De negative helsevirkningene er veldokumenterte, men regjeringen vil ha mer nattarbeid. Med et argument om «frihet» åpner de for fjerning av nattillegget.
Et grunnleggende prinsipp i norsk arbeidsliv er i ferd med brytes. Nattarbeidet skal normaliseres.
Takket være Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, og nok en tilpasning i forhold til EUs arbeidstidsdirektiv. Påtrykket for lovendringen har vært sterk fra arbeidsgiverorganisasjonene, og særlig Virke – som kjemper for en full EU-tilpasning av arbeidstiden. Lovendringen fra 01.07.2017 anses å være ledd – i en bit-for-bit-politikk – i retning av arbeidsgiverorganisasjonen Virkes ønske.
I norsk arbeidslivslovgivning har det vært et generelt lovforbud mot nattarbeid (arbeidsmiljølovens (aml) § 10-11 (2)). Årsaken til det er at nattarbeid representerer en helserisiko – og som gjerne gjør utslag i senere leveår.
Det er arbeidets art, gjennom skriftlig partsenighet mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, som definerer omfanget og bruken av nattarbeid. Som nattarbeid er definert arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00, og med normal arbeidstidslengde inntil 8 timer der hvor nattarbeid anvendes (aml, § 10-11).
Økonomi som virkemiddel for å begrenes nattarbeid
For å begrense bruken av nattarbeid, har tariffavtaler brukt ubekvemstillegg (nattillegg) som virkemiddel og mindre ukentlig arbeidstid, jamfør Arbeidsmiljøloven (§10-4 (4), (5) og (6)). Etter tariffavtaler, henholdsvis 35,5 og 33,6 timers arbeidsuke.
Filosofien er at det skal koste arbeidsgiver noe å forbruke av andres helse i form av nattarbeid. Det er dette virkemiddelet Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti nå åpner opp for å ødelegge. Filosofien til nevnte partier synes å være at arbeidsgivere skal kunne utnytte og forbruke av arbeidstakernes helse – uten at det skal koste noe.
Gjennomsnittlig slutt i arbeidslivet, på grunn av helseproblemer og slitasje ved skift- og turnusarbeid er 55-56 år i Norge. Slik tidlig slutt i arbeidslivet påvirker dessuten pensjonsopptjeningen, slik at helseutsatte arbeidstakere i tillegg ofte opplever en økonomisk – og helsemessig – dårligere pensjonstilværelse enn de som jobber innenfor normalarbeidsdagen (kl. 07.00 til kl. 17.00).
I EUs arbeidstidsdirektiv er nattarbeid definert tiden mellom kl. 00.00 og kl. 05.00 – og lengden på nattskift er satt til 8 timer (93/104/EC), (slik arbeidsgiverorganisasjonen Virke vil ha definert nattarbeid).
Ny lov
I den nye arbeidsmiljøloven gjeldende fra 01.07.2017 er nattarbeid fortsatt definert til arbeid mellom kl. 2100 og kl. 0600, (aml § 10-11 (1)). Det nye – er et nytt tredje ledd, som har fått ordlyden, sitat: «Arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om at arbeidstaker, på eget initiativ, kan utføre arbeid mellom kl. 2100 og kl. 2300».
Hensikten med lovforslaget er at arbeidstaker gjennom «frivillighet» skal kunne fraskrive seg ubekvemtillegg/nattillegg. Det vil si at arbeidsgiver får billigere arbeidskraft for å bruke arbeidstakere på tidspunkt hvor det etter loven er forbudt å jobbe (nattarbeid). Dette handler med andre ord om en uthuling av loven fra regjeringens side.
Den nye loven bygger riktignok på «frivillighet», og det vil fortsatt være slik at arbeidstakeren har krav på 11 timers hvile før vedkommende settes på en ny vakt. Men spørsmålet er hvor mye «makt» og «frivillighet» har en arbeidstaker i møte med arbeidsgiver – som gjerne vil at arbeidstakeren skal jobbe frem til kl. 23.00 – uten ubekvemtillegg/nattillegg.
Tenk dere en 18-19-åring som skal forhandle om rettigheter for første gang – og møter arbeidsgiver + HR-sjef (arbeidsgivers forlengede arm), jurister, økonomisjefer m.v., enten direkte eller at de sitter på bakrommet når avtalen skal skrives. Ikke sjelden handler slike kontraktsinngåelser om rått parti.
Angrep på arbeidstakerens grunnlovsfestede medbestemmelsesrett
Lovendringsforslaget handler nok en gang om å frata arbeidstakere — oss all hovedsak i ikke-akademiske yrker — all integritet og verdighet i arbeidsforholdet, og arbeidstakerens grunnlovfestede medbestemmelsesrett (EUs konstante forsøk på utvanning av den norske Grunnloven).
I dag ansettes stadig flere på midlertidige ansettelser, nullprosents arbeidskontrakter, tilfeldige jobber gjennom vikarbyråer, lave stillingsbrøker – og selvsagt med varig minstelønn: Det la Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti åpent til rette for da regjeringen endret arbeidsmiljøloven forrige gang, 01.07.2015.
Om ansatte på slike arbeidskontrakter organiserer seg, eller stiller krav i arbeidsforholdet, eller sier imot ledelsen er det ensbetydende med at de har ingen jobb lengre. Det tidligere stillingsvernet er ødelagt! Det samme skjer dersom arbeidstakeren varsler om kritikkverdige forhold til offentlig tilsynsmyndigheter – det er det samme som «avskjed».
Jeg ser på regjeringens utvidelse av arbeidsdagen frem til kl. 23.00 som en tilpasning av lovendringene av 01.07.2005 for arbeidsgivere, og at arbeidstakere på denne type arbeidskontrakter kan bli et lett bytte som kan presses til å avstå fra å kreve ubekvemstillegg/nattillegg og overtid. «Frivillighet» er et minst like farlig ord som «fleksibel» med hensyn til faglige rettigheter og arbeidstakerens rettigheter til beskyttet fritid.
Er den norske modellen død?
Det organiserte arbeidslivet, og det vellykkede arbeidslivet i Norge er blitt bygd opp på en grunnpilar, nemlig trepartssamarbeidet (den norske modellen). Det vil si et system for offentlige myndigheter sammen med arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har samarbeidet om løsninger for arbeidslivet og nye reformer. Og hvor helsefaglig forskning ble lagt sterkt til grunn for de lovreguleringene som ble utformet.
Men verken EU, eller Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti ønsker innblanding fra arbeidstakere og trygdede i sitt virke, viser det seg. Arbeidstakersiden skvises i råd og utvalg som regjeringen nedsetter for utarbeidelse av lovforslag og utredninger knyttet til arbeidslivet. Og trygdede har mistet forhandlingsretten ved trygdeoppgjør. Nå skal alt avgjøres i såkalte ekspertutvalg. Erfaringsmessig viser «ekspertutvalgene» seg å være håndplukkede folk, høyt utdannede folk – og hvor utvalgenes sammensetning sikrer et solid flertall for Fremskrittspartiet og Høyres politiske syn – og med EUs intensjoner for arbeidslivet. Det vil si et massivt angrep på arbeiderklassen og fagbevegelsen – under dekke av «frihet» og markedsliberalisme.
Nattarbeid er – jamfør all forskning – fortsatt en helserisiko. Selv om godt betalte «ekspertutvalg», håndplukkede sådan – forsøker å innbille oss noe annet.
Dette høres ikke bra ut og virker uthulende på gjeldene bestemmelser.
Men å dra det så langt at man «antar» at arbeidere settes under press, og med fare for sine stillinger, er jo ren gjetting.
Vi vet dette skjer i noe utstrekning, men rettsvernet er faktisk på plass.
Vi må ikke glemme at i kongeriket er ansattes vern tydlige og sterkere enn arbeidsgivers.
Det som er en åpning for arbeidsgiveres mulighet til utnyttelse og press, ligger i uvitenheten arbeidstakere besitter.
Det har i lang tid vært uforståelig at ikke skolene er pålagt obligatorisk innføring i rettsvern for arbeidstakere som en forberedelse Til arbeidslivet.
Man har en viss skyldighet til å vite noe om egen rett, men dette ville være svært forebyggende.
Korporatismen gjennomsyrer både den «moderate» høyre- og venstresiden i politikken, både Hlllary Clinton og Donald Trump, Både Arbeiderpartiet og Høyre, sentrumspartiene, osv.
I USA fattes ingen politisk beslutning uten at den er kjøpt og betalt av korporasjonene.
Helseindustrien kjøper seg til Obamacare.
Forsvarsindustrien kjøper seg evig krig i Afghanistan.
Bankindustrien kjøper seg en finanskrise, og deretter en statlig gavepakke på flere hundretalls milliarder fra de amerikanske skattebetalerne signert Obama, som deretter personlig får fire millioner kroner per halvtimes tale han holder hos de samme bankene.
Obama er smart. Han mottar ikke penger IMENS han sitter som President, men istedet mottar han penger ETTER at han har avgått som president. Og dermed er det ingen som anklager ham for korrupsjon.
Hillary gjorde det motsatte – hun mottok penger i FORKANT, både fra Saudi og fra Norge, og fra hundrevis av andre, i hundrevis av millioner.
Norge stiller jo mer enn villig opp med penger til korrupte statsledere som Hillary Clinton, om det er til vår fordel.
For det er jo ikke korrupsjon om ikke betalingen skjer nøyaktig samtidig med den tjenesten som er utført, ikke sant?
La oss være ærlige.
USA er et samfunn som etterhvert har utviklet seg til å bli et fullstendig gjennomkorrupt samfunn, hvor BEGGE politiske partier, er fullstendig gjennomsyret av pengestrømmer fra milliardsterke pengeinteresser innen ethvert politikkområde:
Resultatet er at det knapt fattes en eneste beslutning uten at den er bestemt av pengeinteressene.
Obamacare hylles som et slags sosialt helsesystem her i Norge, mens det i virkeligheten er en blank sjekk for helseindustrien til å berike seg på folkets vegne, i enda større grad enn tidligere.
USA har verdens dyreste medisiner, til tross for at USA har produsert og har patenter på mesteparten av disse medisinene, mens nabolandet Canada har langt under halvparten av prisen på de samme medisinene.
Hvorfor?
Fordi helselobbyen i USA betaler politikere, både Republikanere og Demokrater, for å stemme NEI til systemer som kan redusere inntektene for legemiddelindustrien.
Enkelt og greit.
DEet er en ganske suksessful formel. De tjener enormt på dette.
Og nå vil de hit til Norge og gjøre det samme her.
Og de gjør det allerede. Og hvem kan stoppe dem fra å plyndre oss gjennom å utnytte våre aller svakeste?
Vi kan!
Men gjør vi det?
Kan du forklare meg hva du mener med at bankindustrien kjøper seg en finanskrise? Dette høres virkelig ut som konspiratorisk tullprat fra deg og du har liten innsikt i hva kriser er.
Vi kan være på vei inn i et 24×7 samfunn hvor vi jobber døgnet rundt 7 dager i uken. Globaliseringen åpner for at norske bedrifter betjener hele verdensmarkedet samtidig som regjeringen helst også vil ha søndagsåpne butikker. IT-samfunnet krever at tjenester er tilgjengelig døgnet rundt. Til slutt jobber vi alle samme slik man gjør i helsevesenet. Hele samfunnet kan til slutt risikere å bli underlagt kravet om maks profitt uansett hva det betyr for befolkningen.