Høyresiden har inngått uoppsigelige privatiseringsavtaler og er frekke nok til å kalle det valgfrihet.
Finansminister Siv Jensen og førstekandidat for Frp i Troms, Per Willy Amundsen, har vært på bedriftsbesøk hos Privat Omsorg Nord (PON) i Tromsø. De kom kort tid etter at kommunalminister Jan Tore Sanner, Høyre, har vært der. Ifølge Nordlys sin reportasje fra besøket: «…forteller Siv Jensen at hun ikke kan forstå det hun omtaler som en meningsløs diskusjon om «rekommunalisering» av private tjenester kan finne sted i Tromsø kommune.» Videre sier hun til Nordlys:«Spesielt når bedriften kan vise til god vekst og solide resultater. – Dette er et eksempel på at de ideologiske skylappene har tatt fullstendig overhånd, samtidig som brukere og pårørende ikke betyr noe». Om bakgrunnen for Jensens uttalelse skriver journalisten: «Som Nordlys tidligere har omtalt, har kommunen sagt opp kontrakten med Privat Omsorg Nord og Prima Omsorg på samme tid som avviklingen av fritt brukervalg trer i kraft første september i 2019.»
Fullmakt til privatisering
Men hva er egentlig bakgrunnen og innholdet i kommunestyrets «oppsigelse» 29. mai 2017? For vel fem år siden, den 19. juni 2012 gjorde det borgerlige flertallet i Tromsø (H, Frp, V og Krf) det mest ekstreme og ideologisk funderte vedtaket som noen kommune i Norge har gjort. De gav sitt byråd, med Øyvind Hilmarsen(H) som leder, fullmakt til å konkurranseutsette, dvs. privatisere, all kommunal virksomhet. Hver årlige enkeltkontrakt ble begrenset til 75 mill kr. Dette betød imidlerid at byrådet hadde fullmakt til å privatisere hele bydriften, alle sykehjem og andre helse- og omsorgsinstitusjoner, den kommunale hjemmetjenesten, osv. Heldigvis jobbet byrådet tregt. Men én privatisering rakk de å iverksette, og som ville medført svært store kostnader for kommunen å avslutte umiddelbart. De skrev uoppsigelige kontrakter for fire år for tjenestekonsesjoner for deler av hjemmetjenesten gjeldene fra første september 2015 til første september 2019.
LES OGSÅ: Festen for barnehageprofittørene er snart over!
Skreddersydd for leverandørene
I anbudsprosessen ble NHO-service, Tromsø Private Omsorg(nå Privat Omsorg Nord) og andre interessenter invitert av byrådet til å fremme sine ønsker for hvordan kontraktene burde utformes slik at de var tilpasset de potensielle leverandørenes ønsker. Distriktstromsø ble tydeligvis vurdert som lite lukrativt, mens det var potensiale for inntjening i sentrum. Like før kontraktene ble utlyst på forsommeren 2015 omgjorde byrådet et vesentlig element i kontraktsforslaget (kanskje de innså det kommende valgnederlaget), for kontraktslengden ble omgjort fra 2-årige kontrakter med 6 mnd gjensidig oppsigelsesfrist til fireårig uoppsigelige avtaler! Det ble inngått tjenestekonsesjonsavtaler med Tromsø Private Omsorg as (nå PON) og det Oslo-baserte franchiseselskapet Prima Omsorg as for Tromsøya, Tromsdalen og sentralt på Kvaløya.
Brukere/pasienter kan i dette området velge om de vil ha hjemmetjenesten utført av en av de private bedriftene eller av kommunens hjemmetjeneste. Brukerne/pasienter kan ikke velge hvilke enkeltpersoner som skal komme, hverken fra de private bedriftene eller fra kommunen. De kan heller ikke velge eller bestemme hva og hvor mye tjeneste som skal utføres. Det er det kommunale tildelingskontoret som bestemmer hvor mange timer hver bruker/pasient skal få. De aller fleste velger kommunens hjemmetjeneste, der det jobber hundrevis dyktige og dedikerte fagpersoner, i hovedsak kvinner. Å fremstille disse i et så negativt lys for å fremme de private selskapenes interesser som vi har opplevd i det siste, savner saklig grunnlag. For det kan vel ikke være slik at de som har deltidsstilling både i kommunen og hos PON har «kalde hender» når de jobber for kommunen, mens de har «varme hender» hos den private arbeidsgiveren?
Fellesskap fungerer
Kommuneøkonomien i Tromsø er presset, og er det noe Nordlys, både i kommentarer og på lederplass har «beordret», så er det krav om kontroll på kostnadene i helse- og omsorgssektoren, ikke minst i hjemmetjenesten. Det er derfor underlig at samme avis så sterkt promoterer en ny kostnadsdriver i hjemmetjenesten, nemlig de private tjenestekonsesjonene. Det stilles ikke et eneste kritisk spørsmål, feks om den sensasjonelle sykefraværsstatistikken hos PON, som i Nordlys fredag 30. juni opplyses å være 0,5% mot kommunens 13,4%. Er dette sammenlignbare statistikker? For kommunen innbærer tjenestekonsesjonene økte kostnader for IKT-service og datausikkerhet, det er økte kontrakts- og faktureringskostnader. Hos en del pasienter som har valgt privat leverandør må kommunen i tillegg stille med spesialsjukepleiere. Objektivt økonomisk betraktet er lukrativt for den private leverandøren å få tildelt høyst mulig timetall for hver enkelt bruker/pasient. For kommunen er det motsatt. Et sentralt mål for kommunen er å gi best mulig helsetjenester til beste for befolkninga til lavest mulig kostnader.
Både for å få økonomisk kontroll og en mest mulig rasjonell, god og helhetlig helse- og omsorgstjeneste i Tromsø kommune var det riktig av kommunestyret å avvikle det fordyrende ideologiske prosjektet til høyresida. Som vi sier i Rødt: Fordi fellesskap fungerer.
Teksten ble først publisert på nordnorskdebatt.no