I juli ble Guatemala rammet av et kraftig vulkanutbrudd. Den virkelige katastrofen er imidlertid guatemalske myndigheters manglende evne til å ta vare på sin egen befolkning og deres forsøk på å få gjennom en omstridt amnestilov under dekke av utbruddet.
Se intervju nederst i saken.
Et vulkanutbrudd er ikke alltid synonymt med en katastrofe. I utgangspunktet er det et naturfenomen som setter voldsomme krefter i sving. Katastrofen inntreffer først når en regjering ikke makter å sikre sin befolkning sitt liv, livsgrunnlag og rettigheter, både før, under og etter en slik hendelse. Når røyken etter vulkanutbruddet i Guatemala har lagt seg, avdekker den en dyp strukturell krise preget av fattigdom, korrupsjon, vold og straffefrihet.
Kraftig utbrudd
Den 3. juni fikk vulkanen El Fuego (ild på spansk), i Guatemala sitt kraftigste utbrudd på mange tiår. Videoopptak og foto fra det voldsomme utbruddet minner om en Steven Spielberg-film. Glohet lava jaget desperate mennesker dekket av grå aske på flukt. Vulkanen spyttet ut aske og pyroklastisk materiale i en rekkevidde på flere titalls kilometer. I hovedstaden ble den internasjonale flyplassen stengt i to dager, da rullebane og fly ble dekket av aske fra utbruddet.
Ifølge offentlige tall har litt over hundre personer omkommet så langt, flere hundre er skadet og enda flere savnet. En regner med at mange tusen er fordrevet fra sine hus og jordflekker. Hele bygder i nær radius av vulkanen er utslettet, og tilbake ligger et støvete og livløst landskap.
De virkelige tallene over de rammede er trolig langt høyere, da man regner med at de savnede ligger begravet i den størknede lavaen. I dagene etter det første utbruddet, fulgte flere mindre utbrudd som har økt skadeomfanget ytterligere. Kraftige regnskyll har skapt flom i elver som driver vulkanmassen videre nedover mot andre bosetninger, og det er fortsatt fare for nye utbrudd. Håpet om å finne flere i live svinner for hver dag som går.
Fortsatt fare
Amilcar Priego, en lærer i bygda El Rodeo som ligger bare 1 km meter fra El Fuego, pakker sammen det han har, før han forlater huset sitt for godt. «Jeg evakuerte under det første utbruddet, og vil ikke sette meg selv og familien i fare en gang til», forteller han mens en venn hjelper ham å løfte en vaskemaskin opp på lasteplanet til en Pick-up. Han er tilbake i nabolaget for å hente eiendeler og verdisaker. Hele bygda hans ligger innenfor risikosonen for nye utbrudd.
«Vi bor i et fattig land med mange katastrofer som pågår. Det er høy arbeidsledighet og myndighetene investerer ikke i sosiale tjenester. Etter utbruddet har vi ikke sett noe til hjelpen fra myndighetene. Alt vi har mottatt av mat, vann og medisiner kan vi takke det internasjonale samfunnet for, men mest av alt er det det guatemalanske folket som har hjulpet oss. Vi er evige takknemlige», forteller Priego.
Kritikk av håndtering
Priego, på lik linje med mange andre, har rettet kraftig kritikk mot regjeringens håndtering av vulkanutbruddet. Kritikken går ikke bare på håndtering av den akutte situasjonen som oppstod, men også på manglende varsel om utbruddet. Den nasjonale katastrofeberedskapen CONRED fikk beskjed om økt aktivitet i vulkanens krater, men igangsatte ikke evakuering av landbyene før det var for sent. Mange mener katastrofen kunne ha vært unngått.
Kritikken mot sittende president, Jimmy Morales, ble ikke mindre av hans uttalelse om at det ikke finnes penger på statsbudsjettet til katastrofehjelp. Påstanden ble senere tatt vekk fra regjeringens side, men da var sitatet alt gjort kjent. Da han i tillegg annonserte økt budsjettpost til militæret, har kritikken mot den allerede upopulære presidenten haglet. Morales er allerede i hardt vær på grunn av korrupsjonsanklager, seksuelle overgrep og bruk av militær- og politivold mot menneskerettighetsforkjempere og sosiale ledere.
Folkemobilisering
Innsamling av klær, mat, medisiner og utstyr til de rammede av vulkanutbruddet, har i hovedsak blitt organisert av vanlige guatemalanere. Mange av de provisoriske herbergene som tilbyr mat, legehjelp og husly, er også ikke-statlige. På det offentlige universitetet San Carlos i Escuintla, har studentene tatt initiativ til å huse de rammede. Der får alle en seng å sove i, klær, tre måltider om dagen, samt legehjelp og medisiner. Studentene har også deltatt i frivillig redningsarbeid for å lete etter sårede og savnede.
Herbergene huser mange av de rammede. Men dette er bare en midlertidig løsning. Den største utfordringen kommer når nødhjelpen avtar, og alle de fordrevne må finne seg et nytt hjem. Guatemalanske myndigheter har lovet å bygge nye boliger til de rammede. Priego er likevel skeptisk til at myndighetene vil kunne klare å dekke det store behovet etter katastrofen. Tilliten etter håndteringen er tynnslitt, men Priego vil stå på sitt for å kunne flytte hjem igjen.
Krever presidentens avgang
Mens frivillige tar seg av redningsarbeidet, innsamling av mat, medisiner og alt det de rammede trenger, vil kongressen behandle en lovendring som gir amnesti for grove menneskerettighetsbrudd og folkemord utført under krigen. Forslaget innebærer at de militære som allerede har blitt dømt for alvorlige krigsforbrytelse i historisk viktige rettssaker de siste årene, får slippe fri. De som er anklaget, vil slippe videre straffeforfølgelse. Amnestiloven er bare en av 14 kontroversielle lover kongressen vil revidere i stillhet mens folk er opptatt med den akutte vulkan-krisen.
”Kjære kongressmedlemmer: Det er avskyelig at dere utnytter en humanitær krise til å fremme lover som sikrer dere straffefrihet og undertrykkende kontroll over sivilsamfunnet”, skriver studentene ved Universitetet San Carlos i en åpen uttalelse der de fordømmer myndighetenes manglende handlingskraft i forkant og under vulkanutbruddene. De krever at presidenten og flere av hans ministres går av. De vil også fjerne direktøren for den nasjonale beredskapsstyrken CONRED, som de beskylder for en så sviktende handlingskraft at han er medskyldig i den humanitære krisen.
Alt tyder på at krisen i Guatemala ikke vil løses med det første. Selv ikke når vulkanrøyken har lagt seg.