Et rekordhøyt antall politiske aktivister som kjempet mot miljø- og klimaødeleggelse blei tatt av dage i fjor. Urfolksaktivister i Latin-Amerika er spesielt utsatt.
Siden Global Witness startet målingene i 2003 har aldri så mange miljøaktivister blitt drept som i fjor. I en nylig publisert rapport stoppet tellinga stoppet på 200, 15 flere enn i 2015. 121 av de drepte var fra Latin-Amerika og 80 av dem var urbefolkning. The Guardian har i samarbeid med Global Witness vært i stand til å dokumentere drapene på 98 miljøaktivister hittil i år.
Blant fjorårets mest omtalte eksempler var mordet på Berta Cáceres fra Honduras. Etter det USA-støttede kuppet mot Manuel Zelaya i 2009 har det vært svært vanskelige kår i landet for venstreaktivister, journalister og fagforeninger. I likhet med de fleste av de drapssakene på miljøvernerne er heller ikke Berta Cáceres’ morder arrestert. Som nesten alle de drepte var hun i opposisjon til sittende regjering og/eller lokale styresmakter og motsatte seg mektige kapitalinteresser med inntjeningsmuligheter i naturressursene hun forsøkte å skjerme.
LES OGSÅ: En feministhyllest i tre akter: Berta Cáceres, Hillary Clinton og Berta Zúñiga
Staten og kapitalen
49 av drapene fant sted i Brasil, 37 i Colombia, 28 i Filippinene, 16 i India, 14 i Honduras, elleve i Nicaragua og ti i DR Kongo. Ifølge rapporten er det funnet sterke bånd til politi- og militærstyrker i minst 43 av sakene. 33 av sakene blei knytta opp mot paramilitære styrker, da først og fremst i Colombia og Filippinene.
Colombia er landet med mest økning. Forfølgelse av venstresida og fagbevegelsen i landet har tiltatt på tross av fredsforhandlingene mellom FARC og myndighetene. Seks fagforeningsaktivister har blitt drept bare siden mai.
I 108 av drapene har Global Witness knyttet drapene av aktivistene opp mot pågående eller planlagt økonomisk aktivitet i området. Olje- og gruvedrift er den største av de økonomiske interessene med 33 drapssaker etterfulgt av tømmerhogst og landbruk med 23 hver.
«Kamper mellom myndigheter, selskaper og lokalsamfunn over bruken av land og naturressursene ligger til grunn for de fleste drapene dokumentert av Global Witness», heter det i rapporten.
LES OGSÅ: Miljøaktivister angrepet med pepperspray og angrepshunder
Et demokratisk problem
«Myndighetene og næringslivet feiler i å adressere den grunnleggende årsaken til angrepene: at utvinningsprosjekter påtvinges lokalsamfunnene uten at de har forhåndsgodkjent det på en fri måte basert på en informert overveielse.»
I rapporten vektlegges flere andre demokratiske problemer som bakgrunn for mordene og det ulovlige og illegitime presset som legges på miljøaktivistene, deres organisasjoner og lokalsamfunn. Den demokratiske medbestemmelsesretten som påpekt i sitatet over følges opp av manglende ytringsfrihet; fravær av organisasjonsfrihet; og kriminalisering av protester, inkludert i USA.
Trusselen de utsettes for samt frarøvelsen av en rekke demokratiske rettigheter gjør at Global Witness konkluderer med at 200 drepte sannsynligvis er et konservativt anslag da det under rådende forhold er svært vanskelig å innfri dokumentasjonskravene de har stilt.
Global Witness får støtte av blant annet norske og britiske myndigheter.
Har dere noe tilsvarende tall for arbeideraktivister?
Ganske morsomt når vi vet at dette klimahysteriet nettopp bare er hysteri.
Morsomt at 200 mennesker blei drept?
Nå var det vel ikke fordi de var mennesker de ble drept, men fordi de «kriget» for overtroen de har bekjent seg til.