Som direktør for Eli Lilly tredoblet Alex Azar insulinprisen og testet potenspiller på barn for å få statssubsidier. Trumps valgløfte om billigere medisiner er det stadig færre som tror på.
I går blei Alex Azar innsatt som helseminister i USA. Landet har vært uten en formell sjef for helseministeriet siden september da Donald Trumps første utvalgte til stillingen, Tom Price, trakk seg etter at det blei avslørt at han hadde brukt militærfly og privatfly på statens regning til ferieformål.
LES OGSÅ: Professor om Trumps 12 200 milliarder skattegave til de rike: — Krigen mot de fattige er forbausende
Fra kritikk av «big pharma» til å invitere dem inn i varmen
Alex Azar kommer fra stillingen som direktør i legemiddelgiganten Eli Lilly. Azar gikk gradene fra å være talsperson og topplobbyist da han blei ansatt i selskapet i 2007 til å bli direktør i 2012 fram til han gikk av i fjor. 50-åringen var visehelseminister i ett og et halvt år under George W. Bush og har dermed gått full sirkel i svingdøra mellom politikk, store selskaper og nå tilbake i politikken. De såkalte svingsdørsansettelsene har blitt kraftig kritisert spesielt fra venstresida i USA som mener de fører til enda tettere samarbeid mellom de politiske partiene og storkapitalen, i stedet for at båndene til velgere styrkes.
Donald Trump gikk til valg på å senke prisene på medisiner og han har beskyldt «big pharma» for å bruke urettferdig mye lobbymakt. Han gjentok løftene tidlig i sin presidentperiode, men har hittil ikke gjort mye for å innfri løftet. «They are getting away with murder», sa han like før han blei innsatt som president. Kun uker etter snudde han riktignok i prisløftene etter at han hadde hatt et møte med bransjens lobbyister. Nå har Trump ansatt en av disse som har «kommet unna med drap» og vært en av de ypperste lobbyistene til bransjen.
LES OGSÅ: De rikeste banksjefene økte formuen med 2,5 milliarder da Donald Trump blei president
Potenspille på barn og feilmedisinering for profitt
I Azars tid som direktør for Eli Lilly testet legemiddelgiganten potenspillen Cialis på barn for å få mer statssubsidier til å videreutvikle produktet. Selskapet gjorde dette under påskudd av at potenspillen kunne hjelpe barna mot muskelsvinn, noe testingen deres aldri kunne gi positive resultater på. Forskning og utvikling i legemiddelindustrien i USA er i stor grad gjort av kommersielle aktører som får tilskudd av det offentlige. Subsidiene varierer for hva det forskes på og hvilke pasientgrupper forskningen er ment å hjelpe.
Under Azars ledelse inngikk Eli Lilly et forlik for drøyt 1,4 milliarder dollar etter at selskapet hadde tilbakeholdt informasjon om bivirkninger for det anti-psykotiske preparatet Zyprexa. De hadde også anbefalt bruk for grupper legemidlet for pasientgrupper det ikke er ment å ha noen virkning på.
LES OGSÅ: Trump gjør Goldman Sachs-veteran til finansminister
Ga barn medisiner de ikke skal ha
En av pasientgruppene de anbefalte at det skulle skrives ut til var demente. I den norske felleskatalogen for legemidler står det spesifisert at demente ikke skal ha preparatet grunnet bivirkninger. Både barn og eldre blei også anbefalt bruke Zyprexa, begge gruppene skal ikke ha det fordi de er spesielt såbare for bivirkningene, som inkluderer blodpropp, ufrivillige ansikts- og tungebevegelser, diabetes, feber, følsomhet for sollys og neseblødning. I tillegg blei folk med sykdommer og symptomer så forskjellige som alzheimer, depresjon, aggresjon og søvnproblemer anbefalt bruk, ingen av dem var godkjent av amerikanske helsemyndigheter. Det brukes vanligvis på bipolare og schizofrene.
Mens Azar var en ledende lobbyaktør for Eli Lilly oppretta selskapet en datterselskap med uttalt mål å «hjelpe» delstater i USA med bruk av moderselskapets medisiner. De lovte å holde bruken av preparatene lave, men på tross av at en professor i helseøkonomi New York Times snakket med kalte det dårlig skjult markedsføring, var det altså flere delstater som beit på.
Eli Lilly er kjent for å sitt antidrepressive preparat Prozac, som i Norge fikk økenavnet lykkepille.