Pilene har pekt oppover for Rødt etter at de kom inn på Stortinget. I sommer vil de gjøre seg gjeldende i alle Norges krinker og kroker ved å styrke den lokale satsinga og doble antallet lister og folkevalgte fra forrige kommunevalg.
— Æ e jo fræmdeles med i Arbeiderpartiet da… Men æ syns at Rødt nu snakke sånn som Ap gjor det for kanskje 20-30 år sia.
I kjelleren på Samfunnshuset i Kirkenes har Rødt innkalt til møte. Om lag 15 personer er i rommet og har akkurat hørt på partisekretær Benedikte Pryneid Hansen snakke om klassesamfunnet Norge. I salen er det medlemmer, nysgjerrige, noen som har bestemt seg for å starte lokallag, og to medlemmer av Arbeiderpartiet.
LES OGSÅ: Vi trenger Rødt fordi vi trenger mer sosialisme i Norge
Radikal kommune
Sør-Varanger har vært uten lokallag for noe parti til venstre for SV i ei årrekke på tross av kommunens lange radikale tradisjoner. Den første ordføreren etter krigen het Gotfred Hølvold og representerte Norges Kommunistiske Parti. Sjøl om Arbeiderpartiet raskt tok over og var fullstendig dominerende i lokalpolitikken i årtier var den røde opposisjonen sterkt representert i fagforeninga med det ambisiøse navnet Nordens Klippe. Slagordet deres var enda mer hardtslående: Når det sto «Ned med tronen alteret og pengeveldet» på fana var det få som tvilte hvilken side av klassekampen de sto på.
Kommunen er igjen rød etter at mesteparten av 2000-tallet har hatt ordførere fra sentrum og høyre. «Røde Rune» Rafaelsen er imidlertid mer moderat enn da han fikk kallenavnet og representerer i dag Arbeiderpartiet. Rødts nestleder, Marie Sneve Martinussen, er fra Sør-Varanger, men hun har ikke hatt noen kollegaer å møte når hun har vært hjemme på ferie.
— Forskjells-Norge har sitt opphav i klassesamfunnet. Vi ser dette i de grunnleggende strukturelle forskjellene mellom de som eier og de som arbeider, forklarer Pryneid Hansen.
— Hvilken klasse du tilhører avgjør hvilken side du havner på i en rekke interessekonflikter. Om du tilhører de som tjener til livets opphold ved å eie, i stedet for å arbeide, så vil det også gi deg mer rikdom, makt og frihet.
I salen sitter en forsamling av folk med forskjellige bakgrunner. En hjelpepleier, en pensjonist, en elev på videregående skole, en sjømann og en kulturarbeider er blant de som har møtt opp.
LES OGSÅ: Rød Marx — grønn Marx: Das Kapitals forfatter får egne trafikklys i 200-årsgave av hjembyen
Trenger ei sterk venstreside
Etter innledninga følger livlige diskusjoner om lokale spørsmål, rusomsorg, helsepolitikk og flyktninger. Flere mener at nettopp disse spørsmålene, hvor erfaringene i kommer gjennom jobb og annen erfaring, kan knyttes tett til det forskjells-Norge Pryneid Hansen nettopp har snakka om.
— Så, hvem kunne tenke seg å sitte i det midlertidige styret da? spør initiativtaker og nå midlertidig leder for Rødt Sør-Varanger, Johanne-Sophie Høvik-Ulvang.
Hender rekkes i været seks stykker er klare for innsats for Norges ferskeste lokallag.
— Dette var veldig bra! Bedre oppmøte enn forventa, sier en smørblid Høvik-Ulvang til Radikal Portal.
— Vi trenger ei sterk venstreside her i kommunen, følger hun opp. — Nedprioriteringa av rusomsorgen her har fått konsekvenser. Man ser også at når det diskuteres gjenåpning av gruva så er det uten hensyn til miljøet. Vi har hatt dumping av gruveavfall i fjorden og storeødelegger i naturområdene de har henta jernmalmen fra.
— Vi har et lite radikalt Ap her i kommunen. Blant anna var ordføreren for fylkessammenslåing med Troms, i motsetning til 87 prosent av finnmarkingene som stemte mot.
Eventyrlig vekst
— I løpet av mai og juni vil vi nå ut til så mange nye medlemmer som mulig. Vi har hatt en eventyrlig vekst og det gjør at det er grunnlag for gjenoppstart av gamle lag og oppstart av helt nye, forteller Benedikte Pryneid Hansen til Radikal Portal.
Fra 1700 medlemmer i 2007 har det rødeste partiet på Stortinget gått til 5800 i dag. I starten av 2016 var det 3000. På meningsmålingene i det siste har man sett at Rødt holder seg over sperregrensa på 4 prosent, noe som har gitt seg utslag i mange nye medlemmer. Partisekretæren forteller om en vekst på 50 prosent i medlemsmassen i fjor, og de nye er i alle hovedsak unge.
— At vi har kommet inn på Stortinget gjør at vi har fått muligheten til å vise hvem vi er. Det har vært mye oppfatninger om hva vi står for, men når folk får se selv så vinner vi oppslutning.
Tomånedersturneen de har kalt for Opptur har gått fra Kirkenes til Kristiansand og har vært innom steder som Vega, Årdal, Steinkjer og Skaun.
Vil ha dobbelt så mange
— Rødt har som mål å stille til valg med 200 lister til kommunevalget i 2019, det er dobbelt så mange som vi stilte i 2015, sier en optimistisk og entusiastisk Pryneid Hansen.
De satser også på å få inn dobbelt så mange representanter.
— Medlemsveksten har blitt fulgt opp av stor interesse lokalt, rundt om i hele Norge. Det er viktig og en prioritert oppgave at hele partiet samles og jobber for å få mer rød politikk lokalt, selv om vi nå har nasjonal representasjon.
Hvis man tar hva som skjedde i Finnmark som utgangspunkt kan de ambisiøse målene til Rødt se ut til å være innafor rekkevidde. Før Benedikte Pryneid Hansen satte seg på flyet til Kirkenes var partiet kun representert i Vadsø. Den lille finnmarksturneen blei avslutta i partisekretærens eget hjemsted, Alta. Der fikk Rødt sitt andre nye lokallag på to dager. Oppturen har gitt resultater som mer enn bare et slagord.