Sola gjorde sitt, men det var innlederne og underholdningen på Popvenstre som fikk optimismen til å blomstre og ga tro på at høyrepopulismen kan bekjempes.

Av Thomas Hill (tekst og foto)

For andre gang ble Popvenstre arrangert i Kubaparken, med strålende sol og godt oppmøte. Da nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen, åpnet festivalen kvart på elleve lørdag morgen, hadde den optimistiske tonen som skulle gjøre seg gjeldende for resten av dagen allerede lagt seg over parken.

Kanskje skyldtes mye av optimismen dette årets valg av tema, nemlig hvordan vi kan slå tilbake høyrepopulismen. For om det var noe som ble en klar gjenganger i alle innslagene på dagens program, så var det ikke bare at høyrepopulismen kan slås tilbake, men at det allerede er i ferd med å skje.

Nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen, ønsker velkommen til Popvenstre.

Vi skulle jo leve her saman
Det var passe alvorstungt, men ikke desto mindre inspirerende da forfatter og stipendiat Kristina Leganger Iversen dro i gang Popvenstre med sitt
Manifest om hvorfor hun skriver. Publikum ble brakt med på en reise gjennom kapitalismens mørke konsekvenser i USA og her, før diktet kom tilbake til sin revolusjonære stemme, dens årsak til å bli skrevet:

den enklaste, klaraste. Å seie det.
Vi lever jo her saman. Vi skulle jo
leve her saman. Det heilt enkle.

Foto: Thomas Hill

Etter applaus fra et bergtatt publikum takket Leganger for seg, og scenen ble fylt med et debattpanel som skulle diskutere det mest avgjørende spørsmålet akkurat nå – hvordan høyrepopulismen kan slås tilbake. Winnie Wong og Claire Sandberg fra USA, som begge har bistått i Bernie Sanders’s kampanje “Feel the Bern”, hadde ekstremt mye kunnskap og erfaring som ga god grunn til å ta venstresidens momentum på alvor i tiden fremover. Deriblant nevnte Claire den plutselige fremgangen til Labour i Storbritannia nå nylig, hvor Corbyn lykkes i å gjøre sitt beste valg på mange år. “Ideens kraft må ikke undervurderes”, sa Claire, som poengterte at Corbyn med sitt manifest For the many, not the few hadde lykkes i å endre de ideologiske rammene for hele valget. Kampanjen hadde visst skapt så stort engasjement i distriktene at de hadde måtte avvise mange av de som meldte seg frivillige, fordi det var for mange av dem.

Slutt for den vennlige og seriøse venstresiden
Paolo Gerbaudo har skrevet boken om populisme
The Mask and the Flag, og forklarte hvordan populismen egentlig har sitt opphav i venstresiden, men ble stjålet av høyresiden på 70-tallet og er i dag i det store og det hele kun forbundet med høyresiden. Han var helt tydelig på at populismen må tas tilbake, i og med at den ikke kun er en retorikk, men også en politikk. Venstresiden bør gå i offensiven, og slutte å være så vennlig, seriøs og moderat hele tiden. Dette har jo vært en suksessfaktor både hos Bernie og hos Corbyn, mener han.

Etterhvert som programmet skred fremover og solen stod høyere på himmelen, kom stadig flere mennesker til parken. Familier, barn, ungdom, studenter, arbeidere, det brede folkespekteret var godt representert på det grønne gresset. Ikke bare var det en god sak og et strålende vær som trakk folk, men også det rike repertoaret av innhold på programmet. Barna fikk høytlesning, ansiktsmaling, figurteater, musikk og spill. Etter at flere fra tidsskriftet Fett hadde holdt et direkteinnspilt radioprogram, diskuterte leder i Natur og Ungdom og nestleder fra Norsk Tjenestemannslag hvordan overgangen til fornybarsamfunnet skal skje. Forfatter og poet Lars Ove Seljestad leste dikt, distriktspolitikk og sentralisering av sykehus ble diskutert, og en litterær salong ble avholdt i samarbeid med Litteratur på Blå. Partidebatt ble avholdt med Kari Elisabeth Kaski fra SV, Zaineb Al-Samarai fra Ap og Bjørnar Moxnes. Bergensbandet Razika avrundet dagen med konsert.

Manifests bokutsalg med flere titler som sto i stil med programmet.

Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på rp@marx,su.

Et svar på “Popvenstre – sol, stemning og optimisme i Kubaparken”

  1. Bruk heller konservativ nynorsk – det kling betre enn bokamålet/liberal nynorsk.

    Ein kan nemna ei strofa som eit døme her: «Å elska, det er å liva/leva» kling mykje betre enn bokamålets/liberal nynorsks «Å elske, det er å leve».

Kommentarer er stengt.