Stadig nye avsløringer om bemanningsbransjen gir innblikk i konsekvensene av vikarbyrådirektivet og den nye arbeidsmiljøloven. Det forteller oss om hvilket løsarbeider- og klassesamfunn regjeringen ønsker seg.
I forbindelse med de rødgrønnes implementering av vikarbyrådirektivet i 2009 hadde vi en av de heteste diskusjonene vi har hatt i norsk arbeidsliv i nyere tid. Dette ved siden av sittende regjerings lovfesting av løsarbeidersamfunnet i arbeidsmiljøloven i 2015 – ovenfor arbeidstakere i ikke-akademiske yrker i tillegg til helse og servicenæringen.
LES OGSÅ: Beklagelse av tariffknusing holder ikke, Støre. Du må gjøre noe!
Verre arbeidsliv med høyresiden
I disse dager ønsker Fremskrittspartiet-/Høyre-regjeringen å endre arbeidstidsbestemmelsene som Arbeidstidsutvalget forslo i 2016 – stikk i strid med hva all forskning sier om helse og belastning hva angår arbeid. Det handler selvsagt om å tilrettelegge for EU og kyniske bemanningsbyråer (spesielt utenlandske) og løsarbeidere (midlertidige ansatte).
Varselklokkene burde for alvor ha ringt hos våre politikere i 2011, da hele Norge fikk grundig innsyn i personalpolitikken til et av verdens største vikarbyråer i forbindelse med Adecco-skandalen ved det privatdrevne Ammerlunden sykehjem i Oslo. Alarmklokkene burde egentlig ringt allerede i 2004, da Oslo kommune ble kjent med 24-timers vakter i tilknytning til ei 80 år gammel dame falt ut av et usikret vindu. Men det borgerlige flertallet i Oslo ignorerte dette. Det understreker hvilket syn og holdninger markedsliberalistiske partier har ovenfor arbeidstakere
Heller ikke daværende eldrebyråd i Oslo, Sylvi Listhaug (FrP) tok affære i 2010 da det ble bedt om gjennomgang av lønns- og arbeidsvilkårene ved blant annet Ammerudlunden sykehjem. Det ble avvist av Sylvi Listhaug. Søppelskandalen i Oslo nylig, og hva laveste anbud kan bety for arbeidstakere – viser en fortsettelse av hva EU-/høyrepolitikken betyr for arbeidstakere.
Det at ingen politikere blir stilt til ansvar for slik arbeidsgiverpolitikk, viser hvor sterkt forankret den markedsliberalistiske politikken og holdningene i EU står i norsk arbeidsliv.
LES OGSÅ: EØS: Tre nøtter for LO
Bemanningsbransjens realiteter
Noen av de viktigste funnene i Adecco-skandalen i 2011 var:
- Revisjonsfirmaet undersøkte kontraktene til en rekke ansatte, og ingen av disse har oppfylt minimumskravene til en arbeidskontrakt.
- «Overtidsarbeid i all hovedsak ikke er blitt honorert med overtidsbetaling».
- De ansatte har blitt trukket i pensjon som ikke er betalt videre,
- Det er utbetalt 2,2 millioner for lite i feriepenger.
- I løpet av en vanlig seks-ukers turnus var det ved Ammerudlunden planlagt 263 ulovlige dobbeltvakter. Mange trippelvakter. Arbeidstakere var så utslitt at de måtte sove i garasjeanlegg, biler og lignende.
- Sykehjemmene hadde en høyere andel ufaglærte enn det som var akseptert av sykehjemsetaten.
Det er godt det blir rettet søkelys på hvor ille bemanningsbransjen faktisk er. Med Holship-dommen, EU kravet om slutt på drosjeløyver, med videre, er det bare et tidsspørsmål før mange flere arbeidstakere i Norge ender opp under tilsvarende forhold som vi så i Adecco-skandalen. Og med planlagt innføring av minstelønn/ borgerlønn for å fremme fagforeningsknusing, er erfaringene fra USA og EU at arbeidstakere ikke får ei lønn som er til å leve av. Arbeidstakere må ha flere jobber, få sosialhjelp ved siden av lønna, eller ty til suppekjøkken og lignende. Eller som partileder Siv Jensen (nå finansminister) uttrykte det i 2009 – folk som lever på statens «almisser». For virkelig å understreke hva slags klassesamfunn Fremskrittspartiet ser for seg.