Fri flyt på boligmarkedet har gitt et prisnivå som kun er til fordel for de som kan eie flere boliger. Vanlige arbeidere, trygdede og unge står igjen som taperne.
Markedet skal styre og regulere. Det er markedsliberalistene, EU og høyrepartiene i Norge bestemt. Derfor har ikke Norge lengre noen boligpolitikk – utover at boligmarkedet er veldig lovende for de styrtrike investorene som spekulerer.
Mange som spekulerer i å eie flere boliger og utleie, er i dag nullskatteytere. Dette på grunn av skattesystemenes innretning, fradragsmuligheter for lån, drift og vedlikehold med videre. Dette skjer mens arbeidstakere, trygdede og unge ser at velferdsstaten gradvis avvikles på grunn av avfinansiering gjennom skattelettelser og privatisering av statens inntektskilder.
LES OGSÅ: IMF advarer mot gjeldsbombe — på tide med en sosial boligpolitikk
Lønnutviklingen følger ikke bo- og levekostnadene
Når vi ser hvordan boligprisene stiger, så står disse prisstigningene overhode ikke i forhold til lønnsutviklingen for arbeidstakere og trygdede. Siste lønnsoppgjør fikk arbeidstakere en lønnsøkning på i snitt kr 1 950 per år – et beløp som trolig er spist opp for lengst av prisøkninger generelt. Og det før man tar hensyn til prisstigningene i boligmarkedene. I tillegg har lønningene stått stille for store grupper av arbeidstakere siden 2008 jf Fafo-rapport fra 2016.
Og trygdede har mistet kjøpekraft fjerde året på rad – med et tap på mellom 11 000 og 34 000 for pensjoner inntil 350 000 kroner (2014-kroneverdi).
Yngre arbeidstakere, tilbys generelt i dag midlertidige ansettelser, nulltimers arbeidskontrakter, lave stillingsbrøker/deltid og tilfeldige småjobber via vikarbyråer – og som regel alltid på laveste lønnsnivå. Et fenomen som også rammer våre nye landsmenn og kvinner.
Nevnte samfunnsgrupper står nærmest sjanseløse i boligmarkedet.
Hvorfor slår ikke billig arbeidskraft ut på boligprisene?
EØS- og Schengen-avtalene har som overordnet mål å skaffe kapitalen og spekulanter billig arbeidskraft, som kan utkonkurrere norske arbeidstakere på lønns- og arbeidsvilkår. Det er muliggjort gjennom EUs krav til fri etableringsrett, og EUs fire friheter (fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft) gjennom EØS-loven.
Norge blir mer likt EU – slik statsminister Erna Solberg (Høyre) lovet oss i 2013. Arbeidstakere, trygdede og unge tvinges i stadig større grad til lange pendleravstander – for de har ikke lengre råd til å bo i byene. Mens det offentlige bruker stadig større andel av skattepengene til fasiliteter rundt de vel bemidlede (operahus, kulturhus, teater, idrettsarenaer, museer, gallerier og så videre) fremfor å investere i fellesskapet. Klasseskillene tydeliggjøres mer og mer på alle nivåer.
Men med bruk av billig arbeidskraft fra utlandet til blant annet boligbygging – hvorfor synes ikke dette på boligprisene i større grad? For det er blitt et stort gap mellom entreprisekostnader og utsalgsprisene på boliger. Og dette er en utvikling som har skjedd utover 2000-tallet.
Jon Bech, styreleder i AS Bygganalyse, sier til Teknisk Ukeblad «Vi bygger noe billigere med innleid utenlandsk arbeidskraft, eksempelvis med polske arbeidere, som ofte er lønnet lavere». Det burde komme boligkjøpere til gode!
LES OGSÅ: — Skal vi løse boligkrisa må vi få en skikkelig utleiepolitik
Når sprekker boligbobla?
Bankene låner villig ut penger. Gjeldsslaver blant arbeidstakere og trygdede synes å være en viktig del av markedsliberalistene, EU og høyrepartienes politikk.
Da Kåre Willoch-regjeringen deregulerte boligmarkedene på 1980-tallet fikk vi en bankkrise. Den gjentok seg på begynnelsen av 1990-tallet. Verden opplevde ei finanskrise i 2008. Når kommer den neste?
Har Fremskrittspartiet,- Høyre- og Venstre-regjeringen tenkt på det? Eller forsvant de tankene da finanstilsynene ble overført til EU?
Overskriften lover godt. Men så allerede i første sætning bliver EU utpekt som hovedfjende igjen. Sorry, men det er en fullstendig avsporing. Finnes det i det hele tatt et EU-land som har et så markedsliberalt boligmarked som Norge? Ingen av Norges nabolande iallfall. Norge er virkelig ekstrem her, og det kan ikke bortforklares med EU og EØS denne gangen.
NoregNorge trenger jordreform.
Elefanten i rommet har flere navn.
Heter tomter, grunn, boligtomter, boligområder, arealer, skog eller Marka.
Heter ekstremreguleringen med beslagleggelse av tomter og grunn.
Heter skogsdrift i en hovedstad i Europa.
Løsningen i Oslo og i området rundt Oslo er jordreform.
Jeg forklarer dette grundig på mine Notater på min hjemmeside.
Alle som vil finner det lett.
Vet ikke hvor mye den godeste Jørund Hassel kan om økonomi, men grunnen til at boligprisene har steget mye i Norge er en kombinasjon av god økonomi og lave renter.
Med lavere renter enn på begynnelsen av nitti-tallet betyr det at hver lønnstager får mer å rutte med. Man får råd til å ta opp høyere lån, uten at kombinasjonen renter og avdrag belaster mer enn før. Konkurranse om boliger driver prisene oppover mer enn det ville gjort om rentenivået hadde vært stabilt.
Boligprisene steg også når AP satt i regjering. Det ville ikke spilt noen som helst rolle hvilke parti som styrte landet.
Dersom Jørund Hassel ønsker seg lavere boligpriser i Oslo må han jobbe for å øke tilbudet av boliger, for eksempel ved at markagrensen fjernes eller ved at hver ny boligblokk får flere etasjer. Eventuelt kan etterspørselen reduseres ved at man ikke kjøper boliger til flyktninger, men at disse bosettes på billigere steder.
Å skylde på Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre gjør bare at man taper troverdighet.
Alle norske borgere bør få en grunnlovsfestet rett til å kjøpe tomt på minst ett mål eller på 1000rutemeter.
Løsningen er å se og å forstå at boliger trenger grunn og bakke og tomt under bygget.
Løsningen er å fordele jord og tomter til enkeltmennesker og til familier på en rettferdig måte.
Løsningen er en stor jordreform.
Alle som vil finner mine notater og forklaringer og begrunnelser.