For første gang på over 50 år har man registrert et fall i forventa levealder i USA to år på rad. Dødsratene blant unge har økt og eksperter peker mot den såkalte opiatkrisa.
For første gang på over et halvt århundre har forventa levealder i USA falt to år på rad. Dødsratene for folk i alderen 25-44 har økt i nesten alle segmenter av befolkningen og i alle delstater siden 2010 og det siste året har overdoser og narkotika/medisinrelaterte dødsfall fra opiater nådd nye høyder med 64.000 i fjor. To tredjedeler av overdosedødsfallene i USA kom som følge av opiatbruk.
President Donald Trump erklærte det økende omfanget av opiatmisbruk i USA for en krise tidligere i år, men festa ingen penger ment for tiltak til uttalelsen. Han har heller ikke gjort noe for å begrense makta til de store legemiddelselskapene som formidler de avhengighetsskapende medisinene, slik han lovet i valgkampen. Derimot er han i ferd med å gjennomføre en skattereform som vil gi dem store skattekutt. Hans ‘Just say no’-politikk, oppfordring til at folk ikke må ta narkotika, har blitt kritisert kraftig av fagmiljøer.
LES OGSÅ: Sinte og rusa menn
Forventa levealder i USA er nå 78,6 år. Den er 81,9 i Norge. Japan er høyest av land av en viss størrelse med 85,3 år.
Den forventa levealderen faller ikke for kvinner, kun for menn og spesielt svarte menn. Nesten dobbelt så mange menn som kvinner døde i forbindelse med narkotikabruk. Nært fire ganger så mange personer døde av overdose i 2016 som i 1999.
Mange peker fingeren på de store legemiddelprodusentene, ‘Big Pharma’, for at de har flommet markedet over med avhengighetsskapende medisiner som tidligere var vanskelige å få tak i. Blant opiatene finnes også de ulovlige som heroin som mange går over til etter å ha blitt avhengige av de smertestillende medisinene.
Den føderale National Institute on Drug Abuse forklarer situasjonen slik:
Mot slutten av 1990-tallet forsikret legemiddelindustrien det medisinske fagmiljøet at pasientene ikke ville bli avhengige av de reseptbelagte opiatbaserte smertestillende, og helsearbeidere begynte å skrive dem ut stadig mer. Dette ledet til brei spredning og misbruk av disse medikamentene før det blei klart at disse medikamentene faktisk kunne være svært avhengighetsskapende.
Instituttet sier at 21-29 prosent av pasientene som får smertestillende for kroniske smerter misbruker dem, at 4-6 prosent av de som misbruker reseptmedisiner går over til heroin, og at 80 prosent av de som bruker heroin først misbrukte opiater skrevet ut av helsepersonell.
LES OGSÅ: Rødt må avkriminalisere narkotika etter modell fra Portugal
Det som av mange kalles en epidemi har slått hardest ut i mindre byer og på landsbygda i mindre bemidlede delstater. Fattige West Virginia og middelinntektsstaten Ohio er de to med høyest overdosedødsfall. En vanlig forklaring på årsakssammenhengen er at områder som har opplevd harde økonomiske tider også har fått en økning i rusproblemene.
De fattige skulle ikke ha betalt noe i skatt. Man kan ikke ofre dem.
Fint at opplysninger om denne situasjonen kommer også her.