Mannsaktivister demonstrerer i England. Foto: Gwydion Williams

Mannsdagen brukes til å sette menn opp mot kvinner og feminisme. Mannsaktivistene bør heller kjempe mot et system som baserer seg på å skape vinnere og tapere, kvinner som menn.

Det er tydeligvis mannsdagen i dag. Den brukes til å sette søkelys på at mannsrollen er under forandring og at de største taperne i samfunnet er menn. De tar oftest selvmord, de dør oftere av sykdom, de utsettes oftere for grov vold, de har lavere utdannelse, får sjeldnere omsorg for barn, har flere rusmisbrukere, er oftest barnløse og er oftere sosiale tapere. Dette forklares med feminisme, at kvinner er på fremmarsj og at vi kanskje er på vei mot et matriarki og mannens endelige undergang. Jeg mener denne påstanden ikke kunne vært lenger fra sannheten. 

LES OGSÅ: Sinte og rusa menn

Kjønnsstereotypier mot menns interesser
Feminister jobber for å utslette sosialt konstruerte forskjeller mellom menn og kvinner. Det skal være greit for menn å ville være en danser i stedet for en bokser, hvis han ønsker det. Det handler om å viske ut kjønnsstereotyper som ofte også virker i mot menns interesser.

Menn oppfordres til å være tøffe, sterke, selvstendige. Svakhet er noe ingen mann skal vise, som er noe av grunnen til at så mange menn velger å ikke oppsøke lege eller psykolog når de faktisk trenger hjelp. De faller utenfor og søker ikke trøst og støtte når de møter motgang og noen oppsøker rusmidler i stedet. Vi er i en overgangsfase som er vanskelig. I samspillet mellom menn og kvinner klynger mange kvinner seg fast til det gamle bilde av det maskuline, og vil ha en mann som er bestemt og bestemmer. Noe som gjør det ekstra utfordrende å navigere i rollen som følsom, opplyst, kvinnerespekterende hannkjønn, samtidig som det ofte også forventes at man oppfører seg som en “Mann”. Dette er noe kvinner og menn må finne ut av sammen. Det blir ikke nødvendigvis lett og jeg må bare oppfordre til at man viser hverandre velvilje og forståelse i denne perioden. Noe som er lettere sagt enn gjort så klart.

LES OGSÅ: Ble livet mer enn du mestrer — det er din skyld!

Menn mer ulike
Det er helt sant at menn utgjør en stor andel av de helt på bunnen i samfunnet vårt — dette er et problem som ikke skal ignoreres — men de utgjør også de største vinnerne. Et tankevekkende eksempel er den nylige amerikanske helsereformen, med store implikasjoner for kvinners helse, som ble bestemt av et rom full av menn. Ikke en eneste kvinne deltok i avgjørelsene som angikk kvinners helse i det største og mektigste landet i den vesten. Tenk da hvordan det fortsatt står til med kvinner i andre deler av verden.

Stort sett utgjør kvinner er en mer egalitær gruppe, generelt dårligere stilt enn menn, men likere. Paradoksalt er det mer stigmatiserende å være fattig mann enn en fattig kvinne; i gruppen som er minst egalitært spiller status størst rolle. Dette er tett koblet opp mot tradisjonelle forventninger til kjønnsrollen av mannen som produsent og kvinnen som forbruker. Det er en manns jobb å sørge for familiens velferd.

LES OGSÅ: Offerrollen som politisk strategi

Klassekamp er kjønnskamp
Ved å kjempe for en verden med mindre forskjeller, uansett kjønn, kjemper vi også mot en verden som har satt mannsrollen som ideal i system. Et system som dyrker krigeren i en alles kamp mot alle, en verden med vinnere og tapere, seierherrer og beseirede. Et system som evig oppfordrer til undertrykkelse og undertrykkere i et system hvor makt alltid utøves i et evig nett av mobile ikke-egalitære maktrelasjoner.

Dette er kjernen av “hard” kapitalisme. De som har makt, gjør alt for å beholde den. Forskjeller reproduseres og kjønnsroller består. Menn forblir både vinnerne og taperne, kvinner også.

Det er derfor klassekamp er kjønnskamp, for både menn og kvinner.

John Erlandsen er en ide- og kulturhistoriker som skriver mest om politiske spørsmål og politisk ekstremisme.

3 svar på “Mannsdagens dilemma”

  1. Det er vanskelig å unngå å legge merke til den rikelige mengden med gjennomgående stereotype framstillinger av «den gamle mannsrollen» slik du kjenner den. Hvorfor skal vi lytte til advarsler om stereotypiske framstillinger fra en som beskriver Mannen, altså den utilstrekkelige dagens og fortidens variant, som om alle fikk den samme oppdragelsen med de samme manneverdiene av streng far som ikke anerkjente sin sønn før han sluttet å sutre

  2. «Feminister jobber for å utslette sosialt konstruerte forskjeller mellom menn og kvinner. Det skal være greit for menn å ville være en danser i stedet for en bokser, hvis han ønsker det. Det handler om å viske ut kjønnsstereotyper som ofte også virker i mot menns interesser.»

    Dette blir for naivt og fjernt. Norske feminister bryr seg ikke om den tildels brutale undertrykkelsen i innvandrermiljøene. Som også former unge gutter og menn. Om en mann vil bli danser istedet for bokser er da virkelig et første verdens problem av rang sett ifht de andre problemene vi har her på berget. At det går an.

Kommentarer er stengt.