Over 40 organisasjoner og et tusentall mennesker marsjerte gjennom Oslo for å kreve nulltoleranse for seksuell trakassering, diskriminering og maktmisbruk.
Av Tormod Fjeld Lie (tekst og foto) og Yasemin Yildiz (foto)
Mange trosset kulda i hovedstaden for å ta til gatene og protestere mot seksuell trakassering, maktmisbruk og en ukultur i samfunnet ovenfor kvinner. Marsjen er en videreføring av fjorårets protest mot President Donald Trumps kvinnefiendtlige språkbruk og trakassering. I årets marsj var avsløringene i forbindelse med #metoo sentrale.
Med slagord som ”Time’s up”, ”They can’t keep us quiet”, ”women’s rights are human rights” og ”Ingen sexister i våre gater” gikk marsjen i frostkulda fra Youngstorget til Eidsvolls plass, foran Stortinget. Mange hadde med egne håndplakater med slagord som ga støtte til de som har stått fram med historier om seksuell trakassering eller overgrep.
LES OGSÅ: Giskes fall er en seier for metoo og flere seire vil komme
Tørre å si ifra
På Youngstorget understreket både arrangør Brit-Agnes Sværi og skuespiller Iselin Shumba i sine appeller at kampen mot seksuell trakassering, ikke er en kamp kvinner kan føre eller vinne alene, men at menn også må delta og si ifra om hva som er upassende seksuell oppførsel. Dette ble understreket av John Peder Egenæs fra Amnesty på Eidsvolls plass: ”Man må slutte å være redd for å være han som alltid skal være så skikkelig. Det er helt på sin plass å si ifra når en kompis går over grenser. Her skal man være politisk korrekt”, slo han fast.
Kama Dualeh, leder for Black Lives Matter Norge, delte en personlig historie om seksuelt overgrep som barn. Hun understreket at gjennom å fortelle om egne opplevelser, ga man andre mot til å komme frem med sine fortellinger.
LES OGSÅ: Siv Jensen har fått akutt hukommelsestap — eller så skjuler hun overgrep i FrP for fjerde gang
Global aksjon
Kvinnemarsjen i Oslo er en del av et stort internasjonalt nettverk. Rundt denne tiden foregår det lignende kvinnemarsjer i land så forskjellige som USA, Thailand, Irak og Zambia, for å nevne noen, og i andre norske byer som Bergen og Stavanger. Her hjemme har arrangørene tidligere vært vage på om det blir et årlig fenomen.
Den opprinnelige marsjen spredte seg fra USA som et spontant opprør mot president Donald Trump. I år har man hatt et bakteppe av skandaler og avsløringer i forbindelse med #metoo-kampanjen. Om man ser et lignende engasjement frem til januar neste år gjenstår å se, men som siste appellant, likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Inger Bjurstrøm, påpekte dreier dette seg om politikk. Hun avsluttet marsjen med å påpeke at dersom man vil se at politikerne fortsetter å prate om slike problemstillinger, må man møte opp hvert år og tvinge det til å fortsatt være et tema.
Metoo er en bevegelse skapt i miljøet rundt Demokratene i USA, en av de politiske bevegelsene med flest menneskeliv på samvittigheten. Merkelig å se folk langt ute på venstresiden ta del i denne kampanjen. Den nye bølgen «feminisme» har minimalt med den opprinnelige feminismen å gjøre. Det handler mer om distraksjon fra de egentlig problemene, splitt og hersk. Det er derfor Zuckerberg, Hillary og co er så opptatt av kjønn, etnisitet og legning. Forsåvidt Trump også, på sin måte. De vil ikke at vi skal snakke om klasse og økonomi. Og det ser ut som de lykkes. Å skape et ny-puritansk klima er ikke godt for noe. Derfor er jeg mot metoo. Går du inn på nrk.no ser du omtrent bare to ting: 1. En ny metoo-heksejakt, 2. En ny «avsløring» om russerne. Georg Johannesen sa i sin tid at Demokratene i USA er Norges ledende parti.
Jepp. Har ingenting med norsk arbeiderklasse og norsk fagbevegelses historie å gjøre.
Mannssjåvinisme og kvinneplaging har ingen plass der kvinner og menn går sammen for utvidelse av demokratiet, økonomisk såvel som politisk – det er kanskje så langt forbindelsen mellom #metoo og sosialistiske bevegelser rekker.
Her er et par andre perspektiver (som kanskje har vel så mye for seg?):
https://radikalportal.no/2016/01/28/en-feminisme-ogsa-for-vaskehjelpen/
https://radikalportal.no/2017/03/08/identitet-eller-fellesskap-en-kvinnekamp-pa-kapitalismens-premisser/
Hvorfor støtter norske venstreradikalere et opplegg som er skapt av det demokratiske parti i USA og hvor krigshisseren Hilary Clinton synger i bakgrunnen?
Jeg tror de norske organisasjonene er bondefanget. Ingen vil vel ha det på seg at de ikke tar tafsekultur og overgrep på alvor. Og så blir det bare amerikanisert sirkus av det! Det er så man kunne rive seg i håret. Apropos krigshissing, så er visst også NATO blitt et instrument for «kvinners rettigheter»:
http://www.wsws.org/no/articles/2017/12/16/nato-d16.html
Utrolig hva norsk venstreside nå lar seg bruke til. Hvem skulle ha trodd dette rundt 1980?
https://steigan.no/2018/01/hvem-star-bak-womens-march/
Steigan har hele veien hatt godt grep om denne saken. Ta det som et hint, Radikal Portal, og prøv å vikle dere ut av identitetspolitikken som avsporer venstresida i den grad at man kunne tro den var «designet» med nettopp dét som formål!
Disse menneskene, som drepte fellesskapet og den naturlige omtanke for medmenneskene nærest seg selv, har kuppet menneskeverdet og monetærisert det til å lønne hundertusener av svikere. Husk, de fleste her er, forræderne av vår tid. Selv om de (påstår de) mener godt.