Når skal mennesker som Sumaya få delta i den offentlige debatten uten at noen forteller henne at hun skal komme seg hjem? Og hvordan skal vi få frem de friske gode stemmene fra disse miljøene når de ser hvordan hun blir møtt?
Jeg bruker tid på å tenke på de unge i samfunnet vårt i dag, hvordan de reagerer på stemningen i sosiale medier – hvordan de blir tatt i mot.
Sumaya Jirde Ali er en som stikker nesen ut innimellom, selv er jeg ikke alltid enig i det hun sier – men merker meg at når hun sier noe kommer det angrep fra alle sider. En 21 år gammel kvinne som ikke blir møtt med kritikk på det hun sier, NEI – hun blir fortalt hun skal komme seg hjem. Hjem, hvor da, tenker jeg – og tenker enda litt på de unge i dag og hvordan vi behandler dem.
Jeg lurer på hva med statsborgerskap er det enkelte ikke forstår? Når skal mennesker som Sumaya få delta i den offentlige debatten uten at noen forteller henne at hun skal komme seg hjem? Og hvordan skal vi få frem de friske gode stemmene fra disse miljøene når de ser hvordan hun blir møtt?
LES OGSÅ: Forfølgernes venn — ofrenes fiende
Jeg kjenner avsky i meg når jeg leser kommentarfeltene rundt omkring hvor Sumaya blir tatt opp. Det er forsvinnende få som har noe å si om det hun sier, de fleste angriper henne som person. De tar hudfargen hennes, opprinnelseslandet hennes, klærne hennes – hva er dette? Hun er 21 år, hva har hun gjort for å fortjene alt dette? Det er godt voksne mennesker som sitter bak skjermene sine og spyr ut dritt. Dette kommer fra miljøer som sier de ønsker dialog og integrering på samme premisser som alle andre i norge, men hva gjør de egentlig for å skape en dialog, hva gjør de for å fremme premissene for en god integrering?
Hva er hensikten? Hvor er det konstruktive? Hvor er respekten for våre medmennesker?
Det blir noe svinsk over voksne mennesker som roper høyt om ytringsfrihet, men som ikke klarer gi den samme retten til andre. Ironien slår mot meg som et brunt teppe.