Journalisten som ingen kunne målbinde

Anna Politkovskaja kunne ikke målbindes, derfor fant noen ut at hun måtte dø. Tolv etter hun ble drept tjener hun som inspirasjon i kampen for demokrati og menneskerettigheter i Russland.

I dag er en spesiell dag for forkjempere for menneskerettigheter og ytringsfrihet i Russland. I dag hedres minnet til Anna Politkovskaja, en uredd journalist som mer enn noen andre bidro til å kaste lys over den urettferdigheten, og bruddene på menneskerettighetene, som foregikk i Tsjetsjenia i hennes levetid. Brutaliteten lever fremdeles i verste velgående i Tsjetsjenia, såvel som i Dagestan, og i Nord-Kaukasus mer generelt. Vi vet at spesielt lhbt-personer lever utrygt i denne regionen.

Avisen som har vært fremst i rekken når det gjelder avsløringen av disse overgrepene er Novaja Gazeta. Dette er avisen Politkovskaja arbeidet for fra 1999 til 2006, det året hun ble skutt og drept utenfor sin egen leilighet i Moskva. Datoen var 7. oktober. Hvis hun hadde fått leve hadde hun fylt 60 år i dag.
Som korrespondent dro hun ofte til Tsjetsjenia, både i årene 1999-2000, da kampene pågikk for fullt under den andre Tsjetsjenia-krigen, og senere (krigen var formelt over i 2009). Da hun var der bidro hun også blant annet til å redde 22 mennesker ut fra et eldresenter i Groznyj, og få dem bosatt i andre steder i Russland. Dette reflekterer det andre aspektet Politkovskaja er kjent for, ved siden av sitt journalistiske arbeid. Hun var en ihuga menneskerettighetsforkjemper i et land der slik aktivitet forbindes med både betydelige praktiske vanskeligheter og stor risiko for eget liv og helse, som jo også hennes egen død er et tragisk eksempel på. Her bør også nevnes at hun hjalp mødrene til døde soldater med å få den oppreisningen de hadde krav på, og bidro til å avsløre omfattende korrupsjon i det russiske militærvesenet.

Om det var hennes arbeid som journalist, eller hennes ry som menneskerettighetsforkjemper, som var utslagsgivende er usikkert, men da Dubrovka-teateret i Moskva ble åsted for gisseldrama 23.-26. oktober 2002 (kjent som Nord-Ost-tragedien), var Politkovskaja den eneste personen gisseltakerne fant det verdt å lytte til. Hun gjorde da også sitt ytterste for at situasjonen kunne løses på best mulig vis. Det er vanskelig å si hva som ville skjedd dersom hun hadde fått mer tid til å snakke med terroristene, men episoden endte i alle fall med at det ble sluppet inn gass, teatret ble inntatt av russiske spesialstyrker og anslagsvis 130 mennesker mistet livet. Novaja Gazeta er overbevist om at dette var unødvendige tap av menneskeliv.

Siden Anna Politkovskaja ble myrdet i 2006 har Lom-Ali Gajtukajev og Rustam Makhmudov blitt dømt til livsvarig fengsel, brødrene Ibrahim og Dzjabrail Makhmudov har blitt dømt til 12-14 år, men saken regnes fremdeles som uoppklart. Det foreligger, selvfølgelig, en del spekulasjoner om hvordan ting egentlig har gått for seg. Politkovskaja var en frittalende kritiker både av makthaverne i Tsjetsjenia (deriblant Kadyrovs skrekkvelde) og Putins regime i Russland (hennes bok Putins Russland foreligger på norsk), så flere kommentatorer og analytikere vil ha det til at denne saken går helt til topps, i Kreml. Det er en rimelig antakelse at hennes journalistiske virksomhet var den utløsende grunnen til at noen ønsket henne død, og medvirkning (eller i hvert fall aksept) fra øverste hold kan ikke utelukkes. Slik saken ser ut nå kan imidlertid ikke den versjonen bekreftes som sikker.

Det som er sikkert er at Anna Politkovskajas liv og arbeid fremstår som et lysende eksempel på mot og offervilje. Både som journalist og som menneskerettighetsforkjemper har hun vist at man som regimekritiker og aktivist i Russland kan gjøre et solid stykke arbeid, og faktisk få utrettet noe. Hennes arbeid har betydd mye for mange, men det er et arbeid som langt ifra er over, eller kronet med seier. Folk kidnappes og myrdes for legningen sin i Nord-Kaukasus, Kadyrov og hans kumpaner holder Tsjetsjenia i et jerngrep, og forholdene for demokrati og menneskerettigheter i Russland er mildt sagt skrinne. Politkovskaja var en viktig foregangskvinne, og hun var en del av en imponerende russisk dissidentkultur som fremdeles helt klart lever, men det er en kamp i motbakke som fortjener all den støtte og inspirasjon den kan få.

Anna Politkovskaja kunne ikke målbindes, derfor fant noen ut at hun måtte dø, men fremdeles, tolv år etter sin død, tjener hun som en slik inspirasjon. Redaksjonen til Novaja Gazeta er klar over dette, og har tatt det til følge. 13. juli i år ble en liten hageflekk plantet i hennes navn, rett utenfor bygget der avisen hun jobbet for har sine lokaler. Den er allment tilgjengelig, slik at folk som besøker hagen kan minnes Politkovskaja og håpe på et friere Russland.