I denne videoen argumenterer historiker Harald Berntsen for at det kun er gjennom organisering av arbeiderne det kan opprettes monopol på salg av arbeidskraft som kan utligne maktsymmetrien i favør av arbeidsgiverne. Dette monopolet må omfatte alle arbeidere.
27. mai i år arrangerte enkeltmedlemmer i Rødt et heldagsseminar med temaet ’arbeidsinnvandring og internasjonalisme’. Foranledningen for seminaret var uttalelsen som ble vedtatt på Rødts landsmøte tidligere i år som blant annet stiller krav om at det for arbeidsinnvandrere fra EØS-området skal ”kreves ansettelse og en arbeidskontrakt med lønns- og arbeidsvilkår etter norske tariffavtaler.”
En av innlederne var historiker Harald Berntsen. I foredraget argumenterer Harald Berntsen for at sosial dumping, kontraktørvesen osv. ikke må møtes ved å forsøke å stenge noen arbeidere ute, men ved å organisere alle arbeidere. Denne organiseringen må skje på tvers av landegrensene for å være effektiv.
Filmet av Kristian Jørgensen
Så svaret er å organisere alle arbeidere i alle land?
På seminar høres slike utopier sikkert flott ut, og noen stikker kanskje snuten opp i været og spisser munnen mot taket med mysende øyne og tenker at joda, det der høres greit ut. Det der skal vi nok få til.
Men i virkelighetens verden er dessverre ting litt mer kompliserte i en tid hvor antall fagorganiserte går ned i de fleste land.
Altså: arbeidsinnvandring er nødvendig i enkelte yrker der det er snakk om høykompetent spesialkompetanse, men arbeidsinnvandring til ufaglærte yrker og til håndverksyrkene er i all hovedsak sosial dumping satt i system.
I en normaltilstand må arbeidsgiver øke lønn og bedre arbeidsvilkårene for å tiltrekke seg arbeidstakere. Slik det har vært de siste årene, hopper arbeidsgiver i stedet over slike kravstore og sidrumpa grinebitere og henter mindre kravstore folk direkte fra utlandet.
Resultatet er at hele sektorer blir hengende etter når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, samt at stadig flere unge og eldre skyves over på diverse trygdeytelser. Forskjellene øker.
LO har sittet og sett på at disse bransjene har blitt rasert i mange år, men det kommer lite kritikk av selve problemet – arbeidsinnvandringen, og stadig flere kampanjer mot sosial dumping, som om de ikke engang evner å se problemet. Her lukter det en eller annen lyssky avtale med Arbeiderpartiet for å skjerme EØS.avtalen for kritikk.
Ser man arbeidsinnvandringen i et større perspektiv blir bildet enda litt mer skremmende, for om man river ned barrierene mellom to markeder, så vil forholdene i de to markedene nokså raskt jevne seg ut. Dette er klassisk sosialøkonomisk teori. Og nokså innlysende.
Slik er det også om man river ned barrierene mellom det norske arbeidsmarkedet og f.eks. det polske. Lønns- og arbeidsvilkårene vil etterhvert stabilisere seg på et nivå midt imellom. Det samme vil skje med trygdeytelsene – dagpenger, uføretrygd, osv, for disse rettighetene følger med arbeidsforholdet. Det som kalles trygdeeksport vil øke på, og etterhvert vil man se krav om å kutte i disse ytelsene for å redusere kostnadene. Igjen vil vi nærme oss et lavere europeisk nivå.
I sum svekkes lønns- og arbeidsvilkår for de som tjener lite fra før. Trygdeytelsene svekkes for de som er avhengige av disse. Det er en gradvis og systematisk uthuling av den velferdsstaten vi har bygget opp.
Prinsippet om fri flyt av arbeidskraft over landegrensene er et nyliberalt prinsipp forkledd som solidaritet.