Ungdommer som sliter med psykisk sykdom og rusmisbruk, skal nå måtte betale for nødvendig helsehjelp. Det er en ufølsom, smålig og feilslått sparepolitikk.
”Det finnes noen hull i samfunnets sikkerhetsnett. De må vi tette. Når man først havner utenfor, er det vanskelig å komme inn igjen,” uttalte Erna Solberg i et intervju med Dagbladet 3. September 2013. I det samme intervjuet sier Erna Solberg også; ”Psykisk helse er vårt største folkehelseproblem. Det er viktig å styrke den enkeltes mulighet til å mestre sitt liv. Med tidlig innsats unngår man å fylle opp de negative statistikkene.” Dette var kloke ord i 2013, og det er kloke ord i dag. Spørsmålet er om Erna Solberg fortsatt mener det hun sa.
En sårbar og avgjørende fase
For i 2018 har Erna Solbergs egen Helseminister, Bent Høie, plutselig bestemt at ungdommer som sliter med psykisk sykdom og/eller rusmisbruk, selv skal måtte betale for å kunne motta nødvendig helsehjelp. Denne behandlingen har fram til i år vært gratis. Norske ungdommer som ikke selv er i stand til å bla opp kr. 345,- i egenandel for en terapitime, vil fra i år ikke kunne motta denne behandlingen. Er man en av disse utsatte ungdommene, som jevnt over har dårlig økonomi, sier det seg selv at en slik prioritering vil bli uhyre vanskelig å gjøre.
Disse ungdommene sliter psykisk i en sårbar og avgjørende fase av livet. Hvordan de takler overgangen til en voksen tilværelse med selvbestemmelse, valg av yrkeskarriere, etablering i egen bolig osv, vil i mange tilfeller få en avgjørende betydning for hele deres livsforløp. Det disse ungdommene sliter med, selve problemets karakter, tilsier at vi bør yte dem all den støtte og tilrettelegging samfunnet kan makte. De vil ha behov for at vi har tro på dem, investerer i dem, hjelper dem i gang, og gir dem utsikter til å kunne leve gode liv. De trenger vår hjelp til å komme inn i det friske fellesskapet.
En trussel mot samfunnsutviklingen
For Norges viktigste ressurs er verken oljen eller fisken, men menneskene som bor her, deres fysiske og psykiske funksjonsevne, fellesskapets samlede mentale kapital. For aldersgruppen 15-19 år viser tall fra Reseptregisteret at det var en sterk økning i antallet som brukte antidepressiva i perioden fra 2004 til 2013. Blant unge gutter økte antallet fra om lag 1300 til 1800 brukere (44 prosent økning) og blant unge jenter fra 2800 til 4100 brukere (48 prosent økning) (Reseptregisteret, 2014). Blant de som var 20 år og eldre var økningen på 11 prosent (kvinner) og 13 prosent (menn). Økningen i forekomsten av psykiske lidelser hos unge nordmenn utgjør derfor en trussel mot hele samfunnsutviklingen i Norge.
Årlige samfunnskostnader for psykiske lidelser i Norge ble i 2010 anslått til 60–70 milliarder (St.prp. nr. 1, 2009–10). Det er mer enn for noen annen sykdomsgruppe. Psykiske lidelser belaster samfunnet 50 prosent mer enn all kreftsykdom, 50 prosent mer enn all hjertesykdom, står for 40 prosent av sykefraværet og 40 prosent av uføretrygdkostnadene. For hver uføretrygdet for psykisk lidelse taper Norge 21 arbeidsår. Og om de økonomiske konsekvensene er store for samfunnet, er de likevel små sammenliknet med hva psykiske lidelser koster hver enkelt som blir rammet og deres familier. De alvorligste følgene av psykiske lidelser lar seg ikke måle.
Viktig med tidlig hjelp
Det er heller ikke slik at unge menneskers psykiske helse er uavhengig av livsvilkårene i samfunnet omkring oss, og disse livsvilkårene er i stor grad også et resultat av politiske beslutninger. Vi er mange som har lagt merke til at Norge i de senere år har blitt et samfunn preget av en hardere konkurranse, konkurranse om utdanning, jobbene, pengene, ja det meste. Særlig har dette blitt merkbart for unge mennesker i en skolehverdag hvor de stadig oftere blir målt og vurdert. Man snakker om en ”generasjon prestasjon” – og man ser at denne står i fare for å bli en ”generasjon depresjon”. Selvmord har blitt den vanligste dødsårsaken blant unge menn i Norge. Ingen politikere som sitter i maktposisjoner kan frasi seg et ansvar for disse utviklingstendensene. Politics Matter!
På bakgrunn av dette er det vanskelig både å forstå og å godta at nødvendig psykisk helsehjelp for unge mennesker ikke fortsatt skal være gratis. Regjeringen sender her et signal som ikke kan oppfattes som noe annet enn en klar nedprioritering av en meget utsatt gruppe i befolkningen. Dette er en sparepolitikk som framstår som smålig, ufølsom, og dessuten helt feilslått, all den tid satsing på god og tidlig behandling av psykiske plager hos unge mennesker åpenbart er noe av det mest lønnsomme vi i Norge kan foreta oss. Depresjon, angst og rusmisbruk, er alle tilstander som lar seg behandle, dersom adekvat hjelp kommer inn tidlig nok.
Helseminister Bent Høie (H) har med innføringen av egenandel gjør det langt vanskeligere for unge å søke hjelp for rusproblemer og psykiske lidelser. Det er en uklok og ødeleggende beslutning som ikke kan bli stående. Bent Høie må nå ta ansvar for at dette vedtaket straks blir omgjort.