Å ta del i en ideologisk basert sanksjonskampanje, som har som mål et udemokratisk regime-skifte, som skader et lands økonomi i en krisetid, og som samtidig forverrer befolkningens levekår er en meget alvorlig handling.
Åpen brev fra landsttyret i Latin-Amerikagruppene i Norge til utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide.
I forbindelse med at Norge innførte sanksjoner mot Venezuela i desember i fjor, sendte Latin-Amerikagruppene i Norge et brev til utenriksminister Ine Eriksen Søreide der vi understrekte at det var en ideologisk og ensidig begrunnelse, og lite behjelpelig å ta part i en sammensatt konflikt.
Brevet ble ikke besvart før vi fikk et leserinnlegg på trykk i Bergens Tidende 11. januar. Utenriksdepartementet v/ Politisk rådgiver Bård Ludvig Thorheim svarte at «en løsning på den politiske krisen må komme gjennom forhandlinger», og at «Regjeringen i Venezuela må aktivt følge opp dette sporet.» Med andre ord, sanksjoner blir brukt som et pressmiddel for å tvinge regjeringen i Venezuela til forhandlinger.
Innføring av sanksjoner er et meget alvorlig tiltak, historien viser oss at det virker mot sin hensikt, og at det er befolkningen som bærer de største konsekvensene. Vi går derfor ut i fra at Regjeringen ved Utenriksdepartementet har fulgt forhandlingene mellom regjeringen og opposisjonskoalisjonen som har pågått på den Dominikanske Republikk, nøye. Forhandlingene har blitt ledet av Spanias tidligere statsminister, José Luís Zapatero, og utenriksminister fra den Dominikanske Republikk, Miguel Vargas.
Opposisjonen har for tredje gang trukket seg fra forhandlinger uten å skrive under den fremforhandlede avtalen. Avtalen inneholdt seks sentrale punkter:
- Avtale om å garantere landets suverenitet og jobbe mot unilaterale sanksjoner mot Venezuela
- Avholdelse av presidentvalg med internasjonale observatører til stede, under ledelse av FN
- Styrke rettsikkerhet og rettspraksis i landet
- Tiltak for å forbedre den økonomiske og sosiale situasjonen, inkludert å sikre tilgang på grunnleggende varer
- Opprettelsen av en sannhetskommisjon som skal jobbe for forsoning, sammensatt av representanter fra begge parter
- Avtale om oppfølging og implementering av denne avtalen
Zapatero gikk nylig ut og fordømte opposisjonen. I et åpent brev kommer han med følgende utsagn: «Det er sjokkerende at dokumentet ikke ble signert av opposisjonen. Jeg er ikke enig med omstendighetene og årsakene, men min plikt er å forsvare sannheten».
Opposisjonen har også blitt kritisert av tidligere forhandlingsledere, deriblant av Paven når de i fjor ubegrunnet trakk seg fra en tidligere runde forhandlinger.
I en slik situasjon burde UD forstå hvem det er som er den saboterende part, og innrømme at unilaterale sanksjoner er feilslått. Å ta del i en ideologisk basert sanksjonskampanje, som har som mål et udemokratisk regime-skifte, som skader et lands økonomi i en krisetid, og som samtidig forverrer befolkningens levekår er en meget alvorlig handling. I tillegg til å være et brudd på internasjonale normer for relasjoner mellom selvstendige demokratiske stater, er det en uberettiget innblanding i et annet lands indre anliggende.
Vi håper derfor at den norske regjeringen kan revurdere beslutningen og heller ta en selvstendig avgjørelse baserte på reelle og faktiske forhold. Vi ber nok en gang UD trekke sanksjonene med øyeblikkelig virkning.