Kvinnebevegelsen er kanskje den kurdiske bevegelsens sterkeste kort. Den står i direkte motsetning til Erdogans reaksjonære kvinnesyn.

Den kurdiske kvinnebevegelsen
Som nevnt i forrige del av reisebrevet blir kvinner og kvinnefrigjøring tillagt stor vekt i den kurdiske motstandskampen. I vårt andre møte treffer vi tre kvinner fra organisasjonen TJA (Tevgera Jinên Azad), Frie kvinners bevegelse på norsk. Ayse Gokkan er med i den diplomatiske ledelsen i TJA og holder foredrag gjennom Evren Ulutas som oversetter fra kurdisk. Kurdisk kvinnekamp har helt siden før oppstarten av PKK i 1978 hatt en sentral rolle, men drapet på de tre kvinnelige, kurdiske aktivistene Sakine Cansiz, Leyla Sonmez og Fidan Dogan i Paris 2013 var det som inspirerte opprettelsen av TJA.

TJA kjemper mot mannsdominans i alle deler av det sosiale og private liv og forsøker å samle kvinner fra alle etnisiteter, kulturer og religioner. De arbeider for å øke innflytelsen kvinner har i det sosiale og politiske liv. Dette har gitt utslag i konkret politikk hvor patriarkalske tradisjoner praktisert i Bakurê, som for eksempel vold i hjemmet, flerkoneri og barnebruder nå får konsekvenser for de som praktiserer dem, gjerne økonomiske. Dette viser at TJAs prinsipp om at organisering av kvinnene er avgjørende for deres selvforsvar og frihet gir resultater. Organisasjonen ser kvinnekampen som den foregående tredje verdenskrig, hvor personer og organisasjoner som Trump, Erdoğan og Boko Haram er aktører på den kvinnefiendtlige siden.

Kvinnebevegelsens fremgang og oppslutning skremmer AKP og Erdoğan, fordi det bryter med deres visjon av Tyrkia. Derfor angripes kvinner og kvinneorganisasjoner spesielt av den tyrkiske staten. Siden AKPs valgseier i 2002 har vold mot kvinner økt med hele 1400 prosent og Ministeriet for kvinner blir omdøpt til Ministeriet for kvinner og familie, noe som skifter fokus bort fra kvinners rettigheter, til kvinnens rolle i hjemmet og som mor. Slik umyndiggjøres kvinner og synet på dem paternaliseres. Erdoğan har selv sagt at kvinner bør få minimum tre barn, har forsøkt å gjøre abort ulovlig og ville begrense muligheten for keisersnitt.

Kuppet i 2016 og den påfølgende unntakstilstanden ble brukt som påskudd for å forby mange av kvinnenes egne organisasjoner og til å stenge ned flere krisesentre for kvinner opprettet av TJA og andre kvinneorganisasjoner. For å strø salt i såret ble en del av kvinneorganisasjonenes kontorer og krisesentre gitt til jihadistiske og kvinnefiendtlige organisasjoner.

Kvinner blir drept, torturert, voldtatt og trakassert av sivile så vel som politiet i og utenfor fengselsmurene, ofte uten konsekvenser for overgriperne, på tross av lovverk som skal beskytte mot dette. Lov og rett for kvinner eksisterer i beste fall delvis og i verste fall ikke i det hele tatt i Tyrkia.

Kanskje ikke så rart at The Gender Gap Index i 2013 plasserte dem på 129. plass av 134 land over likestilte land.

LES DEL 1 av reisebrevet: Reisebrev fra Bakurê — Fascisme i Tyrkia

BDP og knusingen av demokratiet
Før neste foredrag er det en liten pause. Den brukes selvsagt til å drikke te og småprate med de lokale og de tilreisende fra andre deler av verden. Teen henter jeg fra en stor vann- og tekoker som ser ut til å være like vanlig i Bakurê som kaffetraktere er i våre partikontorer. Størrelsen er dog en forskjell. Teen drikkes fra åttetalls-formede glass. Først tapper man litt konsentrert te fra trakteren, deretter vanner du den ut med varmt vann fra en annen kran på samme trakter før du legger i ønsket sukkermengde. Jeg liker teen min sterk, så jeg dropper vanligvis uttynningen og bruker to sukkerbiter.

Kurdiske kvinne ved tekokeren. Foto: Leif Stian Leffi Svendsen.

Jeg treffer Carolina på utsiden med selvrullet røyk av lokal tobakk kjøpt i løsvekt. Carolina er kolombianer, bosatt i Hamburg og anarkist. Hun er opptatt av LHBTQIA+ rettigheter. Vi prater litt om hvorfor vi er her og hvilke politiske tradisjoner vi tilhører. Jeg får høre at det frihetlige sosialistiske og anarkistiske miljøet i Hamburg fremdeles er under angrep og utsettes for represjon etter opptøyene i byen i 2017. Vi må inn igjen. Neste møte. Vi går inn og forbi metalldetektoren. Hvilken hensikt den har er uvisst, da det ikke vekker noe som helst reaksjon hos noen at den piper når man går gjennom den.

DBP er HDPs søsterparti og samarbeidspartner og har vært det siden valget i 2014 da de samlet krefter for å komme over sperregrensa (noe de klarte i 2015). HDP har absorbert hele BDPs parlamentariske gruppe og tar seg av den parlamentariske politikken og valgkamper i vest, mens BDP tar seg av valgkamper og lokalpolitikk i de sørøstlige områdene. Dette betyr ikke at HDP ikke også driver lokalpolitikk i disse områdene. Praktisk sett kan man egentlig se disse partiene som ett parti, men DBP blir dog sett på som noe mer «hardline».

Mehmed (hans fulle navn har gått tapt i notatene) avsatt ordfører fra BDP forteller litt om partiet og valgene jeg har fortalt om tidligere. Oversetteren fortjener å få en liten hyllest her. Flere av foredragsholderne snakker ikke engelsk, noen av dem snakker bra, men vil likevel bruke oversettere. Jeg tror det er delvis for å ikke misforstås og delvis for å gjøre et poeng av at de bruker kurdisk. Det finnes tre hoveddialekter, Kurmanji eller nordkurdisk er vanligst og brukes her i Tyrkia. Oversetterne er utrolig flinke og gjengir lange setninger, gjerne minutter lange sekvenser med det jeg oppfatter som stor nøyaktighet, selv små vitser og kommentarer underveis blir oversatt. Kurdisk språk var ulovlig i Tyrkia frem til 1991 og fremdeles kan kurdere eller andre brukere av språket få beskjed på hoteller og kafeer om å ikke bruke kurdisk.

Den tyrkiske staten har det med å forby ting. Vil du starte en bokbyttegruppe med noen? Nope! Det er forbudt! Det kan skade boksalget må vite! Hva med gratisbutikk da? Suppekjøkken? Nix! Dette skader økonomien! Grunnene er selvsagt vikarierende. Mange av forbudene utsendt av staten er designet for å knuse den deltakende, direkteaksjonistiske og direktedemokratiske praksisen og dermed grunnlaget for mye av den politiske filosofien kurderene bekjenner seg til.

Mehmed kommer inn på utrenskingene etter kuppforsøket i 2016. Fethullah Gülen, en tidligere alliert, men nå rival av Erdoğan får skylden for kuppet og mye av represjonen går utover hans tilhengere og påståtte tilhengere, men Erdoğan ser her også sitt snitt til å angripe den pro-kurdiske bevegelsen.

Mehmed til høyre i bildet, i midten sitter BDPs internasjonalt ansvarlige og til venstre et partimedlem (avn har dessverre gått tapt i nnotater). Foto: Leif Stian Leffi Svendsen.

Tyrkia er bygget opp av 1352 små distriktskommuner i tillegg til 30 storbykommuner. HDP vant 97 småkommuner og to storbykommuner i lokalvalgene I 2014. Etter kuppet og frem til i dag er 94 av disse tatt over av såkalte “Kayyum”, stedfortredere, nikkedukker til Erdoğan, AKP og dermed den tyrkiske staten. De hatede “Kayyum” gjør ingen god jobb og penger forsvinner fra kommunekassene. Over 100 Co-ordfører fra HDP/DBP er arrestert, 56 sitter fremdeles fengslet og 59 av dem venter enda på en siktelse. Mehmed ble selv arrestert. En kveld hamret det på døra og flere væpnede politifolk stormet inn i huset, mishandlet familien hans og tok ham med seg sammen med sin kone. Det ble ikke tilbudt noen advokat og han satt fengslet i fem måneder uten dom. Rettsaken fortsetter enda og Mehmed kan få en dom på 35 år, det samme kan hans kone. Anklagene har ingen rot i virkeligheten. Demokrati og rettssikkerhet eksisterer ikke for kurdere og andre motstandere av staten i Tyrkia.

LES OGSÅ: Tyrkia ut av Afrin! Lenge leve YPG! — Osloprotest mot Tyrkias invasjon av Syria

Katter, krydder og skjerf
Det har gått nesten åtte timer og vi er stappfulle av ny kunnskap, inntrykk og te. Det er vist enda et møte, men noen av oss er så slitne, trette og sultne at vi bestemmer oss for å spise noe og se litt på byen. Amed er en vakker by. Vi kikker på moskeer; hvor bønneropene synges med presise mellomrom, krydderbutikker som stikker ut mot gaten og fenger med sine sekker fulle av krydder, urter og salter og basarer med tradisjonelle skjerf. Jeg ser flere av skjerfene er kurdiske, blant annet det rød, grønn og gulfargede “palestinaskjerfet” til kurderene. Jeg har selv fått et mindre et som jeg stolt har bundet rundt venstre håndledd. Jeg var forsiktig med å ikke ta med klær, lesestoff eller annet utstyr som kunne oppfattes som politisk “ukorrekt” av statsmakta, men hadde sett flere kurdere og folk fra andre internasjonale delegasjoner gå med det, så jeg regna med det var greit. Jeg skulle få feil.

Da vi skulle spise fikk jeg erfare at det å være vegetarianer ikke er veldig utbredt i Bakurê, men etter livlige diskusjoner med halve personalet på resturanten klarte de å ordne en soppsuppe til meg. De andre spiste det som de fleste andre spiser i landet. Lam eller kylling. Heldigvis så følger det med salater, brød, sylta og stekt chili og mye annet snadder som tilbehør til all maten.

Helt til slutt gikk vi og tok en øl mens vi diskuterte hva vi hadde hørt og opplevd, samt vi planla hva og hvordan vi skulle gjøre i morgen. På Newroz. Stemningen var på topp når vi nærmet oss døra til hotellet hvor den lille, hvite hotellkatta lå og sov i inngangen (katter er vist høyt elsket i Tyrkia og de går fritt i restauranter og hotellobbyer). Jeg kjenner jeg smiler fornøyd av dagen i det noen pirker oss på skuldra. Smilet mitt visner bort. Han har et våpen ved hofta, et skilt i hånda og to store kumpaner. “Polisia!”

Leif Stian Leffi Svendsen er sykepleier og aktivist i Motmakt.