LO Trondheim krever at regjeringen avslår EFTAs liberaliseringskrav

EØS-avtalen påbyr å gi slipp på reguleringene av drosjeløyver. Det er nok et eksempel på at EØS og høyrekreftene krever liberalisering hvor resultatet er sosial dumping og prisøkning for kundene.

ESA har stilt krav overfor norske myndigheter at løyvereguleringen av persontransport mot vederlag må liberaliseres. Årsmøtet i LO i Trondheim krever at regjeringen avviser dette kravet.

I kjølvannet av Holship-dommen, som i praksis annullerte de norske havnearbeidernes tariff- og ILO-forankrede fortrinnsrett på laste- og lossearbeid, har vi forventet flere angrep fra ESA på norske arbeiderrettigheter. For så lenge dommen står, gir Høyesteretts forståelse av at EØS-avtalens klausuler om at såkalt «fri etableringsrett» må gis forrang framfor norsk lovverk og norske tariffavtaler en skummel presedens. Og transportarbeidere står tydeligvis lagelig til for hogg, for neste gruppe som er under angrep er drosjesjåførene.

LES OGSÅ av John-Peder Denstad: Et valg om å styrke arbeidernes rettigheter

I Norge er all persontransport mot vederlag løyveregulert i hendhold til yrkestransportloven. Det er ikke løyvereguleringen i seg selv ESA mener er i strid med EØS-avtalens frie etableringsrett, men at det legges begrensninger på antallet drosjeløyver. ESA vil at alle som tilfredsstiller kravene skal kunne få drosjeløyve, og at markedet på den måten skal kunne regulere seg selv. Dette er en oppskrift på sosial dumping. For drosjesjåfører i Norge er provisjonsbetalte. Det vil si at de får betalt for turene de kjører, og ikke for ventetiden mellom turene. Ingen drosjesjåfører i Norge har lønn mellom oppdrag.

Dersom antallsbegrensningene på løyver oppheves, blir konsekvensen at det kommer flere drosjer ut i trafikken. Det blir færre turer per bil. Dette er prøvd før, blant annet i Sverige. Erfaringene er klare: Sjåførenes lønns- og arbeidsvilkår blir dårligere. Takstene øker markant, for når det blir færre turer per drosje må takstene økes for at sjåførene skal få betalt husleia si. Resultatet er en gruppe arbeidende fattige. Kun de som er villige til å jobbe 12-14 timer daglig, og virke på eller over kanten av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, er i stand til å overleve slike arbeidsforhold.

Dette er et eksempel på at EØS-avtalen og høyrekreftene påbyr å liberalisere og avregulere. Resultatet er sosial dumping. I dette tilfellet er også konsekvensen at prisene for publikum øker betydelig.

Teksten ble først publisert på John-Peder Denstads blogg.