noen de definerer som sine fiender, også folk som driver med fullstendig lovlig politisk virksomhet. Disse vil utsettes for overvåkning. Uansett hvor mye grunnloven baserer seg på menneskerettighetene, rettsstatsprinsipper og individets frihet er det ingenting som tyder på at statsapparatet som helhet har hatt det i sin interesse å beskytte enkeltmennesket i så stor grad at det ikke kan regne med å bli forfulgt av den samme staten som har proklamert at den vil være garantist for vedkommendes rettigheter.
Sjøl om stater alltid har gjort sitt ytterste for at overvåkninga skal holdes skjult og hemmelig er meg det bekjent ingen land — og her snakker vi om de vi med rette må si at i aller størst grad har garantert for sine innbyggeres frihet, sammenlignet med andre — som ikke har drevet med omfattende og illegitim overvåkning av venstresida. Sverige, Danmark, Tyskland og så videre.
Bare for å ha det klart, det finnes legitime grunner til overvåkning og den illegitime har rammet mange andre enn venstresida, sjøl om vi har blitt spesielt hardt ramma i Vesten.
Et offentlig-privat samarbeid
Med dette i bakhodet, hvorfor skulle så statene slå ned på teknologigigantene? Per i dag driver verdens største selskaper ei informasjonsinnsamling som etterretningstjenestene bare kunne drømme om for et tiår tilbake. Mens Facebook og Google har funnet en massiv kilde til profitt i å selge ditt privatliv til høystbydende, har verdens kontrollapparater funnet et vell av informasjon om nærmest hvem som helst. At militæret, politiet og de forskjellige overvåkningsetatene er mektige i enhver stat er ingen hemmelighet. Dette kombinert med politikeres generelle uvitenhet både om overvåkning og personvern, autoritetstro, kombinert med selskapenes massive lobbyvirksomhet og økonomiske pressmidler gjør at masseovervåkninga kan fortsette.
Det er et offentlig-privat samarbeid. Uoffisielt naturligvis.
I forhandlinger til nye handelsavtaler behandles personopplysninger som handelsvarer, ikke som rettigheter. Denne kapitalens jakt på profitt i en verden med lavere vekst og statenes higen etter kontroll i samfunn preget av mer uro og misnøye er en mikstur som ville fått George Orwell til å gyse. På flere punkter overgår innsynet i den enkeltes privatliv forfatterens dystopi i klassikeren 1984.
Men kapitalens profittbehov skal ikke trumfe vårt privatliv. Ei heller skal staten kunne behandle oss alle som mistenkte eller som sine fiender. Det innbyggerne som skal kontrollere staten, ikke motsatt. Sjøl om disse opplysningene i dag ikke brukes til aktivt å undertrykke store grupper, kan de det i morgen.
Privatlivet er en grunnleggende menneskerettighet. Når det står for fall trues også andre friheter. Det er på tide vi tar det tilbake!
Fredag 12/10 arrangerer Radikal Portal møtet Cambridge Analytica: Staten storkapitalen og overvåkning på Globaliseringskonferansen. Møtet starter 14:00 i Hallen 3 på DOGA i Oslo.