Krigen i Syria har tatt nok en vending med åpne kamper mellom tyrkiske styrker og regimevennlig milits. De kurdiskdominerte Syriske demokratiske styrkene skal ha inngått en midlertidig avtale med Assad om å bekjempe den tyrkiske invasjonen.
I går gikk tyrkiske styrker til angrep på militsgrupper i nærheten av den kurdiske byen Afrin i Nord-Syria. Det er ikke klart hvilken milits det er snakk om, men angrepet har blitt bekreftet gjennom statlig syrisk TV og tyrkisk militære som sier de har avfyrt advarselskudd mot en væpnet gruppe med bånd til den syriske sentralregjeringa.
Ibrahim Kalin, talsperson for den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan, uttalte i dag at alle som hjelper YPG vil sees på som legitime mål.
— Hvert steg tatt til støtte for terrororganisasjonen YPG betyr at de er på samme side som terrororganisasjoner. For oss vil de da utgjøre legitime mål, sa Kalin i Ankara.
Nok en allianse i Syriakrigen
YPG — Folkets Selvforsvarsstyrker — er en kurdiskdominert milits som opererer i Nord-Syria. De utgjør den klart sterkeste delen av De syriske demokratiske styrkene (SDS), en koalisjon av væpnede grupper i det nordlige Syria med bakgrunner fra flere etnisiteter og religioner. Inntoget av Assad-vennlige grupper i området rundt Afrin, et resultat av en nylig inngått avtale mellom SDS og Assad-regimet om å stå sammen for å jage Tyrkia ut av Syria.
Antiwar melder at Hizbollah skal ha hintet til at de har deltatt eller støtta militsene som har kommet under beskytning av den tyrkiske hæren.
Tyrkia har blitt anklaget for bruk av kjemiske våpen i angrepene mot Afrin.
Et virr-varr av aktører
Den nye alliansen gjør bildet av hvem som støtter hvem i Syria og Midtøsten enda mer komplisert. Tyrkia er NATO-medlem, og har tidligere kjøpt olje fra og latt Islamsk Stat (IS) få fritt leide over grensa til Syria. Velviljen overfor gruppa med utspring fra Irak etter den vedvarende krigen skapt av den amerikanske invasjonen ser ut til å ha kjølna, men rapporter sier at Tyrkia støtter jihadistiske militser i de kurdiskdominerte områdene av Syria.
Også USA har støtta og støtter jihadistiske styrker med sterke bånd til al Qaida i sin kamp for å velte den syriske diktatoren Bashar al Assad. YPG har imidlertid også fått våpen og tidvis hjelp av amerikansk bombardement etter at kampen mot IS blei trappa opp på syrisk territorium, noe Tyrkia har sett svært negativt på i lys av deres krig mot økt kurdisk selvstyre, som har pågått gjennom hele statens historie.
Russland har hele veien vært alliert med Syria, men skal nylig ha gitt Tyrkia klarsignal til å gå invadere Syria og gå mot Afrin. Hizbollah har også styrker i Syria og er alliert med Assad. De er også allierte med Iran, som selv har en pågående væpnet kamp mot kurdiske geriljabevegelser som krever selvstyre.
Den norske deltakelsen
Den norske hæren deltar i opptrening av anti-Assad-militser i Syria de ikke ønsker å oppgi navnene til. Oppdraget skal skje fra Jordan og Irak, men mandatet inkluderer å gå inn i Syria og delta i krigshandlinger om man ser det som nødvendig. Da oppdraget kom i gang var det under påskudd av å bekjempe IS. IS konvensjonelle hær i Syria er nært utradert, men det er foreløpig ikke kommet tegn fra Solbergs regjering om atoppdraget er i ferd med å avsluttes.
Regjeringa har ikke ønsket å fortelle om norske soldater har gått inn i Syria eller ikke.
De stadig skiftende og flyktige alliansene i Syriakrigen har bekreftet bildet mange hadde fra starten av, at det var en krig hvor de lokale kreftene har relativt lite de skulle ha sagt, og hvor landet brukes i et makabert geopolitisk maktspill.
Undertrykking av venstresida i Tyrkia
Erdogan-regimet bruker PKK (Kurdistans Arbeiderparti – Tyrkia), en alliert av YPG, som syndebukk for det meste av undetrykkelse av den kurdiske minoriteten og venstresida i landet. 600 personer har blitt arrestert i Tyrkia for å ha kritisert invasjonen. President Erdogan sier de har spredt terroristpropaganda.
Det tyrkiske venstrepartiet HDP fikk sin leder, Selahattin Demirtas, arrestert i 2016, og han har sittet i fengsel siden under anklager av å støtte terrorisme. Dette på tross av at Demirtas gjentatte ganger har uttrykt at PKK bør legge ned våpnene. Han har oppfordret den tyrkiske staten til å gjøre det samme i sin kamp mot PKK. Fordi han sitter fengslet ønsket han ikke gjenvalg som partileder. I forkant av kongressen som valgte ny leder for HDP arresterte store deler av lederskapet og 500 andre, ifølge Reuters.