Pakistan: I maktkampens hengemyr vinner ekstreme islamister mark

Regjeringen i Pakistan har bøyd seg for islamistenes krav. Maktkamper mellom statsinstitusjonene har gitt spillerom for en ekstrem bevegelse som innskrenker demokrati og ytringsfrihet.

Maktkampen mellom statlige institusjoner i Pakistan er en gavepakke til islamister. De siste dagers hendelser har vist at statsmakten er skjør og ikke i stand til å håndtere kriser som ekstremistene til stadighet orkestrerer. Før var islamistene få med liten støtte i befolkning, men nå har deres retorikk blitt toneangivende i samfunnet.

Ved å bøye seg for islamistenes krav har regjeringen, parlamentet og hæren vist at staten Pakistan er redusert til et puslespill av konkurrerende maktorganer som ikke er samstemte.

LES OGSÅ av Atta Ansari om “krigen mot terror”: Tårer, bomber og glemsel

Voldelige demonstrasjoner
På lørdag hadde Islamabad og Rawalpindi vært blokkert i 20 dager av den ekstreme sunni-bevegelsen, Labaik Ya Rasool Allah, som også er et politisk parti. Syv dager tidligere hadde også blokaden av storbyen Karachi startet. Tre av de største byene i landet var altså allerede blokkert og lammet av islamistene da domstolen i Islamabad beordret regjeringen om å fjerne demonstrantene fra hovedveien til Islamabad.

På lørdags morgen ble om lag 8000 politimenn og innhentede grensevakter satt inn mot de rundt 2000 demonstrantene utenfor Islamabad. Få timer senere tvitret militærsjefen: «Regjeringen må søke å finne en fredelig løsning. Begge parter må unngå vold.» Minutter senere var politiaksjonen stoppet uten at innenriksministeren hadde gitt ordre om det.

Demonstrantene hadde nektet å bøye seg for politiet og domstolens ordre. De brente politibiler, motorsykler, kastet stein og knuste offentlig eiendom. Etter en mislykket politiaksjon ble samtlige storbyer og tettsteder i Pakistan blokkert av sinte islamister i en reaksjon på politiaksjonen. Skudd ble løsnet i Karachi. Minst 6 drept og 200 skadet i opptøyer over hele landet. Mange av de skadde var politifolk. Flere boliger av ministre ble angrepet og forsøkt påtent. En minister ble såret og en tidligere minister reddet ut i panservogn.

LES OGSÅ: Norsk-pakistansk dannelse i Tante Ulrikkes vei

Islamistene vant, justisministeren har gått av
På kvelden sendte militæret ut melding om voldsbruken fra demonstrantene ikke vil bli tolerert. Volden opphørte, men blokaden fortsatte.

Utover dagen offentliggjorde regjeringen et brev der de hadde bedt militærledelsen om å bistå fjerning av demonstrantene fra Islamabad. Militæret svarte at de ikke ønsket å skyte på egne landsmenn, noe også domstolen i Islamabad understreket i sin dom. I svaret forklarte militæret at det ikke var deres jobb å oppløse demonstrasjoner. Men det å stanse voldelige opptøyer så de på som en berettiget oppgave for dem.

Søndag møtte militærsjefen og statsministeren på tomannshånd. Få timer senere ble det kjent at justisministeren, Zahid Hamid, var villig til å gå av for å roe ned situasjonen. I nattens mørke jobbet militærets tjenestemenn med å megle mellom demonstrantenes ledere og regjeringen. I morgentimene på mandag hadde avtalen blitt inngått og offentliggjort.

LES OGSÅ: Afghanistan 15 år seinere — på tide å felle dom

Erklæring av Mohammed som den siste profet
Blokaden av så å si hele landet ble avsluttet mot en overenstemmelse på seks punkter. I avtalen ble hærens rolle fremhevet og rost. Den ble signert av innenriksministeren og hans førstesekretær, og tre ledere av demonstrantene. Megleren signerte også: Generalmajor Faiz Hamid.

Blokaden ble i utgangspunktet satt i gang for å reversere endring i ordlyden i en ed for valgbare kandidater som må erklære at Mohammed er den siste profeten. Endringen ble ikke lenger oppfattet som en solid ed, men mer som en svak erklæring mente islamistene. De krevde å gjeninnføre den gamle ordlyden, straffe de som hadde gjort endringen, justisministeren må gå av og den interne granskingen må offentliggjøres.

Før blokaden startet hadde justisministeren vært ute og forklart at den foreslåtte endringen kom fra et parlamentarisk utvalg som aldri ble iverksatt. Endringen var å oppfatte som en skrivefeil som umiddelbart etter påpekningen fra Senatet ble rettet til den gamle ordlyden – slik at teksten i skjemaet ble seende ut som en ordentlig ed – og ikke en mild erklæring slik den kunne oppfattes av noen.

Blasfemi, lynsjing og drap
I Pakistan er det ikke lenger lov å kritisere denne sammenblandingen av religion, juss og politikk. Den som hever stemmen, må regne med å bli anklaget for blasfemi. Islamistene anklaget justisministeren for nettopp å ha begått blasfemi mot profeten. Og konsekvensene av slike anklagelser er oftest lynsjing og drap.

For det andre er ikke parlamentet et suverent organ lenger.  En islamistisk pressgruppe kan ta hele samfunnet til gissel og kneble det parlamentariske systemet. Skremme dem og kreve reversering av politiske vedtak. Og selv om samtlige partier i underhuset først stemte for endringen av ordlyden, har ingen parlamentarikere turt å stå fram og tilstå «feilen». Av den samme grunn har regjeringen ikke publisert den interne granskningen om hvordan ordlyden i eden ble endret.

Den avgåtte justisministeren Zahid Hamid postet i går en video der han med gråtkvalt stemme forklarer at han er en sann troende muslim, og at både han og hans familie elsker profeten Mohammed med hele sitt hjerte. Han er ikke en qadiani (ahmadiyyamuslim) som ikke tror på Mohammed som siste profet.

Ekstremistenes krav ble innfridd
Samtlige krav fra ekstremistene ble mandag morgen innfridd. De slipper også å betale skadene, alle arresterte demonstranter slipper fri uten lovmessig forfølgelse, og politiaksjonen skal granskes av regjeringen i samarbeid med demonstrantenes representanter. Innen 30 dager må regjeringen også offentliggjøre den så langt hemmeligholdte interne granskningen.

På kun ett punkt har den pakistanske regjeringen vunnet.

Islamistlederen Khadim Hussain Rizvi som i 20 dager har omtalt landets folkevalgte, politiledere og dommere som «rævpulere», «morrapulere» og «halliker», og sendt dem til helvete, har nå skriftlig lovet å ikke utstede dødsfatwa mot justisminister Hamid.

Og dessuten er alle skjønt enige om at profetens ære er reddet.