NATO-medlemskapet er nå i ferd med å skape en direkte sikkerhetstrussel mot Norge. Det såkalte rakettskjoldet gjør oss til et naturlig mål i en væpnet konflikt.
Rødt tar sterk avstand fra norsk deltakelse i NATOs atomopprustning mot Russland.
12. mai avslørte avisa Klassekampen at det i et gradert dokument fra Luftforsvaret anbefales at Norge blir en del av NATOS «rakettskjold». Samtidig ønsker USA at basen på Værnes skal bli hovedbase for USAs marinestyrker i Europa, noe som bryter med etterkrigstidas basepolitikk.
LES OGSÅ: Norge må bidra i kampen for et internasjonalt forbud mot atomvåpen
Ord er makt, også i krig
Ordet «rakettskjold» høres fornuftig og trygt ut, som om det er snakk om beskyttelse av mennesker. Hvem vil ikke ha et skjold? Det mest korrekte navnet er missilbatterier. I motsetning til raketter kan missiler styres etter at de er skutt ut. Altså er det fjernstyrte våpen, som skytes opp i stor høyde før de styres mot målet. I 2016 opprettet NATO slike missilbatterier i Romania og Bulgaria. Tilsvarende er under utbygging i Polen. Generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg og hans lydige allierte velger derimot å omtale disse som «skjold».
Regjeringen har nå satt ned et utvalg som består av folk fra Forsvarets forskningsinstitutt og USAs missilforsvarsbyrå for å se på hvordan Norge kan bidra til «rakettskjoldet». Som svar trapper Russland opp utviklingen av nye og avanserte atomvåpenmissiler
LES OGSÅ: Britisk statsminister ville ikke nølt med å drepe hundretusenvis med atomvåpen
USAs forlengede arm
Da USA og NATO ville utplassere nye raketter i Vest-Europa og Sovjet ville utplassere SS-20 raketter i Øst-Europa på slutten av 1970-tallet, ble det møtt med enorme folkelige protester. I Norge ble organisasjonen «Nei til atomvåpen» stiftet og ble en av de sterkeste folkebevegelsene i etterkrigstiden. Aksjonen i 1982 om Norden som atomvåpenfri sone samlet 540 000 underskrifter. I 2001 satte internasjonal motstand en stopper for USAs president Bush sine planer om et nytt «rakettskjold» i Europa. Nå er de imidlertid på god vei til å settes ut i live.
Den prisbelønte journalisten Bård Wormdal har vist hvordan Norge inngår i USAs offensive, globale planer for angrepskrig. Han fremhever hvor viktige de norske radarene og satellittstasjonene på Svalbard, i Vardø og Antarktis er for USAs krigsplaner. Norske politikere har de siste 20 årene endret Norges forsvar til å bli USAs forlengede arm i utenrikspolitikken.
Norge som mål i stormaktskrig
Med en tidligere norsk statsminister som generalsekretær i NATO, har Norge om mulig lagt seg enda tettere opp til USA. Bruddet med basepolitikken, som har ligget fast i hele etterkrigstida, med etablering av en fast amerikansk bemannet base på norsk jord, bidrar ytterligere til å gjøre Norge til et logisk angrepsmål i en væpnet konflikt.
Dette er det stikk motsatte av hva Norge er tjent med. NATO-medlemskapet er nå i ferd med å skape en direkte sikkerhetstrussel mot Norge. På Stortinget vil Rødt motarbeide denne utviklinga og samarbeide med alle gode krefter for å skape en ny fredspolitikk. Sammen skal vi stanse et nytt atomvåpenkappløp.