Om såkalte moderate eller ekstremister vinner valget i Iran har lite å si. Det er bare ulike fraksjoner som er lojale mot det religiøse regimet.
Det iranske valget 19. mai nærmer seg og akademikere og intellektuelle over hele verden spekulerer i hvilken forandring dette vil gi for forholdet til Midtøsten? Valg i Iran kvalifiserer ikke som demokratiske. Det finnes ingen frie medier, og alle kandidatene må forhåndkjennes. Da er ikke dette demokrati. Men det er mange som lurer på om den såkalte moderate Hassan Rouhani vil beholde sin posisjon eller blir han beseiret av sin konkurrent Ebrahim Raisi, kjent for sin nøkkelrolle i massakren på mer enn 30.000 politiske fanger i 1988.
Ethvert skille mellom «ekstremister» og «moderate» i iransk politikk er falsk, da begge fortsatt vil være lojale mot teokratiet. For eksempel anses den nåværende president Rouhani som en moderat. Men det er et faktum at over 3000 henrettelser av iranere og andre minoriteter har funnet sted under hans styre og Iran er involvert i tre kriger i Midtøsten; Syria, Irak og Jemen. Dette viser at presidenter ikke har noen rolle i å drive landet verken innenriks eller utenriks. Presidenter blir brukt for å implementere den øverste lederens politikk, som er Ali Khamenei. Alle nasjonale sikkerhets- og utenrikspolitiske problemer er det den øverste lederen som har det siste ordet. Derfor er valget irrelevant og det betyr ingenting om såkalte «moderate» som Rouhani eller Ebrahim Raisi som vinner. Det er derfor kurdere og mange andre minoritter har valgt å boikotte valget.
LES OGSÅ: Sveriges handel med Iran under hijabtvang
Kvinner og minoriteter rammes
Uansett hva som blir resultatet i det kommende valget vil det ikke bli noe skifte i Teherans kjernemål, regionalt hegemoni og jakt på atomvåpen. I Irans politiske system er det ingen sann intensjon om et demokratisk valg. Det er mer en utvelgelsesprosess overvåket av den øverste lederen. Det er ingen demokratiske politiske partier i denne etableringen. Det er bare ulike fraksjoner som er lojale mot systemet, og hver eneste av dem søker etter egne interesser i det etablerte systemet.
Systemet vil fortsatt være teokratisk. Brudd på menneskerettigheter vil fortsette, henrettelser i Iran stopper ikke, undertrykking av kurdere og andre minoriteter vil fortsette og den mest utsatte gruppen er som vanlig kvinner.
I snart førti år har den islamske republikken med sin religiøst fundamenterte ideologi ignorert iranernes identitet. Under iransk lov får ikke kvinner stille som kandidat til presidentvalget og marginaliseres av regjeringen i alle aspekter. I Midtøsten er Irans teokratiske system en av de viktigste representantene for misogyni.
LES OGSÅ: Irans krig mot kurderne er også en krig mot skogene deres
Valg som legitimeringsprosess
Men hvorfor avholdes disse valgene egentlig? Det er to grunner til det 1: Gi folket en følelse av å ha en rolle i landet ved å delta på valg og stemme på en president 2: Misbruke folket og valget for å gi legitimitet til et diktatur samtidig og assosiere seg med demokratiske verdier.
Men situasjonen i regionen og verden har forandret seg; nå er folk i Iran sterkere enn før og deres politiske bevissthet har økt. Nå stoler folk på sin egen makt og vilje til å oppnå frihet. Regimet i Iran kan ikke fortsette slik i all evighet. 70 prosent av befolkningen i Iran er under 35 år og de ønsker forandringer i Iran. Et stort flertall av iranere savner et virkelig legitimt, representativt, ansvarlig, gjennomsiktig og verdslig demokrati. For etablering av denne typen demokrati bør det være en klar adskillelse av religion fra staten. Historiske og nåværende forhold tyder på at iranere til slutt vil lykkes i å oppnå dette skillet.
Det iranske folket kan med egen kraft styrte det reaksjonære teokratiske regimet og bygge ett fritt og demokratisk samfunn basert på toleranse, likestilling og rettferdighet for alle etnisiteter og religiøse grupper i Iran.
Det er en forskjell på Rouhani og Ahmadinejad, så helt like er de ikke. «Det iranske folket kan med egen kraft styrte det reaksjonære teokratiske regimet og bygge ett fritt og demokratisk samfunn basert på toleranse, likestilling og rettferdighet for alle etnisiteter og religiøse grupper i Iran.» Å, ønskes det borgerkrig i Iran?