Om dobbelt statsborgerskap til terrorister

Mulighet for dobbelt statsborgerskap har kommet i flere land. Men argumentet for hvorfor man skal tillate det varierer. I Norge har regjeringen og Sylvi Listhaug funnet en absurd argumentasjon som gjør at hovedargumentet for dobbelt statsborgerskap i Norge er terrorisme.

Den siste utgaven av «Sylvi Listhaug angriper folk hun ikke liker på en helt urimelig måte» handler forsåvidt om spørsmålet om ta vekk norsk statsborgerskap. Men egentlig handler regjeringens planer om noe helt annet — å innføre muligheten for nordmenn å ta et annet statsborgerskap uten å miste det norske og for utlendinger å bli nordmenn uten å miste sitt opprinnelige statsborgerskap.

Det ser ut å passe inn i tiden å tillate dobbelt statsborgerskapet. Tyskland, Danmark, Sverige har alle tillatt det i løpet av de siste årene. Det samme gjelder de fleste landene i Nord- og Sør-Amerika og resten av Europa.

Mulighet for flere statsborgerskaper blir standard

Man har altså gått vekk fra en ide om at folk må gi opp sin bakgrunn når de flytter til et nytt land for virkelige å kunne bli del av det nye landet, til at det ikke burde være noen større hindring. Bevegelsen til denne nye modellen går ikke bare i én retning. Da Erdogan fikk stemmer av tysk-tyrkere bosatt i Tyskland kom konservative politikere med en gang med forslag om å ta det tyske statsborgerskapet fra de som støttet Erdogan.

I det lange løp ser det likevel ut til å gå mot aksept for flerdobbelt statsborgerskap. Sosialsystemene i Europa er stort sett forberedt på dette allerede: økonomiske rettigheter følger nesten alltid bosted og ikke statsborgerskap. Det er altså ikke slik at en person som har to eller flere statsborgerskap kan melke systemene.

Et slikt skifte krever at staten definerer seg på en ny måte. Nå er det jo ikke lengre et tenkt genetisk fellesskap som definerer staten. Det å være del av det ene fellesskap og ikke det andre er i større grad et bevisst valg for den enkelte. Og så må staten gi en forklaring overfor sine borgere hvorfor det skal være akseptabelt nå å være del av flere stater. Her har de skandinaviske landene valgt helt ulike veier.

Skandinavia: Samme politikk – ulik argumentasjon

I Sverige fikk man lov om dobbelt statsborgerskap i 2001. Det svenske Migrationsverket (svensk UDI) gir på sin webside en liste på fordeler ved å ta flere statsborgerskaper:

• möjlighet att arbeta i flera länder
• möjlighet att få del av sociala förmåner i mer än ett land, till exempel pensioner
• möjlighet att äga eller ärva fast egendom
• möjlighet att resa in och bo i fler länder.

Det handler altså mye om muligheter for den enkelte å flytte rundt omkring og kjøpe eiendom i ulike land, og så videre.

I Danmark ble dobbelt statsborgerskap innført i 2015. Der fikk man støtte blant annet fra partiet Venstre etter at tidligere statsministers Fogh Rasmussens sønn hadde blitt US-amerikaner. Forklaringene var deretter: Dette ville kunne gi danskere som bor andre steder på kloden mulighet å bli del av de samfunnene der uten at de mistet forbindelsen med Danmark. At statsministerens sønn hadde valgt USA fremfor Danmark viste at det ellers godt kunne ende med at Danmark mistet dem helt.

I Norge har regjeringen ved Sylvi Listhaug nå også kommet med et forslag om å innføre dobbelt statsborgerskap for alle. Bare at forklaringen er en helt annen: «Dobbelt statsborgerskap er en forutsetning for å frata personer det norske statsborgerskapet på grunn av terrorhandlinger eller liknende.» Utlendinger skal altså bibeholde andre statsborgerskap for at man kan ta det norske fra dem igjen.

Lite antall terrorister som vil bli ramt

Jeg er selv tre-dobbelt statsborger og ser ikke hvorfor ikke også nordmenn skulle kunne få lov til å få flere pass. Det kunne kanskje være en ide at Migrationsverket oppdaterte sin liste med fordeler med flere statsborgerskaper også for folk som ikke har råd til å kjøpe eiendom i flere land. Og den danske holdning er kanskje litt vel opportunistisk.

Men den norske forklaringen på hvorfor man skal tillate flere statsborgerskaper virker som den mest absurde. Bare se på tallene: I Danmark har man tatt det danske statsborgerskapet fra to personer: Den dansk-tyrkiske Syria-krigeren Enes Ciftci og dansk-marrokanske Said Mansour som hadde oppfordret til jihad bl.a. via Facebook og ved å dele Youtube-videoer. Antallet overganger til norsk statsborgerskap ligger på 13700 i 2016. I tillegg må man vel regne med at hvis de to hadde visst at det fantes en fare for at de mistet sitt danske statsborgerskap og de virkelig ikke ville ta denne sjansen, så ville de ha oppgitt det andre statsborgerskapet før de utførte straffbare handlinger.

Svensk argumentasjon mer relevant

Straffen om å fjerne statsborgerskapet vil derfor antakelig bare ramme dem som ikke tror de gjør noe straffbart og likevel blir dømt. Det er altså ikke noe som skremmer folk fra å gjøre ulovlige ting. Man skulle ønske at regjeringen bare glemte sin Listhaug-argumentasjonslinje og kopierte Migrationsverket i stedet.

Det nevnes såvidt i regjeringens pressmelding at det er urimelig at nordmenn må levere fra seg statsborgerskapet sitt når de tar et annet, når mange utlendinger i praksis blir norske uten å miste sitt opprinnelige statsborgerskap. Kanskje dette kunne være en argumentasjon å bygge videre på? Er ikke det uansett enklere for media å finne eksempler på nordmenn i California som spiser lutefisk og går i 17. mai tog og greier, men som dessverre blir forhindret i å bli Hollywood-stjerner på grunn av norsk statsborgerskapslovgivning enn denne her norsk-utenlandske terroristen som først søker om å bli norsk for så å kaste en bombe noe sted og miste det igjen?