FOTO: Wikimedia Commons

Regjeringen er på god vei til å splitte, smadre integreringen og respekten for alles menneskeverd. La oss minnes Krystallnatten med å jobbe for å stanse hatpratet og rasismen som er midt i blant oss i dag.

«Alarmen gikk mellom 5 og 5:30 om natten, og som vanlig kastet jeg meg på sykkelen i retning av brannstasjonen», fortalte en brannmann. «En av vennene mine, som bodde ved siden av synagogen, hvisket til meg, «Vær stille – synagogen brenner; jeg ble allerede banket opp da jeg prøvde å slukke brannen.» De fikk ordre om ikke å bruke vann før hele synagogen var brent ned.

LES OGSÅ av Lene Auestad: Makt og implisitt diskriminering

Et angrep organisert av staten
Et annet øyenvitne, Michael Bruce minnes: «Da vi nådde synagogen og stoppet i stillhet og sinne, i utkanten av mobben, begynte flammer å stige opp fra den ene siden av bygningen. Det var signalet for et vilt jubelrop. Mengden trengte seg fremover, og grådige hender rev seter og planker fra bygningen for å fø flammene. Bak oss hørte vi flere rop. Idet vi snudde oss så vi en del av mobben sette kurs langs veien mot Israels butikk, hvor hauger av brostener, tilsynelatende for veiarbeid, hadde blitt plassert i hauger i løpet av dagen. Ungdommer, menn og kvinner utstøtte deliriske hyl, slengte stenene gjennom vinduene og mot de lukkede dørene. I løpet av noen få minutter ble dørene slått inn, og den skrikende og slåssende mobben trengte seg inn for å smadre og stjele» (Wiesenthal Museum of tolerance 1997).

Natten mellom 9. og 10. november 1938 ble flere tusen synagoger ble brent eller ødelagt, jødiske butikkvinduer ble slått i stykker, og jødiske butikker ble plyndret. Leiligheter ble rasert og beboerne mishandlet. Det «spontane utbruddet av folkelig raseri», som nazistene kalte hendelsen, var i virkeligheten statlig organisert fra München og i hovedsak gjennomført av SA- og SS-styrker. 91 personer ble drept, og 2676 menighetshus og synagoger, samt 4500 jødiske butikker ble ødelagt ifølge offisiell nasjonalsosialistisk statistikk. Dagen etter ble rundt 30.000, primært velstående og innflytelsesrike jødiske menn, sendt til konsentrasjonsleire. (HL-senteret, 2011). Krystallnatten markerte begynnelsen på en ny og mer ytterliggående fase av nazistenes jødeforfølgelser.

Integreringens kjerne
I år markerer Antirasistisk senter Krystallnatten i Oslo med en innledning om staters forpliktelse til å motvirke spredning av rasistisk propaganda ved Anastasia Crickley, leder av FNs rasediskrimineringkomité (CERD), som deretter samtaler med Anne Sender, tidligere forstander for Det mosaiske trossamfunn i Oslo og HL-senterets direktør Guri Hjeltnes. Crickley har understreket staters forpliktelse til å skape forhold der innvandrere og flyktninger ikke bare tolereres, men behandles som likeverdige. Dette vil si å gå ut over integreringsstrategier for å adressere en av hovedbarrierene mot integrering, nemlig rasisme. I september 2016 fremhevet hun viktigheten av at folk har tilgang til rettsvern, utdannelse, sosiale tjenester og arbeid uten å måtte frykte for deportasjon etter Europarådets anbefalinger. I irsk sammenheng uttalte hun da «Vi fortsetter å snakke om integrering av innvandrere og flyktninger uten å vise til å adressere rasismen de kan oppleve. Dette er uakseptabelt»

I forbindelse med situasjonen I USA uttalte hun tidligere i år at fremtredende politikere og embetsfolk må avvise og fordømme rasistiske handlinger i landet som helhet – en henvisning til Donald Trumps manglende fordømmelse av høyreekstreme grupper. Komiteen uttalte, «Det bør ikke finnes noen plass i verden for rasistiske hvit-overlegenhetsideer eller lignende ideologier som avviser kjerneprinsippene i menneskerettighetene om menneskeverd og menneskers likeverd.» Den har oppfordret USA til å sikre at rettighetene til ytringsfrihet og retten til fredelig forsamling ikke utøves «med mål om å ødelegge eller fornekte andres rettigheter og friheter.» Den har også bedt USA gi «de nødvendige garantier» slik at rettigheter ikke misbrukes til å fremme rasistisk hatprat og rasistiske forbrytelser (Quinn, 2017). Det er nærliggende å trekke paralleller til en norsk sammenheng.

LES OGSÅ: Hatprat og vold

Rasisme og menneskerettigheter
Den europeiske menneskerettskonvensjonen ble vedtatt av Europarådet i Roma 4. november 1950. Den trådte i kraft 3. september 1953 og ble ratifisert av Norge samme år. Konvensjonen bygger i store trekk på FNs menneskerettighetserklæring fra 1948. EMK ble inkorporert i norsk lov ved menneskerettsloven av 21. mai 1999, som også gir denne blant flere andre konvensjoner forrang over annen norsk lovgivning. Artikkel 14 inneholder et forbud mot diskriminering: Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.»

I en rapport fra 2015 fokuserte Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI) på den norske utviklingen siden 2008 på områdene rasisme, diskriminering og menneskerettigheter. De ga uttrykk for bekymring for at straffeloven ikke kriminaliserer offentlig benektelse av folkemord eller etablering av eller deltakelse i grupperinger som oppmuntrer til rasisme: «ECRI beklager at offentlig fornektelse, bagatellisering, berettigelse eller toleranse, med rasistisk målsetting, av folkemord, forbrytelser mot menneskeheten eller krigsforbrytelser fremdeles ikke er straffbart i Norge,» het det i rapporten. Videre kritiserte ECRI Norge for ikke å gå langt nok når det gjelder kriminalisering av diskriminerende og hatefulle ytringer (NTB, 2015).

En antirasistisk integrering
Den norske regjeringen har nylig lansert en plan om en storstilt omlegning av systemet for mottak av flyktninger i landet. Alle som ankommer skal stues sammen i et mottak på Råde med kapasitet til om lag 1000 personer. Det forventede antallet som vil komme til Norge i 2018 befinner seg mellom 3000 og 12.000, og UDIs ankomstprognoser for de foregående årene opp mot 30.000 personer. Samtidig vil regjeringen nedbygge fagorganene i utlendingsforvaltningen, UDI og UNE. Målet om å gjøre saksbehandlingen «lynrask» og «effektiv» utgjør en fare for rettssikkerheten og er svært skadelig for integrering. «Vi vet at den første tiden man oppholder seg i et nytt land er avgjørende for videre integrering», skriver Wasvik (2017), som varsler om omfattende konsekvenser for hele samfunnet.

Et samfunn som ikke er åpent, som ikke ønsker nye tilskudd til befolkningen og nye ideer velkommen er både i moralsk og kulturelt forfall. De forskjelligste kulturer og religioner har inneholdt påbud om å ønske fremmede velkommen. I jødisk tradisjon minnes det om at «dere selv var utlendinger i Egypt» og at «dere må ikke mishandle eller undertrykke utlendinger på noen måte». Håvamål advarer mot hatprat og oppfordrer til åpenhet, «Eg råd gjev deg, Loddfåvne,/ råd du take,/ nyttug um du nem,/ god um du gaumar:/ gøy ikkje mot gjest/ som hund ved grind,/ tak imot trengande mann.»

Norsk «integreringspolitikk» av i dag er en katastrofe i et land som har ressurser til å utvise en fundamentalt annerledes holdning. Regjeringen er på god vei til å splitte, smadre integreringen og respekten for alles menneskeverd. La oss minnes Krystallnatten med å jobbe for å stanse hatpratet og rasismen som er midt i blant oss i dag. Sammen kan vi gjøre en forskjell.

 

Kilder:

HL-senteret (2011) Novemberpogromen / «Krystallnatten» http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/holocaust/tyskland-1933-1939/novemberpogromen-krystallnatten.html

NTB (2015) «Europeisk kommisjon bekymret for rasisme i Norge», Dagbladet 14. feb. https://www.dagbladet.no/nyheter/europeisk-kommisjon-bekymret-for-rasisme-i-norge/60843432

Pavee Point, Traveller and Roma Centre, (2016) «Equality for migrants and refugees means racism must be addressed – Anastasia Crickley UN Summit», http://www.paveepoint.ie/equality-for-migrants-and-refugees-means-racism-must-be-addressed-anastasia-crickley-un-summit/

Quann, J. (2017) «UN criticises US ‘political failures’ to reject racist violence» NewsTalk.com http://www.newstalk.com/UN-criticises-US-political-failures-to-reject-racist-violence

Wasvik, M. (2017) «Det motsatte av fantastisk» Antirasistisk.no https://antirasistisk.no/det-motsatte-av-fantastisk/

Wiesenthal Museum of tolerance (1997) «Kristallnacht Eyewitness Accounts and Reminiscences» http://motlc.wiesenthal.com/site/pp.asp?c=gvKVLcMVIuG&b=394831

 

Lene Auestad er Dr. i filosofi fra Etikkprogrammet, UiO, forfatter, oversetter, leder den internasjonale konferanseserien Psychoanalysis and Politics.

4 svar på “Rasisme: Et hovedhinder for integrering – Krystallnattens betydning i dag”

  1. Det er mulig at regjeringens forsøk på å effektivisere saksbehandlingen for utlendinger som ønsker å slå seg ned i Norge er et hardt slag mot deres muligheter til å bli integrert i det norske samfunn. Det skal jeg ikke ha så mange meninger om, men overlate den delen av diskusjonen til Lene Auestad.
    Derimot er det min oppfatning at det generelt anses som et problem i Norge at de som har kommet hit i altfor liten grad har blitt integrert i vårt samfunn. Hvem som har skylden for det vil sikkert noen diskutere, men vi kan jo begynne med arbeidshypotesen at skylden er likelig fordelt.
    Og hva skal vi si om grupper som har latt seg integrere. Øst-asiatere synes ikke å ha hatt så store problemer, heller ikke folk fra Sri-Lanka eller indere?
    Hva er så fellestrekkene for dem som likevel blir stående utenfor, trass i at noen av tiltakene må ha positiv effekt (altså med henvisning til de gruppene som har funnet veien inn).
    Det blir nesten villedende å snakke som om alle innvandrere tilpasser seg likt. Artikkelforfatteren bør faktisk anstrenge seg litt med å spesifisere de gruppene som tydeligvis ikke finner seg til rette på vårt arbeidsmarked, som har problemer med nordmenns adferd eller kanskje ikke synes om den maten vi spiser for alt jeg vet osv.
    Jeg synes det blir en litt enkel analyse når svaret er at det nærmest generelt bunner i rasisme.
    Et annet poeng som kanskje støtter regjeringens ønske om en raskere behandling er den mangeårige og vedvarende kritikken om at folk blir sittende på mottak i åresvis før det blir avklart om de skal gi den beskyttelse de hevder å ha krav på. Kanskje jeg tar feil, at det faktisk ikke er noe problem? Siden det påstås at det blir verre nå mener jeg.

  2. Det var da en merkelig konklusjon at rask saksbehandling «utgjør en fare for rettssikkerheten og er svært skadelig for integrering.» .. Det er mange eksempler på asylsøkere som har sitti i 5-10 år her på mottak i Norge uten å få vite om de kan få asyl eller ikke.

    Det Listhaug vil gjøre er å ha veldig kort behandlingstid (3 uker) og at personene som da får asyl blir plassert rett inn i kommuner slik at integreringsarbeidet får startet med en gang.

  3. en henvisning til Donald Trumps manglende fordømmelse av høyreekstreme grupper»

    http://www.wsj.com/video/trump-condemns-white-supremacists-in-wake-of-charlottesville/D628B2A8-EC55-4ECB-A48F-3AA9170F66D4.html

    Det bør ikke finnes noen plass i verden for rasistiske
    hvit-overlegenhetsideer eller lignende ideologier som avviser
    kjerneprinsippene i menneskerettighetene om menneskeverd og menneskers
    likeverd.

    – Hvorfor fokuseres det på «hvit-overlegenhetsideer» (for en forferdelig oversetting av «white supremacy» forresten).? Hva med anti-hvit rasisme som er minst ett like stort problem i USA i dag.

    oppfordret USA til å sikre at rettighetene til ytringsfrihet og retten
    til fredelig forsamling ikke utøves «med mål om å ødelegge eller
    fornekte andres rettigheter og friheter.» Den har også bedt USA gi «de
    nødvendige garantier» slik at rettigheter ikke misbrukes til å fremme
    rasistisk hatprat og rasistiske forbrytelser (Quinn, 2017). Det er
    nærliggende å trekke paralleller til en norsk sammenheng.

    USA burde være ett forbilde for hele verden når det kommer til yttringsfrihet. Yttringsfrihet må være total, og ikke det tullet vi ser i f.eks. Canada og Europa, hvor hvite folk straffes knallhardt sendes til døden i britiske fenglser, mens en person som spyttet på en hvit baby og sa at «hvite folk skal ikke ha barn» slipper fengselsstraff.

    Når en har begrensninger på yttringsfriheten så blir det alltid forskjellsbehandling på hvem det er lov å kritisere.

    «ECRI beklager at offentlig fornektelse, bagatellisering, berettigelse
    eller toleranse, med rasistisk målsetting, av folkemord, forbrytelser
    mot menneskeheten eller krigsforbrytelser fremdeles ikke er straffbart i
    Norge,» het det i rapporten. Videre kritiserte ECRI Norge for ikke å gå
    langt nok når det gjelder kriminalisering av diskriminerende og
    hatefulle ytringer (NTB, 2015).

    Med andre ord så vil de at det skal være straffbart å gjøre seg opp sine egne meninger? Hvor skal i så fall grensen gå? Skal alle som snakker om hvor fabelaktig det var å leve i Spania under islam straffes? Hva med de som fornekter og bagatelliserer slavehandelen som muslimene stod bak både i Europa og Afrika? Hva med de som ønsker å innføre kommunisme? Hva skal vi gjøre med alle de som sier at det ikke store ting på gang i land som Sør-Afrika og Sverige?

    Og dersom det er rasisme som gjør integreringen vanskelig, hvorfor er det da slik at folk fra Sri-Lanka ligger på 2. plass blak svenskene når det kommer til sysselsetting? Er nordmenn med rasistisk mot tyskere enn vi er mot folk fra Sri-Lanka?

  4. Denne damen har levert en «doktorgrad» som ikke tilfredsstiller noen av de kravene man må stille til vitenskapelig virksomhet. Hun har derimot levert et arbeid som faller innenfor kategorien «politisk synsing», og har siden fortsatt med å publisere slike.

    Det som faktisk er imponerende er måten aktiviteten hennes er KAMUFLERT til å ligne på vitenskapelig arbeid, slik at enkle sjeler som f.eks journalister eller endel politikere lar seg fenge. Hun er ikke alene, jfr. f.eks tverrfaglig kjønns»forskning».

    Et fellestrekk for slike pseudovitenskapelige arbeid er at man svært ofte har bestemt seg for svarene på forhånd, slik at arbeidet stor sett består i få bekreftet det man allerede «vet».

    Den viktigste drivkraften bak slik «forskning» er derfor ikke å oppdage eller finne forklaringer på nye eller ukjente ting, forhold eller fenomen, men å drive propaganda for et spesielt politisk (eller religiøst) syn.

    Stikkord/Google: «Cargo cult science» og «Alan Sokal»

Kommentarer er stengt.