EU motarbeider demokrati, selvstendighet, et trygt arbeidsliv og gode velferdstilbud i Norge. Tør LO og Arbeiderpartiet sette sine medlemmer først og sette bort avtalen det norske folk har sagt nei til?

Vi står ovenfor to viktige begivenheter. Jeg snakker om Arbeiderpartiets landsmøte 20.-23. april og LO-kongressen 8.-12. mai. Hva gjør EU/ EØS-avtalen med norsk arbeidsliv? Det er et av de temaene som delegatene skal ta stilling til.

LES OGSÅ: EØS: Kunsten å selge et land

To folkeavstemninger
Norge har hatt to folkeavstemninger om norsk EU-medlemskap i 1972 og 1994. Flertallet i Norge sa Nei til EU fordi de ønsker:

         Et levende demokrati

         Nasjonal råderett

         Selvstendighet og suverenitet i eget land

Det vi si et nei til den politikken som EU står for og fører.

I snitt viser det seg at om lag 148 av 169 av våre Stortingsrepresentanter velger å overse dette – hver gang de stemmer i Stortinget hvor det avstås norske interesser til fordel for krav fra EU. Og det til tross for at meningsmålinger viser at 71 % av Norges sier nei til EU og EUs politikk.

Hva fikk vi med EØS-avtalen?
I stedet for EU-medlemskap fikk vi en EØS-avtale. Arkitektene bak EØS-avtalen solgte den inn med argumentet om at Norge ville få en «reservasjonsrett». En påstand som i ettertid viser seg å være en av tidenes politiske bløffer. Det begrunnes med at EØS-avtalen er bundet opp av overvåkningsorganet ESA og EU-domstolene – og hvor Høyesterett lydig har underkastet seg EUs regelverk (les Holship-dommen).

EØS-avtalen knytter Norge til EU – med fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Det gir virksomheter i EU/EØS-området muligheten til å etablere virksomheter i flere land, som gir store muligheter for skatteplanlegging. Og muligheter til å etablere virksomheter i andre EU-land – som benytter billig arbeidskraft for å utføre arbeidsoppdrag i Norge (eksempelvis frislipp på kabotasjereglene for transport). Dette som en konsekvens av den frie etableringsretten. Disse forholdene må også ses i sammenheng med Schengen-avtalen.

Hovedproblemet for arbeidstakere og trygdede – er at EU fremmer en jevn strøm av direktiver som blant annet fremmer sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet, svekker norsk råderett og velferdsytelser, og undergraver fagbevegelsens rolle og innflytelse. Disse faktorene bygger opp under usikkerhet og utrygghet i folks hverdagsliv.

I EØS-området er det store ulikheter hva angår lønns- og arbeidsvilkår, og ikke minst sysselsetting. EØS-avtalen medfører at Norge er bundet opp av EUs tjenestedirektiv og vikarbyrådirektivet, noe som gjør at Norge ikke fritt kan vedta lover som sikrer arbeidstakere gode rettigheter og lik lønn.

EØS-avtalen har gitt oss akkurat det Norges befolkning sa nei til i 1972 og 1994 – i blant annet arbeidslivsspørsmål. Det er disse realitetene LO- og Arbeiderpartidelegatene skal behandle, og hvor det blant medlemmer og velgere forventes at det meisles ut en politikk for fremtiden som ivaretar arbeidstakernes interesser.

LES OGSÅ: FrP og EØS: Like arbeiderfiendtlig for eller imot

Mange desinformerer
Det er mange tillitsvalgte innenfor så vel Arbeiderpartiet som LO som forsøker å skape usikkerhet og utrygghet overfor sine medlemmer og andre stemmeberettigede når det kommer til EU og EØS. Eksempler på det kan være:

         Vi må ha EØS-avtalen for å få adgang til EUs indre marked.

         Vi er avhengig av den «handelsavtalen» som EØS er.

         Det kan svekke vår eksport, og gi tap av arbeidsplasser om vi sier opp EØS-avtalen.

         Uten EØS-avtalen står vi uten avtale med EU.

         Eller motspørsmål som ofte benyttes til avvæpning av nei til EU/ EØS-personer er: Hva skal vi ha i stedet for EØS-avtalen, eller hvordan skal vi klare oss uten EØS-avtalen?

Det mange lett kan glemme – er at Norge allerede har en handelsavtale med EU – ved siden av EØS-avtalen. Den ble inngått i 1973. Regjeringen opplyser om den på sine egne hjemmesider slik:

Hva omfatter ikke EØS-avtalen?

EØS-avtalen omfatter ikke EUs tollunion, EUs handelspolitikk, EUs bistandspolitikk, EUs fellesmarked for landbruksvarer og felles landbrukspolitikk (handel med bearbeidede landbruksvarer og EUs regelverk for mattrygghet inngår i EØS-avtalen), EUs fellesmarked for havprodukter og felles fiskeripolitikk (handel med fisk og fiskeprodukter er regulert i egen avtale), EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, EUs justis- og innenrikspolitiske samarbeid (samarbeid på justisområdet er regulert i Schengen-avtalen og andre separate avtaler), EUs økonomiske og monetære samarbeid.

Overnevnte sitat er gode argumenter for nei-siden, som svar til de som mener at EØS-avtalen er uunnværlig. Og dette er forhold som delegatene på LO-kongressen og Arbeiderpartiets landsmøte bør merke seg – de som skal være med på å vedta handlings- og partiprogram for de fire neste årene.

Storbritannias Brexit er også et viktig argument i saken. Storbritannia er avhengig av å forhandle frem nye handelsavtaler etter Brexit – blant annet ovenfor EU og Norge. Og Storbritannia er trolig Norges viktigste handelspartnere – samtidig som at Storbritannia har en av verdens sterkeste økonomier. Det åpner for helt nye muligheter for Norge til å stå utenfor EØS-avtalen.

Norge er ikke avhengig av EØS-avtalen! Det Norge trenger er gode avtaler med EU og andre land om handel, forsvar-, freds- og klimapolitikk, ved siden av menneskerettigheter og arbeidslivspolitikk med videre.

LES OGSÅ: EØS — Tre nøtter for LO

Handel er handel
Kapitalen er avhengig av handel. Og Storbritannia, EU, Norge og andre land trenger handel – med eller uten handelsavtaler. Og kapitalen finner alltids muligheter å fremme handel på.

Et eksempel på det er da Norge kom i konflikt med Kina i 2010, etter tildeling av Nobels fredspris til Liu Xiaobo. Samtidig var togproduksjon veldig lønnsomt i Kina. Hva gjorde eksempelvis investorer som Stein Erik Hagen? Han børstet støvet av en tidligere svensk diplomat, opprettet selskap i Sverige, og investerte i togproduksjon i Kina. Så enkelt kunne man gå forbi den norsk-kinesiske konflikten.

EU står ovenfor fire store kriser
Etter bank- og finanskrisene i 2008 står EU ovenfor fire store kriser.

Den verste er finanskrisen, og forgjeldede land. Dette i kombinasjon med stor grad av korrupsjon, kriminalitet generelt, og ikke økonomisk kriminalitet. Siden 2008 er ingen tegn til forbedring i EU, eller vilje til å komme ut av den økonomiske hengemyra. Land som Hellas og Italia er virkelig ille ute – og vil fortsatt være det i overskuelig fremtid.

Den andre store krisen er flyktningkrisen. I dag har Tyrkia påtatt seg oppgaver med å ta hånd om store deler av flyktningene fra landene rundt i bytte. Men forholdet til Tyrkia er anstrengt, så sannsynligheten er stor for at store grupperinger flyktninger vil kunne komme i bevegelse før eller siden. I tillegg kommer mange flyktninger fra Afrika. Her har hele Europa en utfordring.

Den tredje krisen er klimakrisen. EU har satt klimamål, blant annet forhindre oppvarming av kloden. Men problemet er at EU-landene ikke følger opp, og EU har et skrikende behov for de arbeidsplassene de har – selv om de forurenser. På toppen av dette har USA fått en president, Donald John Trump, som overhode ikke synes å ta verden klimatrusselen på alvor.

Den fjerde krisen er den sosiale krisen og arbeidsledigheten. Spesielt arbeidsledigheten blant de unge. Utviklingen i EU går i retning av økt fattigdom, og at de sosiale ytelsene for trengende blir stadig dårligere. Parallelt med dette viser undersøkelser fra World Wealth Report at de 1 % rikeste tjener mer penger – og enda raskere enn noen gang før. Markedsliberalismen har skapt et fordelingsproblem.

I alle disse fire krisene tar ikke EU-landene de nødvendige grep. Samtidig som høyrepopulismen vokser.

LES OGSÅ: EU og den greske regjeringen lover nye tider for Hellas, men alle piler peker nedover

Norge følger EU
For Norge sin del, er det ganske urovekkende – i det som skal være verdens rikeste land – at Fremskrittspartiet-/Høyre-regjeringen virker å følge EUs politikk i det alt vesentligste. De avfinansierer velferdsstaten og ytelsene på velferdstilbudene, det skapes ikke nye arbeidsplasser eller en ny fordelingspolitikk. Klimapolitikken blir mest omtalt i festtaler. Og flyktningspørsmål handler om at politiske partier forsøker å overgå hverandre i negativitet overfor for flyktninger – fremfor å løse verdenssamfunnets utfordringer med det stadig økende antall flyktninger. Flyktningkrisene er tross alt i det vesentlige menneskeskapt enten i form av klima-/ miljøødeleggelser, mangel på vann, eller krig og uro.

Norge kan få gode handelsavtaler
Norge er i en unik situasjon – gitt at norske ressurser, virksomheter og verdier ligger under norsk råderett og selvstyre. Norge er i den heldige situasjon at vi har betydelige ressurser innenfor fisk, skog, olje, gass, elektrisk kraft, skog, landbruk med lite bruk av sprøytemidler og vekstfremmende tilsettingsstoffer, og ikke minst unike opplevelse- og reiselivsmuligheter, samt sterke kompetansemiljøer på teknologi. Fortrinn som mange land ikke har, og produkter/ tjenester som andre land trenger.

Dette er gode forhandlingskort for Norge, som de fleste andre land bare kan drømme om.

Konklusjon må være at Norge ikke trenger EØS-avtalen, fordi vi allerede har avtaler med EU. Det Norge kommer til å trenge er en ny handelsavtale med Storbritannia etter deres Brexit.

Det norske arbeidstakere trenger er et trygt og godt arbeidsliv, og gode lønns- og arbeidsvilkår. Norske pensjonister og trygdede trenger trygghet og forvissning mot å bli salderingsposter til fordel for EUs nedbygging av velferdsordninger. Det hele det norske folk ønsker seg er trygghet for gode allmenne utdanningstilbud, og gode helse- og omsorgstjenester med videre.

EU og EØS-avtalen står til hinder for de fleste av disse verdiene.

Tør LOs og Arbeiderpartiets delegater å gå imot det som er viktig og betyr noe for sine medlemmer og velgere? Svaret får vi når LOs handlingsprogram for 2017 til 2021, og Arbeiderpartiets valgprogram for 2017 til 2021 er vedtatt.

Jørund Hassel er pensjonist og har tidligere jobbet i NSB. Han har hatt ulike tillitsverv i Norsk Jernbaneforbund og som distriktssekretær i LO Stat.

18 svar på “EU, EØS, LO og Arbeiderpartiet: Når skal arbeiderbevegelsen våkne?”

  1. Det er viktigere å bli kvitt dagens regjering. Så får vi se hva slags avtale England får. Husk på at siden EU ble etablert har det ikke vært krig mellom medlemsland, og økonomisk vekst for di fleste.

    1. Jeg ser poenget dit.
      Men man skal samtidig huske på at EU-landene har vært i krig med Jugoslavia (dvs et annet europeisk land). Noen vil si at Tyskland var med på å fremprovosere borgerkrigen i Jugoslavia i 1991 for å få til en oppsplitting av Jugoslavia (dvs klassisk splitt og hersk). Hellas har i praksis blitt kastet til ulvene etter finanskrisen og kan risikere å bli liggende nede i dyp fattigdom i mange-mange år (kanskje i 100 år). Solidaritet? Tyskland tjener faktisk på at Hellas ligger med brukket rygg (det senker eurokursen, noe som er til fordel for tysk eksport). Tyskland ønsker ingen redningsaksjon for Hellas slik som feks IMF foreslår, Tyskland vil helst kaste Hellas ut av EU. Også Italia har havnet i langvarig stagnasjon etter finanskrisen. Iflg IMF vil Italia først klare å komme tilbake til samme BNP som før finanskrisen i 2025 (dvs først etter nesten 20 år). Hvis nå ikke økonomien i Italia kollapser før den tid. Alt dette er skikkelig ille. Det ser ut som EU og eurosonen rett og slett er en destruktiv og brutal union som undergraver stabiliteten i hele Europa. Man kan lure på hva det neste blir: Italia som kollapser? Frankrike ut av euro? Polen og Ungarn som anti-EU blokk? England ser vel hvor det hele bærer hen og har meldt seg ut av EU mens det fremdeles forhåpentligvis er tid. Mens Norge derimot har havnet i en hengemyr av sosial dumping og direktiver og fjernstyres i økende grad fra EU og Tyskland.

      1. Europas krig mot «Jugoslavia» kom etter interne konflikter inne i det landet som var Jugoslavia. Etter Tito ble etniske og religiøse motsetninger for store.
        Hellas brukte penger di ikke hadde over utrolig mange år. Å ordne i eget bol er vel en intern forpliktelse for di fleste land, også EU.
        Et Europa med tollbarierer mellom hvert land, med store mengder byråkrati vil vel gi en forverret konkuranssituasjon for hele Europa.
        Englands valgte, med ett lite flertall, noe ingen vet hva blir.
        Å forutsi hva fremtidens EU blir kan ingen. Er du pessimist så går det vel til h…. Men det går an å være optimist også. Å vente å se kansje…

        1. Ideologene i kaos-EU provoserte fram brexit.
          Ellers vil jeg sitere noe jeg er enig i, sitat : Det norske arbeidstakere trenger er et trygt og godt arbeidsliv, og gode lønns- og arbeidsvilkår. Norske pensjonister og trygdede trenger trygghet
          Sitat slutt.

      2. En annen interessant sak er jo at nettopp noen av landene som sliter med idag, som Italia og Frankrike hadde god økonomisk utvikling til godt inn på åttitallet. Disse landene er nok to av globaliseringens største tapere.

    2. Det normale EU slik det var en gang fungerte bra for mange.
      Men det er ikke normalt mer.
      Kaoset og kaosliberalismen som ideologi vokste i styrke lenge nå.
      Husk Hellas og krisa der.
      Husk det kaoset kaos-EU klarte å starte i Øst-Europa og i Ukraina.

  2. I tillegg til det som står i denne artikkelen, bør alle vere klar over at TiSA-avtalen også lurer i bakgrunnen. Denne avtalen vil faktisk vere verre enn EØS-avtalen for alt av tenestenæringar. Den vil omfatte 50 land – altså meir enn dobbelt så stor som EØS , og vil på dramatisk og irreversibelt vis redusere det politiske handlingsromet enkeltlanda har til å drive ein næringspolitikk som også tar omsyn til dei bedriftene som har legitime defensive interesser.
    Det er ingen tvil om at EØS-avtalen bør «temjast», men det er urovekkande dersom TiSA-avtalen kjem heilt i bakgrunnen i stortingsvalkampen. Vi risikerer at TiSA kjem til Stortinget for ratifisering «før vi veit ord av det». Og det til eit skremande dårleg orientert storting…

  3. God artikkel. Men rett gjerne opp en liten feil i teksten: Under «Hva fikk vi med EØS-avtalen?» står det «EØS-avtalen har gitt oss det stikk motsatte av hva Norges befolkning sa nei til..» Jeg hadde nær sagt: Gid det var så vel!

    1. En aldri så liten redaksjonell glipp der. Den har retta opp i nå. Takk for at du sire i fra.

  4. Jeg velger å anta at EØS avtalen har bidratt til mange arbeidsplasser i eksportindustrien i en liten åpen økonomi som Norges. Hassel! jeg synes innleggene dine bærer preg av å ville skru tiden tilbake til før EØS avtalen, vil du gjenåpne AS Norsk Jernverk i Mo I Rana også? Alt var ikke bedre før.

    1. Eksportindustrien vil leve vil leve godt med handelsavtalen vi har fra 1973.

      1. https://no.wikipedia.org/wiki/EFTA Her kan du lese hvorfor en avtale fra 1973 er lite relevant i dag. I tillegg driver du også og feilinformerer om EØS avtalen, er det meningen å lure folk?. Avtalen ble undertegnet i 1992. 2 år før folkeavstemmingen om EU medlemskap. Det var stort flertall for EØS, av partiene på stortinget den gang var kun SP og SV i mot. Når du driver og påstår at dette var noe man fikk tredd over seg pga nei i folkeavstemmingen i 1994 er dette feil ,i beste fall har du tatt feil. I verste fall farer du med løgn.

        1. I tillegg stemte Rød Valgallianse og enkeltmedlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet imot avtalen. Jeg har ikke ment å villede noen, men har i skrevet alle detaljene – da det er prinsippene som er viktig.
          Mener du at informasjonen som ligger på hjemmesiden til regjeringen vedr vår handelsavtale av 1973? Men virkningene av EØS-avtalen fikk vi et par-tre år senere – det tar tid fra en slik avtale undertegnes inntil man får virkningene.

        2. EØS er en utvidet utgave av det EEC det norske folk sa nei til allerede ved folkeavstemninga i 1972. Vi hadde sterke krefter mot oss den gangen også, og de sørget for å få oss inn bakveien seinere (i 1992).
          At det var flertall for EØS blant dem som satt på Stortinget i 1992 betyr ikke at det var / er flertall blant velgerne. (Flertallet på Stortinget er for EU i dag som tidligere – mens motstanden ute blant folk bare har vokst siden folkeavstemninga i 1994.)

          1. «At det var flertall for EØS blant dem som satt på Stortinget i 1992 betyr ikke at det var / er flertall blant velgerne» Jeg har ikke registrert noen stor EØS motstand med unntak av i SP og Rødt. Og om det virkelig var slik at det var et stort flertall i folket mot denne avtalen ville man nok fått folkeavstemming om den for lenge siden. Og hvis man ikke hadde EØS ville man nok ikke hatt det veldig forskjellig fra Sveits vil jeg anta som er langt fra noe sosialistisk paradis.

  5. Kaos-EU står nå for kaos og for en dum og en barnslig og uansvarlig kaosliberalisme som ideologi.
    Politikken for befolkning og arbeidsmarked og demografi bør i stor grad være en nasjonal politikk og en regional politikk.
    Fri bevegelse av hvem som helst og uten bremser på antallet gir kaos. Det betyr ikke at jeg er mot at det er en del bevegelse av arbeidskraft over grenser, men dette må skje kontrollert og også slik at fagforeninger blir hørt.
    Kaos-EU nå truer både freden og vanlige arbeidsfolk og rettene til de fagorganiserte.
    Jeg siterer fra innlegget øverst : Det hele det norske folk ønsker seg er trygghet for gode allmenne utdanningstilbud, og gode helse- og omsorgstjenester med videre. Sitat slutt.
    Jeg kan ikke være sikker på at jeg tolker alt rett her, men jeg er rimelig sikker å at jeg er enig i mye.
    Jeg er selv medlem av en fagforening utenfor LO, men jeg finner det helt naturlig at mange velger LO.
    Til slutt vil jeg oppfordre pensjonist Jørund Hassel
    til skrive mer og å støtte velferd og verdiskaping her i landet samme hvilken side han mener at han er på når det gjelder den merkelige inndelingen i venstresida og høgresida..
    Jeg er ikke på noen av de to sidene.
    Jeg er på forslagssida og på kunnskapssida og på løsningssida.
    Og jeg ser hvor skadelig kaosliberalismen som ideologi er for hele Europa.

Kommentarer er stengt.