Lloyd Blankfein og Jamie Diamons aksjeposter i egne selskaper har økt i verdi med 2,5 milliarder kroner. Aksjeeiere i storbankene Goldman Sachs og JP Morgan er blant vinnerne etter Trump blei valgt, mens opptil 22 millioner amerikanere ser ut til å miste helseforsikringen.
Financial Times (FT) har regnet ut hvordan rikdommen til banksjefene i de største bankene har blitt påvirket av Donald Trumps seier i presidentvalgkampen. De har kommet fram til at toppsjefene for henholdvis Goldman Sachs og JP Morgan, Lloyd Blankfein og Jamie Dimon, har fått økte formuer på 2,5 milliarder dollar til sammen som følge av dramatiske oppsving i aksjekursene av deres selskaper.
LES OGSÅ: Trump gjør Goldman Sachs-veteran til finansminister
Kraftig økning på børsen
Både Goldman Sachs og JP Morgan gjorde umiddelbare byks på børsen fra fredag 4. november til mandag 7. november som følge av at Trump blei valgt søndag 6. november. Mens fredagen før valgdagen markerte bunnen av små bølgedaler for begge de to storbankene fortsatte oppgangen fram til nyttår, da FTs beregninger avsluttes. Etter nyttår er aksjekursen for JP Morgan beskjedent opp og Goldman Sachs beskjedent ned.
Det er vanlig at banksjefene får aksjer og forkjøpsrett på aksjer i tillegg til lønn. Selv uten den dramatiske økningen i verdien av aksjene manglet ikke Jamie Diamon til salt i grøten da han tjente 224 millioner kroner i 2016, noe som gjorde ham til verdens best betalte banksjef. Lloyd Blankfein gjorde det heller ikke så verst med 177 millioner i lønnsinntekt + pensjonsbidrag.
LES OGSÅ: Historisk misnøye mot Donald Trump — Bernie Sanders er USAs mest populære politiker
Tar fra de fattige, gir til de rike
I valgkampen holdt Donald Trump Ronald Reagans økonomiske og sosiale politikk opp som et forbilde. Han var president i årene 1981-1989, en periode preget av økende forskjeller, skattekutt til de rikeste og velferdskutt til de som hadde minst. Reagan er kjent som den som brakte nyliberalismen til USA.
Donald Trumps regjering har vært lite effektiv i å få vedtatt politikk, men om helsereformen går gjennom vil opptil 22 millioner mennesker vil miste helseforsikring, i hovedsak de som ligger på nedre halvdel av inntektsskalaen. Så mange som 10 millioner mennesker kan miste retten til matbonger, såkalte food stamps, og jobbtreningsprogrammene kuttes drastisk. Etter han inntok Det hviten hus har Trump vært taus om den føderale minstelønna. Tidligere har han både uttalt seg til fordel for å øke den og for å fjerne den.