Kuppmakeren Antonio Ledezma inntok i dag podiet på Oslo Freedom Forum like før utviklingsminister Nikolai Astrup. «Studentmorderen» ledet politiet i Caracas til en fengselsmassakre og har deltatt i militærkupp.
Oslo Freedom Forum er i gang med pomp og prakt. Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) deltok i åpninga og i dag har også utviklingsminister Nikolai Astrup deltatt. Like før Astrup gikk på podiet blei det brukt av en politisk figur med ei fortid som mange mener ikke hører hjemme på et menneskerettighetsarrangement. Antonio Ledezma deltok i militærkuppet i Venezuela i 2002, han egga politiet og militæret fram under Latin-Amerikas kanskje verste politiske massakre og var selv øverste sjef for politiet under en fengselsmassakre noen år seinere.
På sine hjemmesider introduserer Oslo Freedom Forum Ledezma som en tidligere samvittighetsfange og leder av et prodemokratisk parti. Det er imidlertid ikke hele historia.
LES OGSÅ: Antimuslimske sponsorer finansierer Oslo Freedom Forum
Ga sin støtte til massakre
Den 63 år gamle veteranen har vært en viktig del av det politiske liv i Venezuela helt sia han blei valgt inn i Underhuset (diputertkammeret) i 1984. Ledezma var valgt inn for partiet Acción Democrática, det mektigste partiet i Venezuela før Hugo Chávez vant presidentvalget i 1998.
I 1989 tok det selverklærte sosialdemokratiske partiet opp lån hos Det internasjonale pengefondet. Det var et lån med strenge betingelser og krav om en liberalistisk politikk. Venezuela var allerede inne i ei økonomisk krise og mens rikdommen på toppen var enorm følte fattigfolket i et av de meste ulike landene i verden sulten knuge. Da president Carlos Andrés Pérez meddelte at låneavtalen førte til at landet avslutta subsidiering av basismatvarer til de fattige; at vann, telefon, strøm og gass ville bli betydelig dyrere; samt at både bensin og kollektivtrafikk ville øke kraftig i pris førte det til enorme demonstrasjoner og opptøyer. Over flere dager fyltes sentrum av Caracas og andre byer i landet.
Svaret fra regjeringa var brutalt. I tillegg til politiet blei også militæret satt inn mot demonstrantene og et regelrett blodbad utspilte seg i sentrum av Caracas. Den dag i dag vet man ikke med sikkerhet hvor mange som blei drept. Myndighetene som selv sto bak massakren mener at 276 blei myrdet, mens andre organisasjoner har kommet fra til at tallet kan være over 3000, i hendelsen som i ettertid har vært kjent som El Caracazo.
Ingen fra myndighetene har blitt dømt eller en gang tiltalt for massakren, verken blant ansvarlige politikere eller i politi- og militærvesenet. Antonio Ledezma markerte seg imidlertid klart i favør av metodene og brutaliteten til sitt eget parti, bymyndighetene i Caracas og ordensmyndighetene:
«Nasjonalgarden og deler av den nasjonale hæren er nå på gatene for å slå tilbake mot ethvert forsøk fra disse bandene, fra disse mindretallsgruppene, som tror at med pistolskudd og plyndring av butikker, ved å forstyrre freden og roen til venezuelanere, så vil de bryte ned den grunnlovsfestede praksisen. Vi er klare til å beskytte demokratiet under hvilke som helst omstendigheter, ved å risikere det vi må, fordi vi har denne ubrytelige avtalen med det venezuelanske folket.»
Det «forsvaret av demokrati og grunnlov» Ledezma snakka om resulterte altså i opptil drøyt 3000 drepte. Etter massakren kasta politi og hæren døde kropper i elva. Et stort antall drepte blei aldri identifisert. Det blei også laget en massegrav like ved en av Caracas’ mange slumområder. Hundrevis av lik blei dumpet der og befolkninga i nærheten måtte i år etterpå leve med det de kalte «la peste» — stanken av drepte demonstranter.
LES OGSÅ: Oslo Freedom Forums høyrevridde agenda
Fengselsmassakre og undetrykking av protester
I 1992 var fremdeles Carlos Andrés Pérez president og Ledezma blei belønnet for sin innsats ved å bli utnevnt til guvernør for hovedstadsdistriktet. Med denne stillinga hører det med at Ledezma dermed blei øverste sjef for Policía Metropolitana. Politistyrken som hadde deltatt i El Caracazo skulle bli brukt i nok en massakre, men nå under Ledezmas kontroll.
1992 var et svært urolig år i Venezuela. Den politiske uroligheten fortsatte. Fattigdommen og sultproblemene vedvarte. Det var gryende misnøye mot landets politiske eliter og den allstedsnærværende korrupsjonen. To forsøk på militærkupp blei gjennomført, ett av dem med Hugo Chávez som leder. Da som nå var fengslene i Venezuela overfylte med grusomme forhold for de innsatte.
Et av de mest beryktede fengslene var Retén de Catia. Kapasiteten i fengselet var ifølge Amnesty International på 900 innsatte, men det faktiske tallet på fanger var mellom 3800 og 4400. Fengselsvaktene skal ha åpnet celledørene etter nyhetene om kuppet morgenen 27. november. I forvirringen og kaoset som skal ha oppstått forsøkte mange å fangene å rømme. Komplekset var bevoktet av Antonio Ledezmas Policía Metropolitana. Kort tid etter at masseflykten startet begynte også drapene på ubevæpnede fanger. Etter hvert blei også hæren kalt inn.
Obduksjonsrapporter som Amnesty og Human Rights Watch har fått tilgang til viste at mange av fangene var skutt i hodet og på kloss hold. Flere av fangene var henrettet på cellene sine og så slept ut i bakgården, sannsynligvis for at det skulle se ut som om de var skutt under flukt, noe også vitneutsagn tyder på. De offisielle tallene på drepte varierer mellom 47 og 63, men vitner mener så mange som 550 kan ha blitt drept. Aviser i Venezuela satte tallet til drøyt 100 eller drøyt 200.
Antonio Ledezma forsvarte drapene i etterkant, ifølge den spanske avisa El País, som en slags nødvendighet for å knuse det mislykkede kuppet:
«Hendelsene ved Retán de Catia har med kuppoppstanden å gjøre. For det er ikke tvil og at man forsøkte å skape et kaos i Caracas med 3000 fanger på flukt. Det måtte man kontrollere med kostnaden av mange tapte menneskeliv.»
I fire dager etter massakren fikk ikke fangene mat og blei utsatt for ydmykende avhør og måtte krype rundt nakne på alle fire i fengselets bakgård foran fangevoktere og medfanger.
LES OGSÅ: Oslo Freedom Forum — stedet der eliten setter dagsorden
Journalist drept
I Amnesty og Human Rights Watchs rapporter fra det drøye året Ledezma hadde stillinga som guvernør for hovedstadsditriktet er Policía Metropolitana en gjenganger. Politistyrken blei under Ledezmas ledelse brukt for å knuse studentprotester med vold, banke opp pensjonister som protesterte for å beholde pensjonen sin, og trakassere gateselgere.
Igjen grunna manglende etterforskning fra myndighetene og direkte mørklegging er tallene vanskelig å slå fast med sikkerhet, men opp til ti studenter blei drept da politiet angreip demonstrasjonene deres for gratis utdanning. Hundrevis blei skadet og fengslet. Også journalister som forsøkte å dekke protestene blei gjentatte ganger banket opp av politiet.
Etter dette begynte mange av Ledezmas motstandere å kalle ham for studentmorderen.
Blant de drepte i angrepene å studentprotester var også journalisten María Verónica Tessari. Ledezmas politistyrke skøyt en tåregassbeholder rett i hodet hennes og hun døde etter et lengre sykehusopphold.
Ny politistyrke, nye overgrep
Etter to år som senator og visepresident i Senatet blei Ledezma valgt til ordfører i Municipio Libertador, en av de fem delene som utgjør hovedstaden Caracas. Som ordfører kontrollerer han sin egen politistyrke som blei satt til å gjenoppta kampen mot gateselgere, i hovedsak veldig fattige mennesker som ikke får seg en anna form for jobb, og begynne å leite opp og utvise «ulovlige utlendinger», i stor grad kolombianske flyktninger. I et av politiangrepene på gateselgere drepes Leonarda Reyes av politiet. Ledezma fortsetter å sette politi mot protesterende pensjonister og andre som tar til gatene for å protestere på politikken som føres i byen og landet.
I sine fire år som ordfører kommer han to ganger under korrupsjonsanklager, den ene gangen for å ha sluset unna store pengesummer i forbindelse med pavebesøket i 1996 og den andre gangen for å ha tillatt bygging av kasinoer i byen i strid med eksisterende lovverk. Det skulle ikke være siste gang han fikk slike mistanker mot seg.
I opposisjon til Chávez
I 2000 taper Ledezma ordførervalget og mener seg utsatt for valgfusk. Han har en lengre periode uten å være valgt inn, men ikke i mangel på forsøk. Han stifter sitt eget parti og stiller som presidentkandidat, men uten suksess.
I 2002 deltar han aktivt i militærkuppet mot Hugo Chávez og kan blant annet sees på video sammen med militæret i presidentpalasset i løpet av den korte tida kuppmakerne holdt makta. Han stiller seg også i front av oljestreiken som har som mål å velte den valgte regjeringa.
Sammen med sitt nystiftede parti Alianza Bravo Pueblo (Alliansen Modig Folk) går han i 2004 spissen for opprettelsen av såkalte «Plan Guarimba». Guarimbas er veiblokkader , ofte brennende, vanligvis akkompanjert av voldelige aktivister. Han anklages for å ha oppfordret sine partimedlemmer til å ha satt fyr på og brent ned kontoret til Hugo Chávez’ parti som da gikk under navnet Movimiento V República. Samme år skylder han igjen på valgfusk når Hugo Chávez gjenvelges som president. Internasjonale valgobservatører er ikke enige med Ledezma.
I 2005 boikotter han valget, men stiller til ordførervalg igjen i Caracas i 2008 og vinner. Han starter med å gi 2252 arbeidere sparken og nekter å gi mange andre lønn. De som mista jobben mener det var fordi de blei identifisert som sosialister og at de fikk sparken av politiske årsaker.
Korrupsjonsanklager igjen
I forskjellige saker i 2010 og 2011 anklages Ledezma for underslag av offentlige midler, deriblant fordi han har brukt offentlige penger til å betale selskaper for arbeid som aldri har blitt gjort.
I 2014 stiller han seg bak «La Salida», planen for å velte den nyvalgte presidenten Nicolás Maduro. Med på planen er også Leopoldo López, en annen kuppmaker som har vært taler på Oslo Freedom Forum, López er i tillegg fetter til Oslo Freedom Forums grunnlegger, Thor Halvorssen fra Venezuela. Taktikken med bruk av guarimbas blei gjenopptatt og 43 mennesker døde i opptøyene som fulgte. López blei dømt for oppfordringer til vold og forsøk på å kuppe regjeringa.
I 2015 blei Antonio Ledezma også arrestert for å ha planlagt vold mot regjeringa og for nok en gang ha planlagt et kupp. Lorent Saleh, en ung opposisjonspolitiker som har hatt en sentral rolle i organiseringa av de voldelige opptøyene, blei utvist fra Colombia til Venezuela etter at han blei tatt da han ønsket å kjøpe mengder med våpen. Saleh har seinere innrømmet sine bånd til Ledezma og det har i tillegg kommet ut videobevis hvor han skryter av Ledezmas støtte til en person som han ønsker å rekruttere til de voldelige aksjonene. Der forteller han det han kaller sin egen geriljakrig og terrorisme. Ledezma og Saleh har drevet politisk samarbeid i forbindelse med førstnevntes valgkamper.
Oslo Freedom Forum har ved gjentatte anledninger invitert kuppmakere, støttespillere til kupp, krigshissere hvor mange av disse kommer fra Venezuela og andre latinamerikanske land. Oslo kommune reduserte sin finansiering av OFF etter at det Ap, SV og MdG fikk flertall sammen med Rødt. Det norske utenriksdepartmentet fortsetter støtta som begynte da under den rødgrønne regjeringa.