Den store vitenskapsmannen et tydelig eksempel på at alle har iboende egenskaper til å bidra om det det bare tilrettelegges litt.

Vi må ikke tro og falle i oppfatningen om at Stephen Hawking bare var en sentral teoretisk fysiker, kosmolog og forfatter som ga svar på spørsmål med stor betydning for oss mennesker. Han er først og fremst et tydelig og klart eksempel på at hvor store begrensninger og hvor tungt funksjonshemmet en kan være, har likevel alle personer egenskapen til å bidra og berike et samfunn — og til med kanskje en hel verden. Stephen Hawking var først og fremst et levende bevis på nettopp dette.

LES OGSÅ: Hvorfor misunner vi de uføre?

Med Stephen Hawking vil jeg påpeke at det er mange tusener av mennesker i Norge som holdes utenfor arbeidslivet og blir slik nødt til å tilbringe et hjemmeværende liv. I dag står nærmere 100.000 funksjonshemmede mennesker i Norge utenfor arbeidslivet, til tross for at de selv oppgir at de ønsker å jobbe. De ønsker bidra ut ifra sine kvaliteter og egenskaper så langt det lar seg gjøre, men dessverre er det ingen hemmelighet at dårlig tilrettelegging og diskriminering av funksjonshemmede er sentrale aspekter av de store hindringene av samfunnsdeltakelsen til disse menneskene.

Det var et tilbakeslag for inkluderingen at den sittende regjeringen fjernet målet om at Norge skulle være universelt utformet innen 2025. De baserte seg hovedsakelig på det økonomiske og et trangt tidsrom. Jeg tror personlig ikke dette handler om vi har råd til det eller ikke, men først og fremst om politisk handlekraft. Den viktigste formen for å bevare velferdsstatens eksistens på er å få flere ut i arbeid og samtidig slutte å se på funksjonshemmede som et problem. For denne gruppen har som alle andre iboende kvaliteter til å berike et samfunn om det bare kunne tilrettelegges litt.

I mange av partilederdebattene snakkes det mye om arbeid. Det er trist at man aldri nevner noe om hvor viktig universell utforming er som en forutsetning for å få flere mennesker ut i jobb. I regjeringens handlingsplan for universell utforming står det at «beregninger viser oss at det vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på 13 milliarder kr over en ti års periode dersom arbeidsdeltakelsen blant funksjonshemmede øker med 5%», dette er store gevinster til felleskassen samtidig som samfunnet vil spare på store summer.

LES OGSÅ: Når kommer uføreopprøret?

Vi må aldri beskrive universell utforming med noen enkle ord. Heller må vi se på den som en viktig samfunnsreform fordi universell utforming handler først og fremst om å investere i et samfunn der alle deltar og bidrar til fellesskapet fullt ut så langt det strekker. Det handler om å tilrettelegge et samfunn der til og med alle andre funksjonsnormale mennesker selv kan innse at de kan ha et selvstendig og verdig liv om en ulykke skulle inntreffe og gi dem en funksjonshemning.

Tenk at et så tungt funksjonshemmet menneske som Stephen Hawking har bidratt og gitt oss så mye. Og vær så snill og tenkt litt på hvor mange kvaliteter det er det ute som per dags dato er ubrukte fordi personer som ønsker å være i arbeid og bidra sitter hjemmeværende.

Cihan Karakoc er leder i Cubaforeningen i Norge.