Spania har arrestert catalonske politikere for å forhindre en folkeavstemning om uavhengighet for regionen. Catalonia har blitt erklært de facto unntakstilstand mens Europa forblir stille.
1. oktober er den andre folkeavstemningen for Catalonias uavhengighet fra Spania planlagt. I 2014 ble det gjennomført en uoffisiell folkeavstemning hvor 80 prosent av befolkning stilte seg bak ønsket om uavhengighet fra Spania.
Mye har skjedd siden da. Underveis vant det konservative høyrepartiet, Partido Popular (PP), nasjonalvalget i 2016. De fikk fornyet tillit og dannet koallisjon med det mer liberalistisk orienterte Ciudadanos og Arbeiderpartiet PSOE for å få danne i Senatet. Siden 2011 har den demokratiske friheten gradvis blitt innskrenket i Spania. PP er Høyres søsterparti i Spania og har likheter med det tidligere diktaturet til Francisco Franco. De ønsker et enfoldig land hvor ytringsfrihet ikke er tillatt verken for borgerne eller for media, og hvor det juridiske systemet dekker over den politisk utbyttingen de utsetter landet for gjennom grove korrupsjonsskandaler. Straffefriheten har levd lenge i den spanske regjeringen.
Parallelt med tap av demokratisk frihet har Catalonias innbyggeres ønske om løsrivelse fra Spania vokst seg større. Det er en reaksjon til PPs regjering. Under Francos diktatur kjempet både Baskerland og Catalonia for selvstendighet, men under overgangen til demokratiet i 1977 begynte prosesser for å få til føderative løsninger som kunne holde Spania samlet som ett land med respekt for kulturelt og historisk mangfold for regionene. Siden 1359 har La Generalitat vært institusjonen som styrer Katalonia, først som eget rike for å så bli en del i Spania i 1492 som en spansk autonom enhet. Under krigstider har institusjonen både blitt oppløst og styrt fra eksil, som under borgerkrigen, men siden 1978 har den katalanske regjeringen fungert stabilt igjen.
2015, konflikten mellom Spania og Catalonia tilspisser seg
I 2015 ble et nytt katalansk valg avholdt og vinnerne ble koalisjonen av to partier som begge er sterke tilhengere av løsrivelse, CUP (Coalició d’Unitat Popular) og Junts pel Sí. Daværende president, Artur Mas i Gavarró, så det som en de facto folkeavstemning om uavhengighet fra Spania og hans arvtaker fra og med 2016, Carles Puigdemont i Casamajó, har jobbet videre med samme mål for øye. PPs lokale partier mistet oppslutning og disse resultatene i seg selv ble sett som et tap av sentral politisk innflytelse i området.
Siden 2011, da Mariano Rajoy ble president, har PPs regjering konsekvent nektet å gå i dialog for Catalonias forsøk på å oppnå større grad av suverenitet. Den spanske regjeringen har nektet å anse en eventuell folkeavstemning som lovlig. Å ta opp spørsmålet om en slik prosess anses som vanlig i et godt fungerende demokrati, men Rajoy har altså nektet kontant å forholde seg til ønsket fra Catalonias befolkning om løsrivelse fra Spania. Den spanske presidenten har gjentatte ganger uttrykt vilje til å bruke det juridiske apparatet for å stoppe ethvert forsøk på folkeavstemning. Manglende dialog, misbruk av juridisk makt og særdeles begrenset demokratisk åpenhet har tilspisset konflikten til siste dagens hendelser.
Underveis har siden som støtter løsrivelsen vokst seg større da PP har kjørt en hard linje med tydelig totalitære tendenser.
Veien til 1. oktober
1. oktober er datoen den katalanske regjeringen vil gjennomføre folkeavstemming om løsrivelsen fra Spania. I tillegg til å bestemme at folkeavstemning er ulovlig etter dagens grunnlov, har Mariano Rajoy og hans parti tatt flere steg som dessverre ligner på hva totalitære regjeringer bruker.
I det Rajoy nektet å godta folkeavstemning og endring av artiklene i grunnlovene som mange partier mener må reformeres, bestemte Puigdemont i Casamajó seg for å gjennomføre folkeavstemning uansett fordi hans regjering mener at ønskene fra det katalanske folket skal bli hørt. Den spanske regjeringen, i dette tilfelle PP og Ciudadanos, truet med strengere tiltak fortil enhver pris å hindre folkeavstemning. Imens har befolkningen i alle de store spanske byer har demonstrert mot den spanske regjeringens avgjørelse om å gjøre folkeavstemning ulovlig.
Uansett hvor mye både politikere og folk flest har protestert, har truslene fra den spanske regjeringen tatt flere stygge vendinger. De har truet over 700 katalanske ordførere med arrest for oppfordring og tilrettelegging av folkeavstemningen. Onsdag kom politiet til La Generalitat og arresterte 12 katalanske politikere, de beslagla dokumenter og stemmesedler mens økonoministeren ga ordre om å fryse kontoene til den katalanske regjeringen. Senere gikk også politiet til kontoret til partiet i det katalanske regjeringspartiet CUP (Coalició d’Unitat Popular) og gjennomførte ransakelse uten en rettslig ordre og beslagla dokumenter.
På ettermiddagen ble det organisert massive demonstrasjoner mot regjeringens handlinger mot demokratiet og retten til selvbestemmelse av Catalonia. Dette har ikke gått upåaktet hen hos den spanske regjeringen som har allerede gitt bøter av €600 til organisatorene bak støttedemonstrasjonen i Madrid.
Menneskerettigheter og demokratiske garantier i Europa
De siste dagene har Europa blitt vitne til hva spanjolene har opplevd de siste fem årene, dog i mindre skala og bak lukkede dører hvor internasjonal media ikke har brydd seg. Maktmisbruket den spanske regjeringen har vist mot folkets ønske om avstemning i tillegg til usynliggjøring av politikerne i venstresiden som støtter denne demokratiske prosessen og de nødvendige lovendringene for å oppdatere Spania til dagens sosiopolitisk situasjon, viser kun en totalitær konservativ regjering med mange felles trekk til det tidligere diktaturet.
Svekkelse av menneskerettighetene i Spania har blitt påpekt av EU de siste måneder, men foreløpig er det ingen europeiske politikere som uttaler seg offentlig om arrestasjonen utført på onsdag i Barcelona. Europeiske regjeringer og øvrige politiske institusjoner har alltid vært nøye med å rope varsko når land utenfor Europa bryter menneskerettighetene. Da er det enda viktigere at de samme krav stilles til øvrige europeiske regjeringer.
Denne uka ble katalanske folkevalgte overkjørt av en autoritær regjering som ikke ønsker å høre på hva folket mener om Catalonias uavhengighet. Den katalanske presidenten har erklært en de facto unntakstilstand etter hendelsene mens Europa er et stille vitne til det hele. Denne håndteringen setter et allerede vaklende demokrati på spill samtidig som dette setter et meget farlig presedens for europeiske demokratier som kan forenkle veien til mer totalitære politiske tendenser. Den spanske regjeringen må få en sterk irettesettelse og det må kreves at de går i dialog med den katalanske regjeringer med full tilbakeføring av økonomiske rettigheter samt at de arresterte politikere løslates umiddelbart.