Hadde Norge hatt en skikkelig innvandrings- og integreringsminister ville vedkommende lagt til rette for en best mulig for en vellykket innvandrings- og integreringspolitikk. Det vil si å investere i de som kommer til landet – fremfor på velferdsprofitører.
Noen ganger mister ordene sin betydning. En av slike tilfeller – er når regjeringssjef og statsminister Erna Solberg for det første oppretter en statsrådspost som innvandrings- og integreringsminister. Og for det andre tillater at personer med holdninger, meninger og atferd som Siv Jensen, Sylvi Listhaug og Per Sandberg fra Fremskrittspartiet få slippe til ved kongens bord. Hvor der det blitt av innholdet i «innvandring og integrering»?
Det er vanskelig å se andre forklaringer på dette enn at dette er nøye planlagt fra Erna Solberg sin side – for å få personlig makt. Hersk og splid i samfunnet på innvandringsspørsmål, er det som holder liv i Fremskrittspartiet. Det gjør at Fremskrittspartiet er stort nok til å bidra til å holde Solberg-regjeringene i live. Samtidig som at feige Høyre holder seg i bakgrunnen, og unngår å ta ansvar i innvandringsspørsmål, og på den måten flyter på sine maktposisjoner. Takket være Fremskrittspartiet. På toppen av dette sitter Venstre og Kristelig Folkeparti å støtter 100% opp om denne politikken og regimet. Sånn sett blir Venstres og Kristelig Folkepartis mange utsagn i innvandringsspørsmål bare tomme ord.
LES OGSÅ av Jørund Hassel: NAV — for velferdsprofitører eller de som trenger det?
Norsk innvandring styres av ord — ikke av handlinger
«Norsk innvandring truer vår velferd, innvandrere er potensielle terrorister, voldtektsforbrytere, kriminelle, er folk som vil islamisere Norge osv» er ord og vendinger som vi til stadighet får høre fra Siv Jensen, Sylvi Listhaug og Per Sandberg og flere andre fra Fremskrittspartiet. Ord de tillates å forfekte selv som statsråder, og Norges representanter. Slik omtaler grupper av mennesker på. Og de som ikke er enige med Fremskrittspartiet (stemples) er per definisjon «naive, godhetstyranner, folk som driver med snillisme, og folk som ikke tenker på landets og velferdens beste». Slik opptrer det dobbeltkommuniserende partiet – Fremskrittspartiet – som ved avstemninger i Stortinget viser seg å være Norges mest innvandrervennlige parti. Og samtidig det partiet som sørget for tilstrekkelig med stemmer i Stortinget i 2004 – til å åpne grensene for fri arbeidsinnvandring – fulgt av sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet.
Nylig ble det offentliggjort en undersøkelse av SSB som blant annet tok for seg innvandrere og kriminalitet. Etter at den ble publisert har Sylvi Listhaug vært ganske stille. Bildet ble ikke det hun ønsket og håpet på.
Dessverre for de innvandrerne som er kommet, så utsettes de for et inkompetansens tyranni. Det eneste innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug evner å levere på – er masse ord for å hausse opp befolkningen med det man på bygdespråk kaller «flåkjeft» – og evner ikke å levere. Det er helt utrolig at en statsråd som evner å levere så lite – kan bli sittende så lenge som hun har gjort. Men så lenge Erna Solberg overlever sin maktposisjon på en statsråds uredelige «flåkjeft», så er det alt vel OK i Høyreleiren?
De 5 500 flyktningene som kom over Storskog for et par år siden skulle alle som en returneres til Russland, antall innvandrere skulle ned – mens ny rekord på rundt 35 500 kom til landet i 2016. Dette er eksempler på at på Sylvi Listhaug bare er en marionett i et dukketeater.
Den «integreringen» Listhaug evner å få til, er å spre en masse penger til velferdsprofitører. Til de som kan levere dårligst integrering på mottak til høyest pris og profitt. I tillegg leverer Sylvi Listhaug en politikk som svekker opplærings- og integreringstilbudene (blant annet antall timer i språkopplæring), svekker rettssikkerheten til innvandrere og asylsøkere og utleverer folk til tortur o.l.
Toppen av inkompetanse avdekkes når Sylvi Listhaug sender brev med 26 spørsmål til Stortinget – i sin rådvillhet – om innvandringsspørsmål og hva hun skal gjøre (makan). Og det er det landets «innvandring- og integreringsstatsråd» som gjør! (Kan ikke være store kvalifikasjonskrav for å bli pr-rådgiver i First House som kan bruke noe slikt)? Konklusjon: Norsk innvandringspolitikk styres av ord – ikke handling.
For å dekke over egen inkompetanse, mestrer Sylvi Listhaug å få mediene med på å til lage store oppslag om at hun bærer et kors (spille på kristne verdier), og besøker den omstridte TV-kanalen Visjon Norge til predikanten Jan Hanevold. Med «kors/religion, og en form for reklame om at velsignelse og tilgivelse som kan «kjøpes» hos Jan Hanevold, fremstår Sylvi Listhaug som at hennes utbrudd om at «norsk innvandring truer vår velferd, innvandrere er potensielle terrorister, voldtektsforbrytere, kriminelle, er folk som vil islamisere Norge osv er en side av samme sak. Snakk om hykleri!
LES OGSÅ: Den rike ministere — en julehistorie
Hvorfor er folk på flukt?
Det å være på flukt handler om å overleve, og at mennesker ønsker å få sine drømmer om et anstendig liv realisert.
Krigene i verden kommer i stor grad i stand som en følge av kapitalens streben etter å kontrollere og profittere på landenes ressurser. At kapitalen fordriver folk og grupper fra landområder med ressurser for å profittere vann, olje, mineraler, arealer osv. At kapitalen har forurenset og ødelagt grunnlaget for samfunn, matproduksjon og så videre – og at sykdom, sult og nød fordriver folk. At den i stor grad menneskeskapte klimakrisen gjør at tørke, forørkning med videre gjør landområder ubeboelige. Og på toppen av det hele mer eller mindre korrupte politikere i de landene dette foregår. Kapitalen vinner stadig nye terreng og makt over politikerne, landenes statsbudsjetter og gjeld, samt demokratiets verdier. Takket være politikere som har privatisert landenes verdier, ressurser og virksomheter – hvor befolkningen står igjen som tapere.
Ovennevnte har medført at EU i dag står innklemt i en gedigen flyktningkrise. En krise som kapitalen overlater til politikere, arbeidstakere og trygdede å håndtere, mens formuer – tilsvarende som avslørt gjennom Panama Papers og Paradise Papers – bare øker og øker.
LES OGSÅ: Panama Papers: Hoder bør rulle, men de største bandittene slipper unna igjen
EØS og innvandring
Denne inkompetente innvandrings- og integreringsministeren på innvandringsspørsmål som Norge har vært så uheldige – forsøker å skape et inntrykk av at Norge kan «styre» innvandrings- og asylpolitikken i Norge. Hva er realiteten?
Det meste av innvandrings- og asylpolitikken styres av internasjonale regler – som Norge er bundet av, som barne- og menneskerettighetserklæringer osv.
EU må løse flyktningspørsmålet før eller siden. Problemet er EU-landenes økonomi – og bunnløse gjeld. Skapt av politikere gjennom overforbruk, skattelettelser til kapitalen, og ordninger av enorme skatteflukt som Panama Papers og Paradise Papers har avslørt. Det at de mest fattige landene som EU lar stå mer eller mindre alene om å ta seg av – går ikke i lengden. En krise som er et globalt «verdensproblem».
Det er vel bare Sylvi Listhaug igjen i verden som tror noe annet?
En del av flyktningstrømmen har EU midlertidig løst med Tyrkia — i bytte mot penger. Problemet er at flere av EU-landene har problemer med å betale regningen. Hvor lenge godtar Tyrkia det? Se:
Poenget er at EU har til hensikt å fordele flyktningene EU-landene imellom.
Det norske myndigheter kan stå ovenfor er følgende scenarioer:
– Norge får et EU-pålegg om å ta imot sin andel av Europas flyktninger.
– Etter EØS-lovens § 1 og § 2, som gir EU lover og forordninger fortrinn foran norske – dersom disse står i konflikt med hverandre – gjør at Fremskrittspartiets retorikk i innvandrings- og integreringsspørsmål fremstår som et spill for galleriet.
– EU kan velge å integrere flyktningene, og gi dem statsborgerskap. Da trer EU/ Europa-parlamentets og Rådets direktiv 2004/38/EF av 29. april 2004 i kraft, om EØS-borgere og deres familiemedlemmers rett til å bevege og oppholde seg fritt på medlemsstatenes område. Da kan verken korset eller retorikken til Sylvi Listhaug stoppe innvandringen fra EU.
Erna Solberg og Fremskrittspartiets dobbeltspill
Ovennevnte viser tilsier at Erna Solberg og Høyre, har et stort medvirkende ansvar for dobbeltspillet til Fremskrittspartiet bedriver – blant annet ved å la statsrådene Siv Jensen, Sylvi Listhaug og Per Sandberg sitte ved hennes regjeringsbord.
Hadde Norge hatt en innvandrings- og integreringsminister – ville vedkommende forholdt seg til internasjonale lover og avtaler, konsekvensene av Norges medlemskap i EØS, og norske verdier – i betydningen å legge til rette for en best mulig for en vellykket innvandrings- og integreringspolitikk. Det vil si å investere i de som kommer til landet – fremfor på velferdsprofitører.
I stedet har vi en statsminister – Erna Solberg – som stikker hodet ned i sanden og endatil lukker øynene – til fordel for personlig makt, og lar Fremskrittspartiet få hausse opp et spill på motsetninger og konflikter.
Nok en sverteartikkel om de onde og hjerterå politikerne i FrP!
Er det snakk om flyktninger med reelt behov for beskyttelse? Eller folk som vil ha et bedre liv? Har forståelse for at folk ønsker seg økt materiell velstand, men å ta de inn i høykostlandet Norge hjelper ikke de underliggende problemene i landene de ønsker seg bort fra.
Programmet Ekot i Sveriges Radio har avslørt hvordan personer og nettsider systematisk selger falske asylhistorier til personer som ønsker oppholdstillatelse i Sverige.
https://resett.no/2017/12/13/systematisk-handel-med-falske-asylhistorier-avslort-i-sverige/
Det er jo ikke så lett å integrere når innvandringen er ute av kontroll, det norske arbeidslivet er ganske spesialisert og det ikke eksisterer noen ledige arbeidsplasser til innvandrere som rett og slett ikke har kompetanse til å delta i det spesialiserte norske arbeidsmarkedet. Og uten arbeidsdeltakelse= ingen integrering. Så enkelt er det. Hvordan skal vi få nyankomne asylsøkere inn i det norske arbeidslivet når selv
folk som er her fra før utestenges? Skal vi «lage» arbeidsplasser for dem ut i fra gammel sovjetisk modell?
21 prosent av den norske arbeidsstyrken er ufaglært per i dag ifølge NAV. Mange av de ufaglærte har relativt korte utdanninger/kursing og mange av disse kan tas samtidig som man jobber, slik det er innenfor en flere helsefag, sikkerhetsyrker, vasking med flere. Helt enig i at arbeid er det viktigste integreringsverktøyet, men dessverre har Arbeiderpartiet gitt opp sin gamle politikk om full sysselsetting og høyresida har aldri hatt et ønske om det. Det vil si at de sterkeste kreftene aksepterer at en stor del av befolkninga står utafor arbeidslivet og da sier det seg selv at en høy andel av disse vil være innvandrere.
Man har altså gitt opp før man har startet på grunn av et økonomisk politisk dogme som hører høyresida til, men som også Ap har akseptert, selv om det finnes krefter i partiet, særlig på grasrota, som vil jobbe for full sysselsetting.
Det finnes alltid ugjorte oppgaver i samfunnet man kan sette folk til. Det vil sannsynligvis være billigere enn at de går på velferdsytelser og langt bedre for både de som kommer i arbeid, deres familier og omgivelser. De som ikke kommer til å like slikt er den delen av næringslivet som ønsker å profitere på billig arbeidskraft og dermed ønsker en viss arbeidsløshet, og naturligvis høyresida som spiller på disses lag.
«Norsk innvandring truer vår velferd, innvandrere er potensielle terrorister, voldtektsforbrytere, kriminelle,
er folk som vil islamisere Norge osv», «naive, godhetstyranner, folk som driver med snillisme, og folk som ikke tenker på landets og velferdens beste», la meg og legge til påstanden om at «Knut A. Hareide Sleiker Imamer oppetter ryggen» https://www.dagbladet.no/nyheter/erna-solberg—det-ble-sagt-ting-som-ikke-horer-hjemme-i-norsk-valgkamp/68580461
Du kaller det ord og vendinger som får styre politikken Jørund Hassel. Jeg kaller det alvorlig trakassering, av flyktninger og politiske motstandere, på alle plan og nivåer.
Og i møte med trakkasering av flyktninger og politiske motstandere ser jeg en leder, Statsminister, som i værste #metoo stil, agerer likt som den gamle kulturskapende leder blir beskrevet, i møte med seksuell trakkasering i arbeidslivet. «Til NRK sier Solberg at hun ikke har tatt opp språkbruken med Listhaug direkte, men understreker at statsråden hennes har «innrømmet» at utsagnet kom i en opphetet debatt.»
Ble noen betrygget av Statsministerens oppklarende unnskyldning? Ikke jeg i alle fall
Når statsråden senere bekrefter at hun mener Hareide sleiker Imamer opp etter ryggen. Og hennes partileder Siw Jensen støtter og forsvarer utspillet med; – Det er kun Frp som har tatt tydelig avstand fra personer som anerkjenner steining som virkemiddel.
Da har overgrepsvarsler til leder Solberg og leder Jensen kun den effekten at folk ikke gidder varsle mer. Det har ingen annen effekt enn at varslere utsettes for samme trakkasering som også Mustafa Mohammed fikk når konfronterte leder Carl I Hagens falske nyhet. https://no.wikipedia.org/wiki/Mustafa-brevet Massiv trakkasering fra den radikaliserte FrP velger. Samtidig som samme falske nyhet reproduseres på nett og i nyhetsmedier.
At de er tydelige, både Høyre og FrP, på at ledere fremdeles skal ha ansvar for å rydde opp i trakassering. Samtidig som begge partienes ledere, i årtier har vist maglende vilje og evne til å beskytte både varslere og overgrepsofre.
Nei, jeg er ikke betrygget i forhold til politisk opplysende debattklima.
Og lederansvar i forhold til det psykososiale arbeidsmiljø. Der har ledere hatt ansvaret siden Arbeidsmiljøloven § 4-3, Krav til det pskososiale arbeidsmiljø ble vedtatt.
Deler dine synspunkter. Men vil kommentere dette med arbeidsmiljøloven og kravet til arbeidsmiljø.
Arbeidsmiljøloven er blitt mer eller mindre en «sove-lov». Den kommer grovt sett først til anvendelse etter det foreligger dødsfall som følge av arbeidsulykker – eller alvorlig skade.
Ingen blir dømt for brudd på loven – selv om regjeringen skrøt av at straffebestemmelsene ble skjerpet (01.07.2015). Arbeidstilsynet har sluttet å offentliggjøre henleggelsene. Siste tallet er fra 2013 – hvor 121 alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven ble henlagt uten dom, kjennelse eler tiltale. Etter det er det ikke mulig å få opplyst tallene etter at Fremskrittspartiet- og Høyre kom i regjering.
En av de alvorligste bruddene på arbeidsmiljøloven – uten dødsfall eller alvorlig fysisk skade – er trolig Adecco-skandalen i 2011 ved det privatdrevne Ammerudhellinga sykehjem i Oslo. Ansvarlig den gangen var eldrebyråd Sylvi Listhaug (Fremskrittspartiet). Med unntak av erstatning (overtid) er ingen blitt dømt i norsk rett i den saken så vidt jeg vet? En arbeidsgiver kan altså benytte en brutal arbeidsgiverpolitikk, og holde en arbeidstaker på triple vakter i fredstid – og på denne måten spille hasard med ansattes helse og pasienters vel – uten å bli dømt når vi har straffebestemmelser i loven. For meg er det ganske ufattelig.
Hvordan kan man forvente at det psykososiale arbeidsmiljøet skal bli tatt på alvor?
Ja, lovverket gir stor beskyttelse til lovstridige aktiviteter noen sosioøkonomiske grupper kan bruke, og mindre til andre. Derfor finnes ikke straffereaksjoner for private helseinstitusjoner som lovstridig nekter å ta imot kontanter, og som like lovstridig pålegger gebyr for regning til folk som stilte opp med det eneste pålagt lovlige betalinsmiddel. Mens en husløs pissetrengt person blir bøtelagt for urinering på offentlig sted.
Jeg mener likevel at vi ikke har råd til å gi opp kampen for det pskososiale arbeidsmiljø, Dårlig arbeidsmiljø koster for mange menneskers helse. Og det koster samfunnet store uføreutgifter.
Til Aftenposten kronikken, «Vi menn er mulige overgripere. Det er ikke til å komme fra» ga jeg følgende svar i kommentarfeltet: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/yvRdXx/Vi-menn-er-mulige-overgripere-Det-er-ikke-til-a-komme-fra–Thorgeir-Kolshus
«Vi opplever sjelden oss selv som tilhørende gruppen ‘menn’. Så når noen trekker det intellektuelt makelige «typisk privilegerte hvite menn»-kortet for å marginalisere et synspunkt de er uenige i, vil det som oftest prelle av som vann på gåsa.» skriver du Thorgeir Kolshus.
Og jeg mener vi heller må dele gruppen «menn» inn i grupper, der gruppen «overgripende menn» blir identifisert.
Den mest nyttige forklaringsmodellen jeg kjenner er den doktorgradsstipendiat Christian Enger Gimsø ved Handelshøyskolen BI har gitt.
Hans forskning har blitt omtalt i Aftenposten under overskriften «Sjefene som elsker seg selv», Og på Forskning.no som «Sjefer som elsker seg selv mest» ; https://forskning.no/ledelse-og-organisasjon/2014/06/narsissistene-blir-oftere-sjefersjefer-som-elsker-seg-selv
Politilederen.no omtaler samme gruppe i et mer diagnostisk system. https://www.politilederen.no/fagligforpolitiledere/ledelse/604-farlige-personlighetstyper-i-ledelse
Der finner du din drittsekk kandidat Thorgeir Kolshus. Mannen som er opptatt av dominans og beundring, som sikter mot jobber som gir makt og status og gjør en god figur på jobbintervjuer, og som derfor ansettes.
Men har den kunnskapen ført til noe som helst?
Det ville vært fristende å si nei. For det er en kunnskap som gjenspeiler en panisk berøringsangst slik jeg ser det.
Så på tross av kunnskapen om drittsekkene, som du omtaler dem som. Så bekrefter også dagens politiske ledere at «ansvar for tiltak mot trakkasering skal ligge hos lederne.»
Min oppfordring er at vi «manner og kvinner oss opp» mot berøringsangsten mot tema «farlige personlighetsforstyrrede ledere».
Først når kvalitetssikringssystemer er etablert mot ledere med den farlige forstyrrelsen kan kvinner forvente et relevant vern mot seksuell trakkasering i arbeidslivet.
Frem til da må vi få etablert varslingsysstemer som ligger utenfor potensielle overgripere sin rekkevidde.
Arbeidsmiljølovens §4 -3. Krav til det pskososiale areidsmiljø har i alt for lang tid vist at det ikke fungerer når vi overlater ansvaret til «kulturskapende» ledere.
Sitat slutt.
Samtidig som jeg ikke kan gi opp kampen, så vet jeg og at min lave sosioøkonomiske kapital ikke hjelper i forhold til å få argumentene inn i en meningsfull politisk diskusjon om tema. Vegen fra kommentarfelt til kronikk er en av trappetrinnene jeg ikke kommer opp til f.eks.
Men jeg prøver, og sender med jevne mellomrom informasjone til personer og organisasjoner jeg mener har interesse av den løsningsmodellen.
Det hadde ikke blitt billigere, og folk hadde ikke blitt villigere.
Du kan ikke klage både over for lite innvandring og såkalte «velferdsprofitører».
Velg en av delene.
Å ta inn flyktninger til verdens dyreste land koster penger. Det er en ærlig sak å mene at Norge må ta inn flere folk som ønsker høyere levestandard. Men da må en samtidig alseptere mindre penger til disposisjon å bruke på nåværende befolkning.
Personlig synes jeg det er mer fornuftig å hjelpe folk i nærområdene. Man klarer å hjelpe langt flere mennesker for samme kostnad. Og man importerer ikke økt fattigdom og ulikhet til Norge, Mindre penger til velferdsprofitørene blir det også
Enten eller har aldri vært og kommer aldri til å bli et alternativ. Vi er nødt til å gjøre begge deler.
Nå skal det jo også sies at de som argumenterer høyest for «å hjelpe folk der de er» er de samme som argumenterer mot alle former for bruk av penger utenfor Norge. Dobbelmoral er visst dobbelt så godt som moral…
Hørt mye tulleprat i mitt liv, men det her tar kaka. Norge som nasjon skal være sterk. Da kan vi ikke satse på multikultur som har skapt problemer i hele Europa. Vi må satse på den arbeidskraft som vi har i Europa. Det er ikke lønnsomt å kvotere inn en somalier som er et analfabet og skite i vår egen ungdom? Hva tjener det til??? Et sterkt Norge kan hjelpe mye mer på plass om vi bare tenker rett. Jeg er ikke imot å hjelpe men det nytter ikke være naiv å kaste penger ut av vinduet å tro at man har vært fryktelig snill å stå å banke seg på brystet som Tarzan i media. Det her med innvandring er ikke lønnsomt om vi prater om utom europeisk innvandring. Det er så store kultur forskjeller at det er bedre å hjelpe på plass. Sverige idag har lånt 3000 milliarder for å klare innvandringen??? Da må man spørre seg hvorfor??? Om man tror man hjelper med innvandring må man tro om. Man må ta problemene ved roten. Norge kan godt ta 2000 milliarder fra oljeboka å satse på noe bærekraftig i Afrika. Noe annet er ikke fornuftig. Om vi bare hatt en integreringsminister???? Du mener en sånn som engasjerer seg personlig i vær sak?? Hvor mange må vi ha da., å de fleste er ikke interessert i å integrere seg samtidig som de kommer fra kulturer som ikke er vant med med Dolly Partons Nine to Five. Det er så komplekse problemer med innvandring så det beste er å løse det fra roten.
Jeg har god innsyn i asylindustri og de som kommer. Jeg har jobbet med asylsøkere å sett dette å dette er sløseri med resurser, en afghansk Muslimsk familie er ikke interessert i å sitte i Finnmark. De sitter der kun for at de får penger men lengter hjem. Du er dum om du tror noe annet.
Til slutt. Om du tror at vi kan redde hele verden med innvandring tro om. Vi må problemet ved roten. Å som bevisst innvandring beriker ikke Norge økonomisk. Hvorfor ikke velge den beste løsningen??????
se og lære
https://www.youtube.com/watch?v=LPjzfGChGlE