Det internasjonale pengefondet mener skattelegging av de rike ikke nødvendigvis går på bekostning av økonomisk vekst. Regjeringen svarer med å gi skattelette til selskaper og de aller rikeste, under påskudd av å stimulere vekst.
Dagen før statsbudsjettet ble sluppet kom Det internasjonale pengefondet (IMF) med en uttalelse der de hevdet at å øke skatten for den økonomiske eliten ikke automatisk ville ha positiv innvirkning på den økonomiske fordelingen uten gå på bekostning av økonomisk vekst.
Dette slår hull på argumentasjonen til finansminister Siv Jensen og regjeringen om påståtte vekstskapende skattekutt. Om statsbudsjettet sa Jensen: ”I budsjettet for 2017 prioriterer vi lettelser som fremmer vekst og omstilling”.
LES OGSÅ: Regjeringen fortsetter å prioritere økte forskjeller
IMF ble startet som en undergruppe av FN opprettet med den hensikt å øke økonomisk samarbeid, hjelpe land opprettholde sterke økonomier og gi ut statslån. De siste tiårene Pengefondet gitt og administrert lån til i hovedsak utviklingsland med strenge krav om privatisering og liberalisering. Det er med andre ord ingen venstreradikal tenketank som slår hull på Jensens argumentasjon.
Økonomisk ulikhet er ifølge IMF økende og World Economic Forum har kalt det en nøkkelutfordring i vår tid. Videre viser World Economic Forum at heller ikke Norge er fritatt fra denne tendensen, som spesielt rammer rike land.
LES OGSÅ: Krisepolitikk uten krise: De blåblå gir Norge politikken som førte Hellas ut i uføre
I Storbritannia har Labour og Jeremy Corbyn brukt uttalelsen til IMF som bevis for at deres ønske om drastisk økning i toppskatten har vært rett hele tiden. Labour gikk til valg på å øke skatten til de som tjente over £123,000 (ca. 1,3 millioner kroner) til 50 prosent. Følgelig ble de angrepet av statsminister Theresa May, som hevdet Corbyn levde på ”Planet Venezuela”.
Ved siden av å peke på en drastisk økning i toppskatten, hevder IMF at økt bevilgning til velferd og utdannelse, samt innføring av borgerlønn, er de beste tiltakene for å håndtere den økende ulikheten.
Om du og eg gjer som Erna og Siv vil
og tar større deler av skattetrykket
kan det vera me må leva på poter og sild
for mange av dei som skulle betalt
lever nok verre og har det skralt
Tenk om dei må gje avkall på litt
av flyboren kaviar og dyr vin
for å være med å ta ansvaret sitt
då skulle eg gjerne gjeve applaus
og gjeve kreditt for at dei var raus
Me kan velgje å sjå med satiriske blikk
for slik å få fram det me meiner
soleis har det vore og det er gamal skikk
eller setje det heile på ein spiss
kva som er rett vert om og hviss
Når Hagen og andre med stor makt
nyttar den til beste for seg sjøl
er det tydeleg kva dei ynskjer sagt
då må me andre nytte vårt verktøy
og gjere vårt for å skape motstøy
Et aksjeselskap er til for å generere overskudd. Reduksjon i selskapsskatten fører til et større overskudd.
Dette overskuddet kan brukes på 3 måter: 1) økt utbytte til aksjonærene
2) tilbakekjøp av egne aksjer
3) oppkjøp av andre selskaper
Har selskapet behov for å utvide sin egen virksomhet, så henter man inn penger i markedet.
Å påstå at «vekstskapende skattelettelser» fører til at bedriftene utvider virksomheten sin er et falsum – det fører bare til at det potensielle aksjonærutbyttet blir større enn før.
Et stort overskudd er alle aksjonærers våte drøm – det gir selvfølgelig ikke flere arbeidsplasser – unntatt i oljebransjen (offshore) der staten tar 78% av regningen.