Vit at for kjærligheten er en seng bare et påskudd; for dansen er melodi kun dekorasjon; og for å kjempe er nasjonaliteten kun et helt tilfeldig uhell.
Det var en gang en liten mus som var så sulten, og som så gjerne ville spise en liten ostebit som var å finne i den lille kjøkkenkroken i det lille huset. Så den lille musen gikk svært besluttsomt til kjøkkenkroken for å få tak i den lille ostebiten. Men på veien møtte den på den lille katten i huset, og den lille musen ble så redd at den løp tilbake til musehullet sitt, og fikk ikke tak i ostebiten som lå i kjøkkenkroken. Den lille musen satte seg ned for å finne ut hvordan den kunne få tak i ostebiten. Den tenkte og tenkte, og til slutt sa den:
– Nå vet jeg det! Jeg kan sette frem en liten skål med en liten melkeskvett, og så vil katten komme og drikke melkeskvetten, fordi små katter er veldig glade i melkeskvetter. Og når katten drikker melkeskvetten og ikke legger merke til andre ting, da kan jeg gå til kjøkkenkroken for å få tak i ostebiten og spise den, og da slipper jeg å være så sulten. Gooood idé – sa den lille musen til seg selv.
Og dermed la den lille musen i vei for å få tak i en liten melkeskvett, men det viste seg at melkeskvetten også var i kjøkkenkroken, og når den lille musen prøvde å gå inn dit møtte den katten, og den lille musen ble så redd at den løp tilbake til musehullet sitt, og fikk ikke tak i melkeskvetten fra kjøkkenkroken. Den lille musen satte seg ned for å finne ut hvordan den kunne få tak i melkeskvetten. Den tenkte og tenkte, og til slutt sa den:
– Nå vet jeg det! Jeg kan sette frem en liten fiskebit laaangt, laaangt vekk slik at katten løper dit for å spise fiskebiten. For små katter er svært glade i fiskebiter. Og når katten spiser fiskebiten og ikke legger merke til andre ting, så kan jeg gå til kjøkkenkroken for å få tak i melkeskvetten som jeg kan sette frem i en liten skål, og når katten drikker melkeskvetten og ikke legger merke til andre ting, kan jeg gå til kjøkkenkroken og få tak i ostebiten og spise den slik at jeg slipper å være så sulten. Goooood idé, – sa den lille musen til seg selv.
(Historien fortsetter under bildet)
LES OGSÅ av Subcomandante Marcos: Historien om sverdet, treet, steinen og vannet
Og dermed la den lille musen i vei for å få tak i en liten fiskebit, men det viste seg at fiskebiten også var i kjøkkenkroken, og da den lille musen prøvde å gå inn dit møtte den katten, og den lille musen ble så redd at den løp tilbake til musehullet sitt, og fikk ikke tak i fiskebiten fra kjøkkenkroken.
Til slutt så den lille musen at alt sammen, ostebiten som den hadde så lyst på, melkeskvetten og fiskebiten, var i kjøkkenkroken, men at dit hindret den lille katten den å gå. Dermed ropte den lille musen «Ya basta! – Nok er nok!», hentet maskingeværet og skjøt katten. Deretter gikk den lille musen til kjøkkenkroken, men der så den at både ostebiten, melkeskvetten og fiskebiten hadde blitt dårlige og uspiselige. Så den lille musen gikk tilbake til katten, delte den opp i fine stykker, og lagde et stort bål, inviterte alle musevennene og musevenninnene sine, og sammen stelte de i stand en stor fest hvor de spiste den grillede katten, sang, danset og levde lykkelig alle sine dager.
Slik begynner historien….
Dette er slutten på fortellingen og dette skrivet. Jeg vil minne dere på at grensene mellom land kun tjener til å definere forbrytelsen «smugling» og for å gi krig en mening.
Det er klart at det i det minste finnes to ting som står over grensene: den første er forbrytelser utkledd som modernitet, som distribuerer elendigheten på verdensbasis; den andre er håpet om at skam kun skal eksistere når noen tyr til feil dansetrinn, og ikke hver gang vi ser oss i speilet. For å sette sluttstrek for den første, og for å få den andre til å blomstre, så trenger vi bare å kjempe og å være bedre mennesker. Alt annet går av seg selv, og det er dette som pleier å fylle opp muséer og biblioteker. Det er ikke nødvendig å erobre verden, det holder å lage den på nytt. Vær hilset, og vit at for kjærligheten er en seng bare et påskudd; for dansen er melodi kun dekorasjon; og for å kjempe er nasjonaliteten kun et helt tilfeldig uhell.
Teksten og bildene er hentet fra Latin-Amerikagruppene i Norges bokutgivelse De andre historiene – Fortellinger ført i pennen av Subcomandante Marcos.