I år feirer vi tohundreårsjubileet for Karl Marx’ (1818-1883) fødsel, og skjønt han ble født i Trier i Tyskland, tilbragte Marx det meste av sitt voksne liv i London. Her er en guide for deg som vil gå i hans fotspor i byen som mottok den politiske flyktningen.
Fra 1849 inntil han døde i 1883 levde Karl Marx i politisk eksil i London. Kjernen i hans politiske og filosofiske tenkning var på plass da han ankom – at teori ikke kunne skilles fra praksis, at menneskeheten var den grunnleggende faktoren i samfunnet, og at proletariatet, formet under den industrielle revolusjon, var den avgjørende kraften som skulle frembringe de fundamentale endringene som trengs for et mer rettferdig samfunn.
Oppholdet ga ham muligheten til å være vitne til de raske økonomiske endringene som fant sted i England, og analysere det kapitalistiske samfunnets utvikling og arbeiderbevegelsens vekst som motsvar til dette. Han hadde sett for seg at oppholdet skulle bli midlertidig, men historien ville det annerledes. I mars 1848 ble han og familien utvist fra Brussel på kort varsel. Via korte opphold i Paris og Köln ankom Marx London på sensommeren, og konen Jenny og de tre barna, Jenny Caroline, Laura og Edgar, fulgte tre uker etter. Familien fant seg et hjem i fasjonable Chelsea (4 Anderson Street), hvor et fjerde barn, Henry, kom til verden, men oppholdet be kort. En husleie på seks pund i uken og en inntekt på 0 førte til at kreditorene snart sto på døren. De tok med seg alt, inkludert barnas leker. Da alt inventaret var solgt, kunne de så vidt betale det de skyldte. Familien fikk det Jenny Marx kalte en human mottagelse på The German Hotel (i Leicester Street), som fungerte som transittleir for mange politiske flyktninger fra Europa. Da verten en morgen nektet å servere dem frokost, innså de at de måtte finne et nytt sted å bo.
- Soho og Bloomsbury
«Vi fant to rom i huset til en jødisk kniplingsforhandler,» skrev Jenny Marx, «og tilbrakte en sørgelig sommer der med våre fire barn». Adressen var 64 Dean Street, og bygningen finnes ikke lenger, men det gjør bygningen de flyttet til i samme gate, 28 Dean Street.
Tre rom i øverste etasje var familiens hjem i seks år, fra desember 1850. Oppholdet er markert med en plakett på fasaden. Kort tid etter ankomsten ble Marx oppført i folkeregisteret som «Charles Mark, Doctor (Philosophical Author)». Huseieren var den italienskfødte kokken John Marengo. Familien hadde med seg hushjelpen Helene Demuth, «Lenchen», og Jenny var gravid igjen. Barn nummer fem, Franziska, ble født i mars 1851.
Huset hadde et primitivt vannklosett, men på grunnplanet og delt mellom leilighetene, og det hadde vanntilførsel, men trykket nådde ikke langt opp, og Lenchen måtte hente vann til vasking og matlagning fra første etasje. Dette var et støyende og livlig nabolag i 1850-årene, i stor grad bebodd av håndverkere, hvorav mange var utlendinger. Tross sine egne problemer, tok Marx del i en komite for å hjelpe fattige flyktninger.
En prøysisk politiagent beskrev leiligheten slik, «Som far og ektemann er Marx, på tross av sin ville og rastløse karakter, verdens ømmeste og mildeste mann. Marx bor i et av de verste, og derfor et av de billigste, strøkene i London. Han bebor to rom [tjenerne hadde det tredje]. Det ene med utsikt til gaten er stuen, og soverommet ligger på baksiden. I hele leiligheten er det ikke et eneste rent og helt møbel. En bruktmøbelforhandler ville skammet seg over å gi bort en slik bemerkelsesverdig ansamling av ting.» Marx gode venn Friedrich Engels hjalp familien med penger. Når Marx ikke selv lånte penger, lånte han ofte bort penger til kamerater som var i enda større nød. Noen ganger måtte familien rømme fra kreditorene, som da de tilbragte ti uker i en venns hus i Camberwell for å unnslippe en legeregning.
Tre av barna døde i Dean Street, Henry før han var fylt ett år, spedbarnet Franziska og Edgar i en alder av åtte – alle av tæring, eller tuberkulose. Det fortelles at Karl måtte holdes tilbake for å hindre ham i å kaste seg i sønnen Edgars åpne grav.
Hushjelpen Jenny fødte et barn, Henry Frederck Demuth, i 1851. Barnet ble sendt til fosterforeldre, og Engels påtok seg farskapet, skjønt mange antok at Marx var faren. Hendelsen ble dysset ned, og Lenchen fortsatte i familiens tjenseste. Det yngste av Marx-barna, Eleanor, kom til verden i 1855.
I gangavstand fra Dean Street og Soho ligger British Museum i Bloomsbury. Den gangen huset museet British Library, som senere, i 1998, flyttet til en ny bygning i Euston Road. Da copyrightbestemmelsene trådte i kraft, den siste i 1842, ble det avgjort at British Library skulle huse et eksemplar av hver eneste bok som ble publisert i Storbrittannia. Tre millioner bøker legges nå til samlingen hvert år, som allerede rommer mer enn 150 millioner bind – en fantastisk boksamling. «The world’s knowledge» erklærer et skilt ved det nåværende British Library.
Da jeg fikk mitt bibliotekskort hentet de en ansatt som kunne lese norsk – et brev fra UiO – og for en venn av meg hentet de en ansatt som kunne lese bulgarsk. Etter at prosessen er avsluttet, tar de deg i hånden og ønsker deg høytidelig velkommen til British Library. Da Marx fikk sitt bibliotekskort brukte han de tre første månedene på å lese Economist, fulgt av andre tidsskrifter og pamfletter. Etter åresvis med forskning kunne han mer om den politiske økonomiens historie i Storbritannia enn de fleste professorer. I denne, mest produktive perioden av sitt liv arbeidet han med to prosjekter – Grundrisse, som utla hans kritikk av den politiske økonomien, og Das Kapital, hvor første bind utkom på tysk i 1867. Det skulle gå 20 år før det kom en engelsk utgave, skjønt boken fikk mange gode anmeldelser. I Atheneaum ble han kalt «arbeiderklassens profet». Da boken ble oversatt til russisk, leste tsarens sensorer den, og besluttet at det var unødvendig å forby boken siden så få russere trolig ville lese den, og enda færre ville forstå den.
T-bane: Både Soho, med Dean Street, og Bloomsbury, med British Museum, kan lett nås fra Tottenham Court Road tube station, som forbinder Northern Line og Central Line.
- Kentish Town – og Primrose Hill
Jenny Marx arvet penger. I 1856 arvet hun 150 pund etter en onkel i Skottland, og kort tid etter arvet hun 120 pund da moren hennes døde. Slik hadde det seg at familien kunne flytte til et hus i Kentish Town, 46 Grafton Terrace. Området hadde forfalt i 1830-årene, men var blitt reddet av jernbanen som ble utbygget nordover. Huset var leid for 36 pund i året. På en god, klar dag hadde de utsikt til St. Paul’s Cathedral, men det var ennå ikke noen ordentlig vei opp til huset, og gjørmen var dyp når det regnet.
Her skrev Marx sin Kritikk av politisk økonomi og manuskriper som senere ble utgitt samlet som Teorier om merverdien. Tross den bedre adressen, slet familien fortsatt med pengeproblemer. Marx hadde vært frilansskribent for New York Daily Tribune, men i 1861 ba de om å motta færre artikler fra ham, og året etter kuttet de forbindelsen helt. I januar 1863 erklærte Marx til Engels at han hadde til hensikt å slå seg konkurs, gjøre sin eldste datter til guvernante, si opp Lenchen og flytte til en enkel bolig med Jenny og datteren Eleanor. Men lykken snudde. Da moren hans døde vinteren 1863-64 mottok han nesten 600 pund, og Wilhelm Wolff, en gammel venn i Manchester døde og etterlot ham over 800 pund. Familien flyttet dermed rundt hjørnet til et større hus, 1 Maitland Park Road. Her hadde de to hunder, tre katter og to fugler, og for første gang hadde barna hvert sitt rom. Marx hadde et stort kontor med utsikt til Maitland Park – skjønt pengeproblemene vedvarte.
46 Grafton Terrace finnes fortsatt, men huset bærer ingen plakett, siden eieren ikke vil det. Huset i Maitland Park Road ble dessverre, som så mange andre bygninger i London, et offer for bombingen under 2. Verdenskrig. Der huset sto ble det bygget en council estate, kommunale boliger, som under Thatcher ble privatisert. Stedet er derimot markert med en plakett på den nyere bygningen til Marx’ minne.
Noen lesere lurer kanskje på hvor vi befinner oss geografisk. Vi er nord for Camden og Chalk Farm og sør for Hampstead med Hampstead Heath, hvor Marx la mange søndagsutflukter med piknik for familie og venner. Artikkelforfatteren har bodd i området i en årrekke. På østsiden av veien Haverstock Hill ligger Kentish Town, hvor Marx bodde, som var et arbeiderklassestrøk med innslag av middelklasse. På vestsiden av den samme veien ligger de bedrestilte strøkene Belsize Park og Primrose Hill, og i Primrose Hill bodde Friedrich Engels, først i nr. 122, så i 41 Regents Park Road. Huset er markert med en plakett til hans minne, og ligger i kort gangavstand fra Kentish Town.
T-bane: For å komme til Kentish Town og Primrose Hill, ta Northern Line (Edgware branch) til Chalk Farm.
- Highgate Cemetery – Marx’ grav
Tross iherdige forsøk rakk ikke Marx å fullføre Das Kapital før han døde, og det ble opp til Engels å avslutte oppgaven. Da en russisk utgave av bind 1 utkom i 1872, kastet Marx seg over studier av russisk språk for å forstå hendelsene i tsarriket bedre, samtidig som han arbeidet med å oversette Kapitalen til fransk.
Både Jennys og Karls helse var sviktende, og det var Jenny som døde først, av leverkreft, i desember 1881, 67 år gammel. De to hadde delt alt siden tenårene. Karl var for syk med bronkitt til å kunne være til stede i begravelsen hennes, og det ble Engels som holdt gravtalen. I den nevnte han blant annet at Karl nå også var død. Eleanor ble fornærmet over uttalelsen, men den skulle vise seg å være riktig. Marx levde bare i 15 måneder etter dette.
Hans førstefødte, Jenny Caroline, døde også før ham, av blærekreft i januar 1883. To måneder senere døde Karl Marx, den 14 mars 1883. Lenchen og Engels fant ham død etter å ha sovet i yndlingslenestolen. Marx ble gravlagt sammen med sin kone på Highgate Cemetery. Bare om lag 20 mennesker var til stede i begravelsen, men til gjengjeld kom de fra mange land. I gravtalen sa Engels blant annet at Marx hadde dødd som, «elsket, aktet og sørget over av millioner av revolusjonære arbeidere og kamerater, fra gruvene i Sibir til California». Den første graven hadde bare en enkel gravsten, men i 1954 ble den flyttet til en bedre plass og utstyrt med en mer imponerende gravsten. Lawrence Bradshaw laget bronsehodet som står på toppen. Den gamle gravstenen ble inkorporert i den nye, med datteren Eleanors navn lagt til. Inngravert på en stor granittplint er slagordet fra Det Kommunistiske Manifest, «Workers of all lands, unite», og ved foten av monumentet er et sitat fra Marx ellevte tese om Feuerbach, «The philosophers have only interpreted the world in various ways. The point however is to change it.»
T-bane: For å komme til Highgate Cemetery, ta Northern Line (High Barnet branch) til Archway eller Highgate.
- Clerkenwell – Marx Memorial Library
I 1933 brant de bøker i Nazi-Tyskland, og tysk sosialistisk litteratur ble sendt hit. Det utgjør den første samlingen ved Marx Memorial Library i Clerkenwell. Biblioteket er grunnlagt samme år, 50 år etter Marx’ død, som en hyllest til hans minne, og som en svar på fascismens fremvekst i Europa. Adressen er 37/38 Clerkenwell Green, og bygningen er fra 1737. Her holdes der foredrag som underviser om arbeiderklassens historie, sosialisme og økonomi, og samlingen rommer bøker, tidsskrifter og manuskripter om temaer som Marx, Engels, Lenin, Den spanske borgerkrigen, sosialismens historie og den britiske arbeiderbevegelsen.
Et rom viser Lenins kontor – her arbeidet han i eksil med å produsere det russiske revolusjonære tidsskriftet Iskra. Området var et senter for radikale bevegelser i London. Taler ble holdt her. Eleanor Marx og trolig også Karl Marx besøkte huset. Det rommer også faner fra Den britiske brigaden i Den spanske borgerkrigen. Et besøk her kan varmt anbefales – de som jobber her er kunnskapsrike og levende fortellere. Man blir tatt imot med åpne armer og forlater stedet rikere på engasjement og fascinerende fortellinger. Det er mulig å bli medlem av biblioteket for å støtte deres arbeid. Huset er åpent for publikum fra mandag til torsdag mellom 12 og 4.
T-bane: Marx Memorial Library ligger i kort gangavstand fra Farringdon tube station, som trafikkeres av Circle, Hammersmith & City og Metropolitan Line.
En kort film om Marx Memorial Library:
Bildet av Marx’ grav: Wikimedia Commons, bildet av Marx Memorial Library: Marx Memorial Library, alle andre bilder: Lene Auestad.
Kilder
Briggs, A. / Callow, J. (2008) Marx in London. An Illustrated Guide. Lawrence & Wishart.
Marx Memorial Library: https://www.marx-memorial-library.org/
Utfyllende historiekunnskap https://juliacaesar.blog/2018/03/29/karl-marx-en-av-historiens-storsta-skitstovlar/
Hvorfor nevnes det ikke i artikkelen at Karl Marx var faktisk en jøde?
Passer dette dårlig til dagens sosialistisk-antisemittisk ideologien?