Vi kan ikke «reversere» sier statsrådene, men når velferdstjenester avhenger av nye digitale plattformer blir også deler av velferdsstaten utilgjengelig for mange.Bent Sofus Tranøy skrev en bok for noen år siden – med tittelen «Markedets makt over sinnene». Den omhandler hvordan forbrukerne i stadig økende tempo gjør seg selv avhengig av, og lar seg manipulere av markedets makt. Det er blitt marked for privat overvåking, sporing av forbrukere, banktjenester, digitale løsninger, boligmarkeder, opplevelser og fritid. Vi påvirkes av reklame og oppkonstruerte profittbaserte behov som fremstilles som en form for lykke. Frem til nå har graden av markedspåvirkning vært en privat sak. Nå er det statsmakten som skal tvinge hver og en av oss inn «markedets makt». Hvilke konsekvenser har det?
Fremskrittspartiet-/Høyre-regjeringen privatiserer offentlige tjenester
Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen vil ta dette enda lengre. Nå vil regjeringen hver enkelt av oss inn i de private markedene med offentlige tjenester som ytes. Det offentlige går dermed fra å være til av og for fellesskapet, over til at offentlige tjenester går via et privat marked. Til stor glede for selgere av digitalt utstyr og tjenester. Her ligger det økt profitt for de store varekjedene.
Nå skal bostedsløse, fattige, syke, eldre, barn – det vil alle og enhver i Norge – måtte skaffe seg mobiltelefoner, PCer, nettbrett, internettilgang og abonnement hos private for å få tilgang til offentlige tjenester. Digitale verktøy som kan brukes til å overvåke og spore arbeidstakere og trygdedes kontakter og disposisjoner på. Det er en av prisene befolkningen må betale etter implementeringen av EUs datalagringsdirektiv i norsk lov. Til og med studenter er ikke lengre trygge i sitt arbeid.
LES OGSÅ: Hvorfor skal vi privatisere velferd og hvorfor vi ikke skal det
EU’s Datalagringsdirektiv
De markedsliberalistiske politikerne sørget for at datalagringsdirektivet innført i Norge med begrunnelse «at det skulle bekjempe alvorlig kriminalitet».
Den stadig økende fremveksten av arbeidslivskriminalitet, økonomisk kriminalitet, skatteplanlegging og skatteunndragelser, uten straffeforfølgelser, viser at politikerne ikke snakket sant. Tvert om, de samme markedsliberalistiske politikerne sørger for å gi amnesti for skatteunndragelser, og Økokrim, Arbeidstilsynet, skatteetatene og politiet underbemannes slik at saker henlegges, foreldelse, eller at sakene ikke fører til domfellelse i rettsapparatet. Transocean-saken viser hvordan kapitalen slipper unna domstolene.
Datalagringsdirektivet viser seg å ha et helt annet formål enn bare bekjempelse av kriminalitet. Direktivet påbyr lagring av nærmere angitte abonnements-, lokaliserings- og trafikkdata, også kalt metadata. Disse dataene gir informasjon om hvem man har hatt kontakt med på telefon og e-post, samt når og hvor man har hatt det (EU-direktiv 2006/24/EF).
Datalagringsdirektivet ble innført til tross for at EU-domstolen fastslo i en dom 8. april 2014 at direktivet bryter med EUs charter om grunnleggende rettigheter. Dette fordi direktivet krenker borgernes rett til privatliv.
Telekommunikasjon lå tidligere under forvaltningsselskapet Televerket, som skulle sikre alle landets innbyggere teletjenester. Fra 1995 ble selskapet AS-ifisert – og er i dag i praksis et privat selskap. Et selskap som for øvrig er kommet i sterkt søkelys for korrupsjon i blant annet India og Usbekistan. Telekommunikasjonen er privatisert.
Privatisering og sosial dumping
AS-ifiseringen av offentlige tjenester, medfører ansvarsfraskrivelse. Og det på viktige offentlige/ samfunnsmessige funksjoner som alle og enhver innbygger i samfunnet er brukere av.
Telefonkataloger er det slutt på, rutetabeller for tog og buss er det slutt på. Posttjenester er blitt privatisert i butikker. Postbanken er overtatt (privatisert) av DnB fra 2010. Banktjeneste fjernes systematisk der folk bor (også bankautomater). Det snakkes i disse dager om å slutte med kontanter og erstatte disse med digitale tjenester. Om det skulle skje, betyr det at private banker får full kontroll med folkets penger, og at pengesystemene kommer helt utenfor demokratisk styring, kontroll og revisjon. Hva vil skje med folkets verdier om bankene «skrur av strømmen» til arbeidstakeres og trygdedes bankkontoer? Det har skjedd i land som Hellas og Kypros.
Betalingstjenester på nett anvendes for å få folk til gå over til digitale løsninger fremfor gjennom banken. Det at formidling av lønnsslipper, skattekort, selvangivelser, folkeregisteret mv overføres til private digitale tjenester – innebærer at private overtar ansvar og risiko med å levere offentlige post og meldinger til brukerne. Opplysninger som kan være sensitive.
Ansvaret for statens banktjenester og postombæring har tidligere vært Postens sin oppgave, og var underlagt statsforvaltning og garantiordninger. Postombæring ble opprettet 17. januar 1647, og har tjent staten fram til AS-ifiseringen i 2002. Etter det er det meste blitt privatisert i den forstand at staten kjøper tjenester hos private – som oftest i store varekjeder.
Postbanken ble opprettet i 1940. Etter krigsårene ble det viktig å ha en bank underlagt forvaltningen – for å gi trygghet for bankinnskudd og betalingstjenester til det norske folk (postgiro kom i 1943). Disse tjenestene ble overtatt av DnB i 2010.
I dag er den norske stat – via Posten Norge AS – blitt eksperter på sosial dumping og arbeidslivskriminalitet gjennom etableringer av selskaper i andre land.
LES OGSÅ: Når staten svekkes
Velferdsstaten skal være for alle
Opprettelsen av velferdsstaten hadde som formål at den skulle omfatte «alle», og velferdsordningene skal være et sikkerhetsnett for alle – spesielt den dagen syke og eldre ikke klarer seg selv lengre. Men det var inntil innføring av markedsliberalismen på 1980-tallet, og innføring av EU-direktiver – gjennom EØS-avtalen – som sørget for å åpne de offentlige pengekassene for velferdsprofittørene.
Det kommunalminister Jan Tore Sanner (Høyre) og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (Høyre) er i ferd med å gjøre, er å omgjøre velferdsstaten til å gjelde bare for dem som behersker digitale verktøy.
Det er anslått at ca 400 000 av landets 5,2 mill innbyggere ikke har internettilgang. Og at om lag 820 000 mangler kunnskap om bruk av digitale verktøy. Disse er i ferd med å havne i et utenforskap fra velferdsstaten med regjeringens velsignelse.
Mange politikere mener at det er mye å tjene på å gå over til digitale løsninger – også omsorgsløsninger. Det de samme politikerne glemmer er at mange eldre ikke har, eller vil benytte digitale løsninger ut fra blant annet følgende forhold:
– Det er kommet mye informasjon i mediene om hacking, sporing, tapping av kontoer osv. Oppleves som lite trygt.
– En del mennesker sliter med korttidsminne. Det betyr at om man lærer opp disse til å bruke digitale verktøy i dag, kan alt de lærte i dag være glemt i morgen.
– Hukommelsessvikt med hensyn til til innloggingskoder og passord kan være et problem – og at mange vegrer seg for gå rundt med slike kodeord i det daglige – sammen med bankkort, mobiltelefoner og andre digitale verktøy av frykt for at det kan havne på feil hender.
LES OGSÅ: Velferdsstaten kronjuvel – det offentlige helsevesenet
«Gå til naboen og få hjelp»
Statssekretær Christl Kvam (Høyre) ble intervjuet på fjernsyn nylig. Hennes råd var at de som ikke er på digitale verktøy «kan gå til slektninger eller naboen å få hjelp», eller at de kunne ringe NAV og andre offentlige instanser. Det Christl Kvam egentlig sier, er at du skal gå til «naboen» å oppgi personnummer, kontonummer, passord – for å få tilgang på statens velferdstjenester – eller at man kan ringe og risikere å bli «nr 158» i telefonkøen. De som ikke innehar/ behersker digitale verktøy skal altså blottlegge seg om formue og hvor fattige de er – bare fordi Fremskrittspartiet og Høyre «ikke vil reversere» og tilby offentlige tjenester til alle?
Regjeringen gjør seg til talsperson for dem – som oftest høyt utdannede – i jobber som får telefon og telefonabonnement, og/eller PC og internettabonnement betalt av arbeidsgiver. Og talsperson for dem som har
fått opplæring på digitale verktøy av det offentlige gjennom skolen, eller gjennom arbeidsgiver. Det er ikke alle som har vært så privilegerte.
Regjeringen krever at eldre, fattige, bostedsløse, arbeidsledige, folk som lever på offentlige stønader skal skaffe seg digitale verktøy, og eventuelt opplæring på disse – kostbare digitale verktøy som ofte har en levetid på bare 2-3 år i snitt. Samtidig som at det kuttes stort i ytelsene på pensjoner, trygder og stønader til nevnte grupper, og fjerner feriepenger for langtids arbeidsledige.
LES OGSÅ: Redningsaksjon for velferdsstaten?- høyreretorikk i et historisk perspektiv
Hva sier sosialdemokratiet?
Velferdsstaten og dets innhold er fagbevegelsen og sosialdemokratiets verk. Hva sier sosialdemokratiet til at 820 000 står utenfor den digitale verden? Disse er blitt satt utenfor i samfunnet hva angår telefonnummertjenester (som ikke koster dyrt), ruteopplysninger på busser, tog o.l. Hvordan vil opposisjonspartiene møte disse gruppene om de kommer til makten fra høsten av? For det som Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen gjør er en form for «umyndiggjøring» av personer som ikke har tilgang til eller kunnskap om digitale verktøy.
Det er åpenbart at store grupper av det norske folk har falt utenfor underveis i utviklingen – og som ikke er blitt fanget opp av ansvarlige offentlige myndigheter slik de burde. De er blitt ofret i New Public Management-tenkningen om «kost/ nytte», og på denne måten velger Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen å overse disse gruppene. Her må sosialdemokratiet ta et tydelig ansvar og vise hva disse gruppene kan forvente ved et eventuelt regjeringsskifte. Velferdsstaten skal være til for alle, på like vilkår.
Et samfunn er aldri bedre enn det svakeste ledd. Markedsliberalismen er i ferd med å utvikle et samfunn med mange svake ledd.
Man kan lure på hva stadig lavere skatteinntekter vil føre til. For tiden kuttes feks selskapsskatten pga internasjonal skattekonkurranse. Lavere skatteinntekter kan igjen føre til offentlig fattigdom. Regjeringen kan også direkte kutte i overføringene til kommunene. Skal det feks bygges nye kommunale barnehager vil det offentlige i stadig større grad kunne bli avhengig av å måtte låne penger for å gjennomføre slike investeringer. Det heter at det er dyrt å være fattig, bla skal det betales renter på lånte penger. Det offentlige kan komme i en pengemessig skvis og kan se seg nødt til å la private investestorer overta slikt som barnehageutbygging. Faren er at lavere skatteinntekter og kutt i overføringer til kommunene kan føre til tvangsmessig privatisering. (Og private investerorer kan klare å få avkastning på sine investeringer i feks barnehager ved å kutte i lønninger og pensjoner til personalet, og ved å benytte seg av skatteparadiser, sosial dumping og outsourcing til lavkostland).
Godt reflektert. Offentlig fattigdom har bygd seg opp over flere år. Det har en sammenheng med at lønnsveksten har vært høyere enn veksten i den offentlige økonomien. Og det har nok en sammenheng med at det etter hvert er blitt mange høyt lønnende innen det offentlige. Dette kom for alvor til syne i perioden 2001 til 2005 hvor kommuneøkonomien ble strammet kraftig inn.
Pensjonssystemet må og ta sin del av skylden. Pensjonen til offentlig ansatte er langt fra bærekraftig og mange kommuner sitter på store forpliktelser. Det er også direkte årsak til mye av privatiseringen. Uten en pensjonsreform vil nok privatiseringen fortsette dessverre.
Det er litt påfallende at det offentlige pensjonssystemet er bærekraftig ovenfor dem i akademiske yrker, mens det er dom som er lavest lønnet i ikke-akademiske yrker som det hevdes at er for «dyr» – og derfor privatiseres, anbudsutsettess, eller out-sourches ?
Har aldri hørt om noen som mener det er bærekraftig for noen grupper og ikke for andre. Også akademikere og andre «høyere oppe» i systemet blir erstattet av innleide konsulenter og andre det offentlige ikke har forpliktelser for. Det er forståelig at fagforeningene ikke gir slipp på sine gunstige ordninger frivillig og alle ønsker jo å ha det romslig etter en går av. Men det er ikke veldig solidarisk for dem som kommer etter å etterlate seg enorme forpliktelser. Om det kommer en skikkelig smell på verdensmarkedet og oljefondet forsvinner så har vi større underskudd enn Hellas hadde på budsjettene.
Pensjon handler om fordelingspolitikk. Pensjon er en del av lønnen – og defineres som «utsatt lønn». At akademikere «erstattes» er ikke det samme som at «de mister» sine offentlige pensjoner.
Før vi fant oljen, hadde staten økonomi til offentlige pensjoner. Det hele startet i NSB – den gangen offentlige lønninger var lavere enn private – og den gangen arbeidere var fattige. Norge var en av de mest fattige landene i Europa. Da begynte arbeidere i NSB å sette av 10 % av lønna, nesten en måneds lønn til Jernbanepersonalets pensjonskasse. Tilsvarende startet de med «hjelpekasse» (den modellen som NAV jobber etter i dag) og begravelseskasser. Etter hvert kom Statens pensjonskasse, og Jernbanepersonalets pensjonskasse gikk inn i SPK. Etter hvert ble pensjon en del av lønna, og ble trukket inn i lønnsoppgjørene. Til å begynne med betalte arbeidsgiver 50% og arbeidstakere ble trukket 50% av pensjonsinnskuddet på 10% av lønna. I dag betaler arbeidstakeren 2% og arbeidsgiver 8%.
De private ble invitert til en tilsvarende ordning, men takket nei. Det tvang frem ordninger – først med behovsprøvd alderstrygd, som senere ble erstattet med Folketrygden fra 1967.
Bankene vil gjerne overta forvaltningen av disse pengene, samtidig som at EU bygger ned velferdsordningene. I Sverige har det gått veldig dårlig. Det offentlige forvalter pensjonspengene langt billigere og med langt bedre fortjeneste enn private. En «smell» kan komme – men da som en konsekvens av manglende fordelingspolitikk.
Jeg husker at før oljeinntektene kom, var det mulig å tilbakebetale moms ved ferdigattest på boliger.
Ellers må pensjoner og velferd sikres med inntekter og med framtidige inntekter og med norsk verdiskaping.
«Før vi fant oljen, hadde staten økonomi til offentlige pensjoner. »
Folk levde kortere den gang.
Staten har råd til pensjoner dersom man i snitt er pensjonist i 5 år. I dag lever man kanskje 20 år som pensjonist. Da blir pensjoner mye dyrere
Fokus må rettes mot mulighetene til verdiskaping og inntekter.
Å sutre over utgiftene vil ikke hjelpe noe.
Fattigdom kommer og vil komme på grunn av kunnskapshat og senzurisme og mangel på åpenhet og mangel på kunnskaper og mangel på forståelse av økonomiske sammenhenger.
Fattigdom og problemer her i landet kan bare skapes med dumhet og med makt til de dumme og med kunnskapshat og med forakt for skolering og utdannelse.
Inntektene og verdiene må skapes med arbeid og med kunnskaper.
Jeg har 10 punkt til nå for verdiskaping og inntekter her i landet.
Kommuneøkonomien – og Kommunegjelden – fikk en kraftig oppsving i perioden 2005 – 2013.
NÅ i 2016 gikk mange av landets kommuner med MILLIONOVERSKUDD !
Noe henger ikke på greip i fremstillinga av dagens Kommune-Norge…
Jeg fortsetter med min Nokia til kroner 1,- i innkjøp så lenge den holder.
Og jeg har fast-telefon.
Jeg regner med at jyplinger og staten setter meg i fengsel til slutt fordi jeg nekter å modernisere meg selv.
Jeg mener at det ikke er noe i norsk lov som pålegger meg å bli modernisert.
Og jeg skal ikke bruke nettbank.
Sist jeg skulle betale for 4 nye sommerdekk med kort, gikk alt i lås.
Det er meget ubehagelig å tenke på at jeg kan tape penger hvis det tekniske fungerer slik at jeg trekkes dobbelt uten å vite det selv om transaksjonen ble avbrutt.
Jeg kunne bare betale fordi jeg hadde kontanter. Kontanter er det eneste som er sikkert og som fungerer. Personer som vil hindre at folk har kontanter kan jeg ikke skrive min mening om her. Det hjelper ikke likevel.
Å «spare» penger ved å beholde den gamle Nokia telefonen fremfor å kjøpe en iPhone til 7.000 kroner høres kanskje smart ut.
Penger spart er penger tjent?
Men husk at du blir mye mer produktiv med en smarttelefon. Du kan sjekke epost når som helst, logge deg på internettt uten PC når du ikke er hjemme etc.
Husk at tid er penger!
Så det er ditt valg å la være å modernisere deg, men jeg tror at dersom du er en normal person vil det du sparer inn i tid fort overstige kostnadene ved en ny og bedre telefon.
Før hadde jeg Philips Fizz. Ganske tung. Måtte skifte batteri på den en gang.
Min Nokia til kroner 1, – fungerte fint i mer enn 15 år. Plass til ca 8 tekstmeldinger før det stopper.
Litt slark i taster og det hele nå.
Pengene betyr lite. Skal fortsette med min Nokia slik jeg holdt det gående med min Phillips Fizz i mange år.
Jeg velger å være produktiv hjemme med en stasjonær pc.
Jeg velger bøker av papir hvis og når jeg kan velge.
Jeg velger brev på papir hvis jeg kan velge.