Revolusjonen i Syria balanserer mellom USA og Russland

YPG-talsmann om revolusjonens skjøre balanse mellom stormakter i konflikt og det radikale prosjektet som ingen av de store aktørene egentlig støtter.

Nuri Mahmud, talsmann for Folkets forsvarsstyrker (YPG), legger fram deres syn på hvordan de forholder seg til Russland, USA, Assad-regimet og Tyrkia. Siden intervjuet har Russland lovet å trappe ned sin militære innsats noe.

I en nylig felles uttalelse med en russisk general annonserte dere at området øst for Deir ez-Zorⁱ har blitt rensa for ISIL. Kan vi si at ISIL er helt eliminert fra Syria med denne operasjonen?

ISIL kan ikke betraktes som en organisasjon viss eksistens kun er militært basert. ISIL dukket opp som et tankesett. De var organisert i området som har store ressurser i over seks år. De hadde skaffa seg meget avanserte våpen. De gjennomførte en skitten krig med avanserte teknikker. Derfor er det ikke rett å si at ISIL har blitt eliminert utelukkende gjennom seieren i Deir ez-Zor. Tvert imot, ISIL har fortsatt visse områder i Syria, både øst og vest for elva Eufrat. ISIL er fortsatt ikke fullstendig eliminert i Syria. Det ville ikke være hensiktsmessig å anta det, og den tankegangen ville heller ikke tjene prosessen. Fordi ISIL er fortsatt til stede i militær forstand. Det må være en stor krig mot ISIL. De internasjonale kreftene må se dette. Verden må ta standpunkt mot denne internasjonale terroren.

RUSSLANDS STØTTE I KAMPEN MOT ISIL ER VIKTIG
— I den felles uttalelsen vi holdt, kunngjorde vi at ISIL er blitt eliminert fra området der vi hadde inngått en avtale med russerne om i krigen mot terror. Men ISIL er fortsatt til stede i Syria, og så lenge det er tilfelle, vil vi fortsette å kjempe mot dem. Vår strategi med en felles kamp mot ISIL sammen med USA og den internasjonale koalisjonen fortsetter. Akkurat nå er vi i ferd med fullstendig å eliminere ISIL i Syria sammen med USA og den internasjonale koalisjonen. Samtidig vil støtten Russland tilbyr til den pågående kampen mot ISIL, være viktig for oss.

RAQQA SEIEREN RYDDA VEIEN FOR DIALOG OM EN LØSNING
— På den ene siden er det militære seire mot ISIL. Raqqaⁱⁱ har falt, og Deir ez-Zor-operasjonen har nådd et bestemt punkt og er i ferd med å bli fullført. Hvilke prinsipper vil følges for å finne etter en løsning på den syriske krisen i post-ISIL-perioden?

— Etter frigjøring av Raqqa, er ISIL i ferd med å bli eliminert militært. Det er derfor det internasjonale samfunnet og vi nå kan snakke om en løsning på den syriske krisen gjennom dialog. Akkurat nå er vi i ferd med å forberede hva som kan gjøres i perioden etter ISIL. Hva slags Syria vil bli konstruert? Å svare på dette spørsmålet er viktig. Det finnes et føderalt system i Nord-Syria. Vi tror at et føderalt og forent Syria vil løse problemene for alle etniske og trosgrupper i Syria. For å skape en slik løsning må vi utvikle en stor kamp og allianse mot tankegangen ISIL har skapt. ISIL danna sine styrker i Syria. Det internasjonale samfunn må se dette faktum.

— Hindrene for en løsning på den syriske krisen vil ikke forsvinne når ISIL er eliminert i militær forstand. Etter at ISIL er eliminert i militær forstand, vil de organisere på forskjellige måter. Noen regionale styrker støtter dette allerede, og vil ikke ha en demokratisk løsning som vokser fram i Syria. For eksempel ønsker ikke Tyrkia og andre krefter i regionen som ønsker status quo, en løsning. De vil at Syria skal gå tilbake til den gamle status quo etter at ISIL er ferdig. De vil at revolusjonen som skjedde her, ikke lenger skal eksistere. Hele verden må ta hensyn til dette. Revolusjonen for demokrati og frihet fortsetter. Og løsningen ligger i å utvikle et føderalt, demokratisk og forent Syria.

AKPⁱⁱⁱ HAR VÆRT BAK ANGREPENE FRA FØRSTE STUND
— Du påpekte at det er noen krefter som ikke ønsker en løsning. Den tyrkiske staten har lenge planlagt å invadere Efrîn^iv-området. Hva er nytt i den situasjonen?

— Erdoğan og hans parti som har makta akkurat nå i Tyrkia hevda å være et alternativ for Midtøsten i begynnelsen. De trodde at alle stater i Midtøsten ville falle som dominobrikker, og at det systemet de sjøl lagde ville bli den herskende. Modellen de ønsket å utvikle ble forsøkt danna i Egypt og Tunisia. Det var derfor denne regjeringen var mot en «folkets vår» fra begynnelsen. De kalte det den «arabiske våren». De var indirekte mot «folkens vår» utvikla i Rojava og Nord-Syria helt fra begynnelsen.

— For eksempel, da Den frie syriske hæren (FSA) angrep Serêkaniyê^v, hadde de AKP-regjeringen i ryggen.^vi Dette til tross, dro folkene i Tyrkia til Serêkaniyê for å være menneskelige skjold. Mange revolusjonære fra Tyrkia kom og ble med i Rojava-revolusjonen. Det var en lignende prosess i Kobanê også. Vi avslørte at terroristorganisasjoner som Jabhat Al-Nusra og Ahrar Al-Sham var bak angrepene i Serêkaniyê. Mens i Kobanê var det ISIL som angrep.^vii Folkene i Tyrkia forsvarte igjen Kobanê som menneskelige skjold. Daværende statsminister Tayyip Erdoğan sa da at «Kobanê er i ferd med å falle», og viste dermed at han var bak angrepene.

AKP KJEMPER FOR SITT LIV
— AKP-regjeringen trodde at de eide Syria. Men da det utvikla seg annerledes enn det de hadde forventa, da Tyrkia så at de ikke kunne beseire revolusjonen til «folkets vår» i Serêkaniyê og Kobanê, begynte de å gi store innrømmelser til Russland, Iran og Syria. De slutta å støtte terroristorganisasjoner som Jabhat Al-Nusra og Ahrar Al-Sham, kalt FSA, i Aleppo, Homs og Zebedani for å gå inn i Jarablus, Bab og Azaz. Akkurat nå vil de gjøre det samme i Idlib, de gir store innrømmelser for å angripe Efrîn. De gikk inn i områdene som en invasjonsstyrke. Tyrkias nåværende posisjon er inntrengerens. Angrepet mot Efrîn er i utgangspunktet et angrep mot demokrati og mot løsningsmodellen som er utvikla for Syrias problemer. Dette angrepet skader angriperne mer enn noen andre. Tyrkia er i en tilstand av mangel på demokrati akkurat nå.

— Regjeringen i Tyrkia spiller en stor rolle i ødeleggelsen av Syria. Den tyrkiske hæren blir brukt i statens interesser akkurat nå. Denne hæren ble brukt i ødeleggelsen av Sur, Cizre og Nusaybin også.^viii AKP-regjeringen er i en kamp for sitt liv. Og den tyrkiske hæren, som er ment for å forsvare folket i Tyrkia, er bare opptatt av å forsvare regjeringa i Tyrkia. De angriper både de tyrkiske folkene og demokratiet som utvikler seg i regionen.

DE ØNSKER Å SKJULE SITT NEDERLAG GJENNOM ANGREPET PÅ EFRIN
— Kan Erdoğan få hæren til å angripe Efrîn for å beskytte sin maktposisjon? Ville ikke utfallet av et slikt angrep være mer krevende?

— AKP-regjeringen har beskjeftiga seg med diplomati i det siste. De gir store innrømmelser i hvert møte, og ønsker å skape et grunnlag for å angripe Efrîn eller Nord-Syria som motytelse. De ble også beseiret i forbindelse med Raqqa-prosessen. De ønsket å gå inn i Raqqa også, men verden tillot ikke dette. Derfor ønsker AKP-regjeringen akkurat nå å bruke alle ressursene til de tyrkiske folkene for å utvikle et angrep mot Efrîn. De vil innlemme Efrîn i invasjonen av Idlib, Bab, Azaz og Jarablus og opprette nok en Iskenderun, eller Kypros.^ix De vil gjemme deres nederlag i Syria bak en heroisk fasade, og de tar sikte på å gjøre det ved å gripe territorium til et annet land og legge til Tyrkias. De tror de kan dekke over deres nederlag i regionen på denne måten. AKP-regjeringen ønsker å forlenge sitt liv ved både å ta territorium fra Syria og ødelegge det demokratiske livet som stiger fram i Efrîn.

TYRKIA VAR HVERKEN LOJAL MOT VESTEN ELLER MOT ASIA
— Vil internasjonale krefter som USA og Russland gi grønt lys for et angrep på Efrîn?

— AKPs sanne ansikt kommer stadig mer til syne. Før utviklingen de siste seks åra i Midtøsten forsøkte Tyrkia å bli med i EU. På det tidspunktet støttet det internasjonale samfunnet også Tyrkia. Men senere ble Tyrkias forhold til ISIL, Jabhat Al-Nusra og Al Qaeda avdekka. Disse bandittgjengene dro til Midtøsten og Syria gjennom Tyrkia. Og nå sist, med folkeavstemningen som brakte enmannsdiktaturet, så verden det sanne ansiktet til AKP-regjeringen. Det viste seg at alt de gjorde for å overholde EU-kriteriene, hadde vært en farse.

— Da Tyrkia ikke ble akseptert av Vesten, vendte de seg til Asia i stedet. Men de var heller ikke lojale overfor det forholdet. Deres intensjon om å invadere Syria har forårsaket at dette forholdet er dødfødt.

DEMOKRATI VIL KOMME TIL REGIONEN INNENFRA SYRIA
— Tyrkia, Russland og Iran hadde nådd en avtale i Astana om å skape «konfliktfrie soner» …^x

— Astana-samtalene har siden blitt undergravde. Ifølge avtalen skulle Tyrkia gå inn i Idlib som en «observatør styrke», men de invaderte regionen med tanks og artilleri. De brukte Russland, Iran og Syria. Akkurat nå, når du ser på Idlib og Azaz kan du se at det tyrkiske statssystemet har blitt satt i funksjon der, og det tyrkiske flagget er heist.

— Disse områdene styres av tyrkiske distriktsguvernører. Det som skjer i Idlib går imot ønskene til alle kreftene i regionen. Men de regionale maktene som er for status quo, Iran og Tyrkia, vil hindre framgangen til det demokratiske systemet i Nord-Syria som er i utvikling og gjenopprette det gamle status quo. Så de globale kreftene som USA og Russland må være oppmerksomme på dette faktum. Demokrati i regionen kan ikke utvikles i samarbeid med disse menneskene. Den største positive erfaringen er i Syria. Hvis denne erfaringen lykkes, vil demokratiet seire i regionen.

— Tyrkiske soldater ledsages nå av Al Nusra i Idlib. Regjeringen i Tyrkia balanserer på stram line. Den har forhold med USA, EU, NATO, Russland og terroristgrupper på samme tid. Det har vært mange dokumenter som viser deres forhold til terroristorganisasjoner. AKP-regjeringen bruker deres forhold til gjenger som en metode for å fremme trusler og utpressing.

DEN FELLES KAMPEN MOT ISIL FORTSETTER
— Den tyrkiske staten engasjerte seg i intens diplomati for å hindre at USA gir våpenstøtte til De syriske demokratiske styrkene (SDF). USA ga motstridende uttalelser om spørsmålet. Det Hvite hus kunngjorde at «støtte var blitt avbrutt», mens Pentagon utstedte en erklæring om at «våpenstøtte vil fortsette». Hvordan er forholdet til USA i felt?

— Vårt partnerskap i kampen mot ISIL fortsetter. Dette forholdet vil fortsette til ISIL er eliminert. Dette er en prosess som handler om Syrias hjemlige sikkerhet. For eksempel er det ikke flere direkte kampfronter igjen mot ISIL-gjenger i Raqqa, Hesekê, Kobanê og mange andre områder. I dag er det bare fronter i noen ørkenområder langs den irakiske grensa. Men ISIL har celler i regionen. Derfor annonserte både Pentagon og Det hvite hus at det gis våpenstøtte til SDF for å oppnå intern sikkerhet i Syria. Vår felles kamp med USA fortsetter på de irakiske grenseområdene hvor kampen fortsetter og mot skjulte ISIL-styrker.

— Tidligere SDF-talsmann Talal Silo^xi er nå i Tyrkia. Han har gjort noen uttalelser til pressen. Hva er historia bak Talal Silo-hendelsen?

— Talal Silo hadde hatt problemer økonomisk og med familien. Hans to barn studerer i Tyrkia. Hendelsen ser ut til å være en MİT-operasjon. De skapte press på Talal Silo gjennom hans familie og tvang ham til å reise til Tyrkia. Dette ble justert slik at det falt sammen med starten på Reza Zarrab-saken i USA. Påstandene fra Talal Silo nå er ikke nye. En nærmere titt på tyrkiske medier vil avsløre at disse påstandene har blitt framsatt tidligere. Dette er påstander som den tyrkiske regjeringen har framsatt i årevis. Det som skjer nå er dette: En tekst ble utarbeidet og Talal Silo blir tvunget til å lese den.

DE VIL BRUKE TALAL SILO MOT ZARRAB
— Det er derfor de, nå gjennom Talal Silo, snakker om den spesielle krigen den tyrkiske staten er engasjert i mot revolusjonen i Nord-Syria. De ønsker å sette USA ei knipe. De vil bruke Talal Silo som press mot Reza Zarrab-saken der AKP-regjeringens korrupsjon blir eksponert bit for bit. De forsøker dermed å vise USA at deres støtte til SDF ikke er legitim.

— Dette er også en operasjon mot USA. Den har to mål. For det første hevder de at det ikke er SDF eller YPG, men PKK som er i Nord-Syria. For det andre vil de forhindre våpenstøtten ved å spørre hvorfor PKK er gitt våpen. Seirene oppnådd mot ISIL av YPG-YPJ og SDF-styrkene med USA og den internasjonale koalisjonen, sikrer sikkerhet for hele verden. Regjeringen i Tyrkia ønsker å hindre denne suksessen. I denne forstand vil de bruke Talal Silo som utpressingsmateriale mot Reza Zarrab-saken i USA.

Introduksjon, fotnoter og oversettelse til norsk av Johan Petter Andresen. Først publisert på AFN News, gjengitt med tillatelse.