Snart seks år med EU-kontroll over den greske økonomien har gitt vedvarende rekordhøy arbeidsløshet og sosial nød. Denne uka har grekere tatt til gatene i sinne mot en fortsatt utarming av den greske staten.
Som en respons på at det greske parlamentet natt til i dag godkjente EUs krav om kutt i budsjettposter som pensjon og støtte til fattige for oppvarming av hjem, samtidig som nye medisiner har blitt avgiftsbelagte, har grekere denne uka tatt til gatene og streiket.
Etter at EU i praksis har styrt det greske budsjettet siden den første låneavtalen ble underskrevet i 2011 har miseren befestet seg i middelhavslandet. Regjeringspartiet Syriza lovte å ta et oppgjør med kuttpolitikken, men har etter drøyt to år i regjering ikke gjort annet enn å forlenge og forsterke den. I syv år har greske folkemasser tatt til gatene for å protestere mot en liberalistisk politikk som har vært en katastrofe for den jevne greker.
Dagesvis med demonstrasjoner og streiker i Hellas kan tyde på at en ny protestbølge er i ferd med å dannes.
LES OGSÅ: Fattige må betale for ny gjeldsavtale mellom EU og Hellas
Tar opp nye lån for å betale gamle lån
Hellas er nå inne i sin tredje låneavtale med EU, de såkalte memorandumene. Mens mye av statsgjelda var til private banker er den nå i hendene til EU-institusjoner som krever inn avdrag og renter. Neste avdrag på EU-lånene er i juli og Hellas må ta opp mer lån fra samme institusjon for å kunne betjene eksisterende gjeld. EU stiller en rekke krav underveis slik at Hellas må oppfylle politiske kriterier for å få utbetalt deler av totalpakken de blei enige om høsten 2015.
Denne sirkelen med å ta opp gjeld for å betale gjeld, kombinert med en allerede sønderrevet velferdsstat som skal strippes ytterligere, har mange grekere sett seg lei på. Den siste tidens protester tyder på at illusjonene velgerne hadde om at Syriza skulle innfri valgløftene om en ny politikk, som skiller seg fra den nyliberalistiske som EU har presset på Hellas, er i ferd med å svinne hen.
Arbeidsløsheten i Hellas er 23,5 prosent og har vært over 20 prosent i over fem år.
LES OGSÅ: EU høper på 12 % arbeidsløshet i Hellas i 2040 — høyrepolitikken har spilt falitt
Streiker og demonstrasjoner
17. mai blei det avholdt generalstreik, men flere grupper valgte å forlenge streiken i begge ender. Blant bussjåfører var det aksjoner i tre dager i Athen og det greske sjømannsforbundet innstilte all aktivitet i tre dager fram til i dag noe som gjorde at ferger blei liggende til kai. Også flyveledere ga sitt bidrag noe som gjorde at flytrafikken sto stille over Hellas i flere timer 17. mai.
Streikedagene har blitt med demonstrasjoner som nådde sitt høydepunkt i går i forbindelse med den endelige godkjenningen av regjeringas kuttplaner, like før midnatt. Det blei ampert utenfor parlamentet på Syntagma i Athen hvor politiet skøyt tåregass på demonstranter og noen av disse kastet stein og molotovcocktails og forsøkte å ta seg inn i parlamentsbygningen.
«Fortjener gjeldsslette»
Statsminister Alexis Tsipras fortalte ifølge Reuters at Hellas nå «fortjener gjeldsslette». Da Syriza gikk inn i regjering i januar 2015 var det med løfte om å bryte med kuttpolitikken. Til gjenvalget i september 2015 ble dette moderert til at de var de mest habile forhandlerne som kunne skaffe landet en etterlengtet sletting av deler av gjeldsbyrden. Det internasjonale pengefondet (IMF) er også part i forhandlingene og har også fremmet krav om at Hellas må få strøket deler av gjelda. De er imidlertid enige med EU om at landet må fortsette kuttpolitikken uten særlig grad av selvstendighet til å ta egne budsjettbeslutninger.
Hellas fikk deler av gjelda strøket 2012, men alt for lite til å gi greske styresmakter noe som helst armslag.
LES OGSÅ: Valg i Hellas: Demokratiet den største taperen
Regjeringer som gjør det samme
Det var den sosialdemokratiske regjeringa til George Papandreou som skreiv under den første låneavtalen mellom Hellas og EU i 2011. Det førte til hans fall allerede samme år og at PASOK gikk fra å være et parti som fikk rundt 40 prosent av stemmene til at de nå ligger på drøyt syv prosent på meningsmålinger. Det konservative partiet Nea Demokratia tok så over makta og skreiv under en ny låneavtale med EU, noe som førte til minkende oppslutning og tap av regjeringsmakt til Syriza i 2015.
På de siste meningsmålingene ligger Syriza under 20 prosent, mens Nea Demokratia har rundt 35 prosent, den samme oppslutninga som Syriza fikk i valget september 2015.
På tross av høyresidas egen historie med å stemme gjennom både den første og den andre lånepakken kritiserer Nea Demokratias leder den siste regjeringas aksept for EUs krav.
Etter en kort periode med vekst er den greske økonomien tilbake i resesjon. Den EU-styrte kuttpolitikken har ført til vedvarende høy arbeidsløshet, årevis med økonomisk nedgang og enda høyere gjeld enn hva Hellas hadde i utgangspunktet, på tross av at nettopp evnen til å betale ned gjelda har vært hovedargumentet til EUs representanter gjennom hele prosessen.
Om en ny andel av gjelda vil bli gjort tilgjengelig for Hellas avhenger fremdeles av at EU godkjenner avtalen som er inngått. IMF har vært skeptisk til fraværet av gjeldsslette i avtalen og EU har på sin side sagt at de ikke vil godkjenne noe uten at IMF er med. EU skal ta stilling til innholdet 22. mai.
Jeg tror at selv ihuga EU-tilhengere er glad for at vi her i Norge slipper å ha byråkrati-diktaturet fra Brussel hengende over oss.
Bare så synd at EØS-avtalen ødelegger friheten og vår nasjonale selvstendighet – uten den hadde tilstanden vært perfekt.