Redaktør Hans Rustad så for seg Document.no som et frihetsdokument, et slags Charta 77 for den nye tid, men hans tenketank har grunnstøtt og forurenser nå samfunnsdebatten med utslipp av den mørkeste guffe.
Document.no-redaktør Hans Rustad var på 1980-tallet en dyktig historiker med hovedfag i Holocaust-studier rundt den europeisk antisemittismens rasisme og menneskeforakt. Han skrev flere innsiktsfulle aviskronikker innenfor dette området, og da han senere ble journalist i NTB stod han for en perlerad av grundige bakgrunnsartikler om kommunistiske diktaturer i Øst-Europa, reportasjer og intervjuer om dissidentenes kamp mot de totalitære regimer, deres samizdat- og dissidentlitteratur, og ikke minst gode artikler med et annet perspektiv på Midtøsten, med særlig fokus på Israel og jødisk historie i området.
Ved siden av det journalistiske virke drev Rustad enmannsforlaget Document, som toppet med norsk utgave av Europas viktigste bok i annen halvdel av det tyvende århundrede: Primo Levis ”Hvis dette er et menneske”. Det vil stå som en evig skam for de store norske forlag at det skulle et dedikert kjøkkenbordforlag til for å få utgitt denne mest rystende og medrivende Auschwitzberetning, slik at man i Norge virkelig kunne få innsikt i marginalene ved europeisk kultur når det gjelder rasisme, religionsfordommer og manglende minoritetsbeskyttelse.
Etter en nedbemanningsrunde i NTB i 2002 valgte Rustad å ta ut økonomisk sluttpakke, noe som ga han mulighet til å utvide forlagsdriften med en politisk blogg som etterhvert ble til nettavisen document.no. Her har Rustads skriverier på underlig vis degenerert fra en analytisk og dokumenterende journalistikk, til tunnelsyn rundt innvandring og muslimer. Hans tidligere så sobre penn er erstattet med konspirasjonstenkning og nasjonalistiske forestillinger, med stadig mer angstfylte Eurabia-idiosynkrasier, slik denne paranoide teorien ble fremstilt av forfatteren Bat Ye’or (nom de guerre for Gisèle Littman) og senere videreformidlet i ytterligere krigersk form av Peder ”Fjordman” Jensen. Denne konspirasjonen tar utgangspunkt i en påstått hemmelig avtale om samarbeide mellom EU og de arabiske land, islamister og europeiske sosialister, for økt innvandring fra Midtøsten – ja, gjerne helst en utskiftning av hele den europeiske befolkning og innføring av sharia-lover. Rustad kolporterer nå stadig oftere Eurabia-ideene på document.no, og gjør Fjordmans eksesser til en del av nettsidens nasjonalkonservative skrekkfilm. Redaktøren har mistet sitt kompass fra hans tidligere så imponerende og viktige historiske og journalistiske arbeid.
Document hevder å være forsvarere av vestlige verdier mot islam, men er bastante motstandere av de menneskerettigheter og etterkrigstidens konvensjoner om flyktningers beskyttelsesbehov – disse frihetsverdier som står som det ypperste Vesten kjempet frem på bakgrunn av innsikten i verdenskrigenes barbari. Rustad fremhever i stedet kristendommen og nasjonalisme som de grunnleggende vestlige verdier. Frantz Fanon skrev allerede for 60 år siden at de stadige henvisninger til ”vestlige verdier” hadde erstattet den biologiske rasisme i kolonikrigernes arsenal av undertrykkelsesmetoder. Med den senere utvikling innad i Europa blir ”vestlige verdier” igjen brukt som våpen mot jordens fordømte.
LES OGSÅ: FrP-politiker vi ha paramilitær styrke i Norge — og vi burde ikke være overrasket
Invasive kakerlakkers kode
Document.no brakte for en tid siden en tilsynelatende nøytral pressemelding om økende problemer med kakerlakker og blodsugende veggdyr i Oslo. Nå kunne en saktens undres over denne meldingens relevans for et islamfiendtlig forum, men brukerne på websidens kommentarfelt avleste øyeblikkelig kodene og uttrykte i klarspråk hvem de mener er kakerlakker som står for en invasjon av Norge. Blant de som førte sine kommentarer til felts på Document var den beryktede Fjordman, som skrev: ”Jeg snakket nylig med en gammel venn som bor i Bergen sentrum. Han fortalte at kakerlakker er blitt et stort problem i hans nabolag. Det var det ikke da jeg studerte i Bergen på 1990-tallet. Tilfeldigvis er befolkningen i området også blitt delvis skiftet ut i samme tidsrom.”
Det er neppe alle strilene som har flyttet inn til Bergen på grunn av avfolking av landsbygda og nedgang i fiske Fjordman beskylder for å ha trukket med seg skadedyr. Document.no forsøker å fremstå som pyntelig kristenkonservative, ved kun å fremdyrke en antydningenes kunst i redaksjonens hovedinnlegg, og overlater konklusjonene til deres mer rabiate debattører, som Fjordman. Kakerlakk-sammenligningen er, ved siden av rotteinvasjon, nok den eldste av alle rasistiske metaforer, noe redaktør Rustad godt kjenner fra studiene av antisemittismen. Noe har virkelig gått tapt hos historikeren og journalisten på veien inn i politikkens mørkeste hjørne.
LES OGSÅ av Stein Lillevolden: Eirik Jensens Uro
Tragedien i Kristiansand
Et skremmende eksempel er hvordan Document spekulerte på det groveste rundt det tragiske dobbeltdrapet i Kristiansand i desember. Her tillot de den skitneste rasisme i kommentarfeltet, og alle var enige om at det var en muslim som stod bak udåden. Da det ble kjent at gjerningsmannen faktisk var en norsk gutt fra et kristent miljø, og det ene offeret var en somalisk gutt, ble det et øyeblikks forvirring i rekkene, inntil Rustad kom frem til forklaringen at den norske gutten hadde vært så mye sammen med muslimer i et belastet miljø, at han nok var preget av deres blodtørstighet.
Tilsvarende faktaresistens har Document vist ved en rekke tragiske hendelser de senere år, der redaksjonen ikke viser noen vilje til å vurdere sine egne føringer og forføringer av debatten. De har i stedet tillagt seg det vanlige omkvedet innen internasjonal ekstrem høyreside: Løgnene fra MainStreamMedia, forkortet til MSM som en enkel og standardisert forklaring på hvorfor man skal motsette seg uønskede fakta, for media anses å være en integrert del av den store Eurabia-konspirasjonen og agenter for venstresiden og islamistene. Enkelte i Documents kommentarfelt har til og med adoptert det tyske ordet Lügenpresse. Muligens tror brukerne at begrepet er oppfunnet av Pegida i Dresden, men Rustad vet godt det er et gammelt nazi-slagord. Han forsvarer det med at Lügenpresse ble brukt av konservative katolikker allerede på 1800-tallet og av andre senere, men som historiker vet han godt hvem som bygde opp en hel propaganda rundt dette begrepet. Det som skrives i Documents kommentarfelt lever ikke et uavhengig liv, og er den debatt med sterkest redaksjonell moderering i hele Norge, etter at det ble klart at Anders Behring Breivik hadde forsøkt å komme i kontakt med meningsfeller og bygge allianser ved å skrive innlegg der. Den vanlige unnskyldning om at man ikke kan overkomme å lese alt som blir skrevet på debattsidene holder ikke i Documents tilfelle. Her er alt er lest og godkjent av moderator.
Enten det var det såkalte Maxbo-drapet eller tragedien i Kristiansand, var Document helt upåvirket når realitetene motsa deres hetskampanje om muslimske voldsmenn. De duret videre med at det bare var statsstøttet MSM og Lügenpresse. Da Document senere kjørte en lang historie om en mann som hadde dyttet en kvinne ned en trapp på t-banen i Tyskland, var det ikke grenser for hvordan dette ble forklart med muslimsk aggresjon. Da gjerningsmannen senere viste seg å være fra Bulgaria, skiftet de bare hurtig til en anden rasistisk stereotypi: Gjerningsmannen måtte være ”sigøyner”!
”Grab them by the pussy”-feminismen
Når islam og kvinnelige muslimers hodeplagg skal angripes i Document, har kvinners rettigheter blitt en fast del av deres høyrepopulistiske begrepsapparat, samtidig som de ellers systematisk latterliggjør enhvert tilløp til feministisk analyse av samfunnet. Hans Rustad har blitt Norges mest iherdige Donald Trump-apologet, også når det gjelder presidentens mange sexistiske utsagn, og hevder Trump systematisk er utsatt for presseforfølgelse. Document ser seg selv som den egentlige frigjørende kraft qua kampen mot islam, og har ingen forståelse for kvinners egen frigjøringskamp. På dette punkt har ikke den gamle leninist Hans Rustad endret seg en tøddel. Hans nye autoritære avantgarde skal frigjøre de muslimske kvinner fra religiøs undertrykkelse ved å forby hodeplagg og tildekning. Den slags ”frigjøring pr. stedfortreder” – maktbruk og forbud i stedet for frigjøring gjennom deres egen kamp og organisering, ender alltid i den type autoritære bevegelser Rustad tidligere tok et kraftig oppgjør med. Måten dagens autoritære høyrepopulistiske bevegelser overalt i Europa pynter seg med lånte fjær om å drive kvinnefrigjøring reflekterer han ikke over.
Play for a sucker
I sitt nasjonalistiske og anti-islamistiske engasjement har den tidligere så dyktige journalist Rustad blitt oppsiktsvekkende dårlig skrivende. Opphisselsen over alle konspirasjoner han mener å se, utarter ofte til usammenhengende ordgyterier, spekket med anglisismer og Trump-aktige floskler. Et eksempel på en typisk Rustad-setning av i dag kan være: ”Vi står da i den absurde situasjon at Putin kan play de liberale for suckers”. Så mye for en kulturkonservativ nasjonalist som ikke engang stoler på det norske språk. Muligens var det bare fordi NTB hadde gode språkvaskere og redigerere, at det fremstod som Rustad skrev godt, eller så er han nok et eksempel på at slett tenkning gjør dype innhogg i språket.
Denslags radbrekking av språket og virkeligheten gjør ikke så stort inntrykk på document.no, for der omgir Rustad seg med omkring tyve trofaste ryggklappere i kommentarfeltet som applauderer og genierklærer ham, uansett hva han skriver av banaliteter. Så enkelt ble det ikke å bygge opp en tilhengerskare da Document skulle ekspandere til Danmark. Her ansatte Rustad i første omgang bloggeren Kim Møller fra nettsiden uriasposten.net som redaktør. Men den usedvanlig rabiate hr. Møller ikke lot seg styre og overstyre av Rustad, og ble sparket ut etter en drøy måned. En av Kim Møllers ideologiske slagsbrødre nådde å komme med følgende ganske presise karakteristikk av sjefsredaktør Rustad:
”Hvad redaktør Rustads såkaldte analyser angår, giver jeg ikke meget for dem. Mindst hver anden ryger helt i grøften, og de er ofte slet og ret hysteriske. Dette hysteri er jævnligt gået ude over personer, som han antageligt har været jaloux på (…). Manden virker jævnligt som værende helt ude i hegnet og mangle sund dømmekraft, altså set fra dansk side, og han eksploderer tilsyneladende ud af den blå luft. Documents hjemmeside har alle dage været rodet. Det religiøse er klægt og gumpetungt som socialistisk Indre Mission, og hans “billedsprog” … give me a break! Opstyltet, alt for selvhøjtideligt og dårlig smag, selv om der ikke nødvendigvis er noget i vejen med billederne i sig selv. Der er noget fortænkt og lidet frisk over det foretagende.”
Etter intermessoet med Møller ble den langt mer selvutslettende og lojale Aia Fog instalert som dansk redaktør. Fog er en avdanket politiker som mest har markert seg gjennom gjentatt politisk faneflukt; først fra Socialdemokratiet til Dansk Folkeparti, og deretter et enda lengre hopp ut på den ekstreme høyresiden ved å slutte seg til partiet Nye Borgerlige.
Gumpetung kristen vekkelse
Et hovedargument Document retter mot islam er at det ikke er en religion, men en politisk bevegelse. Documents kommentatorer slår gjerne om seg med den lutherske toregimentslæren om det skal være skille mellom åndelig himmelsk makt og den verdslige makt på jord. Siden mennesket ifølge Luther er ondt, og de færreste kan leve opp til det lutherske trosvei til frelse, mente kirkefaderen de onde mennesker ville fly i strupen på hverandre hvis de ikke ”var lagt under sværdet”, det vil si underlagt autoritær verdslig tvangsmakt. Mennesket i protestantismen kan kun frelses gjennom å underkastelse og fundamentalistisk tro.
Det skal herske to regimer; det åndelige som gjennom den Hellige Ånd gjør folk kristne og fromme under Kristus, og det verdslige som legger bånd på de ikke-kristne, onde, så vi holder seg i ro mot vår vilje. Læren om det dobbelte regimente skulle vikle kirken ut av det politiske system, men samtidig ønsket ikke Luther en sekularisert stat uten kristen makt. Han var derfor svært håndfast i sin politikk, til tross for han lot som dette slett ikke var politikk, men religion. Selv en grusom fyrste er Guds redskap, ifølge mannen som er innskrevet i den norske grunnloven. Under bondeopprøret i 1524 støttet den ”upolitiske” Luther fyrstene fullt ut og ba dem slå ned bøndene som gale hunder, under det effektive taliban-lutherske slagordet: ”Stikk, slå, drep”. I Documents lille katekismus blir denne svært autoritære makt- og underkastelsesteori fremstilt som selve grunnlaget for vestlig demokrati, uten at de helt bryr seg med å forklare hvordan.
Et teologisk problem for redaktør Rustad har vært at han i de senere år vært sterkt tiltrukket av den katolske moderkirken, som reaksjon på det han mener er en altfor liberal utvikling innenfor den norske kirken, med deres vekt på nestekjærlighet fremfor fordømmelse. For en skapkatolikk duger det jo ikke helt å vise til den lutherske toregimentslæren, så han holder seg til Jesu ord om at hans rike ikke er av denne verden. Det er grunn til å håpe at heller ikke Hans’ rike blir av denne verden. Nå er det neppe noen bevegelse i Norge i dag hvor det til de grader skjer en sammenblanding av religion og politikk som nettopp i Document, så det blir mildt sagt ganske fariseisk og skinnhellig av Rustad å angripe andre for å blande religion og politikk, uansett om man kan være enig i at dette er noe svineri. I 2012 gikk Rustad til åndelig bekjennelse i en artikkel, hvor han uttrykte det var en lettelse for ham endelig å få sagt rett ut at Kristus er den levende åndskraft i vår tid. Heretter har hans nasjonalkonservatisme utviklet seg til en fundamentalistisk kristendomsoppfattelse som man med rette kan kalle en ”klæg og gumpetung” indremisjon, og han beskriver i stadig større grad sin motstand mot islam i religionskrigsaktige termer.
Forbigående skyggeredd
De siste par årene før terrorangrepet den 22. juli 2011 forsøkte Anders Behring Breivik å vinne innpass i Documents krets, og deltok aktivt i debattene på deres sider under pseudonym. Etter terrorangrepet ble derfor Documents redaktør Hans Rustad av gode grunner tiltagende redd for sin egen skygge, men han har forlengst overvunnet denne selvinnsikten. Document.no er i dag Norges desidert største og mest toneangivende forum innen muslimhets og mistenkeliggjøring av innvandrere og flyktninger – hvis man da kunne se bort fra den store skurk i fortellingen om dagens stadig mer xenofobe Norge – den blåsorte regjeringen Solberg og deres støttespillere på Stortinget. I dette grumsete farvann har document.no kunnet vokse og profitere på samfunnets ensidige fokus på muslimer. På samme vis som Fjordman retter sitt hat mod ”sosialister og anti-rasister”, er også Document fokusert på Arbeiderpartiets ”sosialistiske landssvikere og islamofile”, selv om det fortsatt faktisk er Rustads foretrukne parti, Fremskrittspartiet, som sitter med makten. Hetsen mot Jonas Gahr Støre på document.nos kommentarfelt begynner å nå et nivå man tidligere har sett mot Olof Palme og Anna Lindh i Sverige og burde desidert bekymre sikkerhetsmyndighetene. Men samtidig er for eksempel Nettavisens eller Hegnars kommentarfelt minst like hatefullt, så det sier det meste om det politiske klimaet i Norge.
LES OGSÅ: Grov hets fra Frp-tilhengere: — Massedrapene på Utøya var jakttrening
Nostalgisk kulturoppfattelse
Nasjonalkonservatismen har alltid vært det utsatte småborgerskapets trøst. Følelsen av tap og nederlag har vært en meget sterk mobiliserende kraft i forsøk på å gjenvinne reelle eller innbilte posisjoner. Endringer blir oppfattet som tegn på samfunnsmessig forfall og truende kaos. Hans Rustad fremstår som ubetinget antimodernist og har et nostalgisk forhold til et barndomsland som aldri har eksistert. For å gi Document en kulturell overbygning har han alliert seg med Paul Grøtvedt, en kunstner som ble herostratisk berømt som reaksjonær kunstkritiker i det gamle Morgenbladet, den gang de var CCs, Christian Christensens ultrakonservative flaggskip. De to andre toneangivende personene i Documents redaksjon, Christian Skaug og Hanne Tolg, bor begge store deler av tiden i utlandet, og er tilsvarende nasjonalnostalgiske, slik mange utvandrede nordmenn har en hang til å bli. Det er selvfølgelig også et ironisk poeng når disse selvbestaltede talsmenn for det ”norske” ikke holder ut å bo i Norge, men den største bonus for Documents redaksjonsmedlemmer må være å kunne oppholde seg lengst vekk fra sjefsredaktørens noe vanskelige temperament.
Etter et større pengetilskudd fra en tung aktør i norsk næringsliv og crowdfunding gjennom private donasjoner har Document fått kontorer sentralt i Oslo, fire faste ansatte og flere deltidslønnede. Deres dansk filialside, document.dk, kom til på grunn av Rustads nære tilknytning til danske anti-islamister, men har blitt en stor utgiftspost til ingen nytte. Den danske siden er en ren dødsseiler uten lesere og debatanter, og hadde hovedsaklig formålet å styrke Rustads anseelse hos de danske anti-islamister han mener er Europas ledende. Det mest komiske ved Rustads ukritiske dyrkelse av alt han oppfatter som dansk mot, ytringsfrihet og Muhammedtegninger, er at han overhode ikke kunne tåle en selvstendig dansk redaksjons ytringsfrihet og derfor sparket den første redaktøren.
Fremskrittspartiets gjøkunge
Rustad oppfatter seg som en varsler, slike kanarifugler ble brukt i gruvegangen for å melde fare for eksplosjon gjennom i god tid å falle bevisstløs til bunnen av buret. Men for å holde seg innen ornitologien er Rustad først og fremst Fremskrittspartiets gjøkunge som ideologisk sparker småfuglene ut av redet. Frps mest populistiske fraksjon har styrelederplassen i Documents bestyrelse. Disneyland-dystopisten Kent Andersen, mannen som forsøker å tenke for Christian Tybring-Gjedde, har fått fritt spillerom som spaltist til å puste til den mistillit og frustrasjon som har utviklet seg innad i partiets mest populistiske kretser etter at Siv Jensen har blitt ansvarliggjort som regjeringspartner. Rustad selv er derfor bare en overgangsfigur på veien til noe langt verre. Han forsøker innimellom å tøyle det villdyr han rir på, men må stadig oftere gi etter for konspirasjonene og menneskeforakten som vokser frem i hans skygge. Historiens overgangsfigurer er alltid tragiske i sitt forsøk på å temme de krefter de selv har utnyttet på sin vei, for til slutt å bli overkjørt av sin egen politikk.
Meget god artikkel!
Nonsens, hele artikkelen. Trist å lese slik sverting av en dyktig mann og meget god nyhets- og kommentar-side. Typisk pk-attityde forøvrig, -å slenge om seg med trusler og gemene skjellsord.
Å blande fornuft inn i kristendommen går ikke. For eksempel en troende er der både en synder og ikke-synder. Men Pauli ord om at «Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg ikke vil, gjør jeg», kan kaste noe lys over det.
At mennesket er så ondt, har å gjøre med dets tilbøyelighet til å gjøre ondt. Den verste synd er da å heve seg ved å peke på andre enn seg selv og tro man da er ekstra utvalgt. (Sammenlign med 1.Timoteusbrev 1,15 og Lukasevangeliet 18,10-14).
Det er slik at de første skal bli de siste, og omvendt i kristendommen.
En bedre medisin mot en skadd samvittighet enn kristendommen finnes ikke, hvilket der er mange vitner på.
Å regne på kristendommen angående synd, opphøyelser, offer, samvittighet og nåde, går ikke, for verdiene blir transfinite. Så alt sammenfattes i Kristus pga han er Gud og pga hans enorme offergjerning. Det er ikke Kristi samvittighet det handler om her, men ens egen, så det nytter ikke å skylde på Gud eller anklage ham.
Det handler jo om å få til det man prøver på. Selve lovholdelsen som krever så mye pga loven er hellig, altså ens tilkortkommenhet siden man er en synder, drar en mot Kristus som er selve sannheten og fredsstifteren, den som har oppfylt/fått det til istedenfor en selv uavhengig av tid og situasjon og tilkortkommenhet. Istedenfor fordi Kristus ofret seg selv for en, så man kan følge ham som sannheten.
Selv kavde jeg veldig med grubling, men når jeg leste i Bibelen, forsvant den forferdelige grublingen, for i kristendommen handler det ikke om selv å få til å legge til rette. Man ser man kommer til kort ved få det til å stemme selv. Svaret er/blir alltid i Kristus. Det går ikke å forstå det teoretisk, man må erfare det. Kristendommen er en erfaringsreligion og ikke noe offermentalitetsdyrkelse.
Troen på Jesus er modning og forståelse og innsikt og kunnskaper om alt inkludert psykologi og vitenskap og fysikk.
Derfor ønsker jeg bedre skoler og mer folkeopplysning og at partiene vurderer å legge skatt på såpeserier og på reklame.
Selvfølgelig er det også bra med en barnetro og tro på det nivået.
Kristus i kristendommen handler bare om nuet, for nuet er mest som evigheten. Fortiden er over eller stivnet, mens framtiden ser man mest bare linjene og forestillingene av.
Og foran er et annet sted enn bakerst hvis retning og sted vurderes i sammenheng med mye annet slik at alle ytringer og vurderinger blir ekstremt tydelige for alle enten de er foran eller i bakleksa.
Stakkars Stein Lillevolden og Radikal Portal, som på 3 dager kun fikk 3 responser fra kommentarfeltet (medregnet mitt). Hvorav kun 33,33% er ryggklapping. For å bruke Lillevoldens egen metode, er han altså 20 ganger mindre populær enn Rustad. Vår styrtrike fagbevegelse, og vår nesten like velsituerte Fritt Ord-stiftelse, har vel da muligens satset storkapitalen sin på feil netthest?
Metodebruk: «Denslags radbrekking av språket og virkeligheten gjør ikke så stort inntrykk på document.no, for der omgir Rustad seg med omkring tyve trofaste ryggklappere i kommentarfeltet som applauderer og genierklærer ham, uansett hva han skriver av banaliteter».
Det blir feil å sammenligne Radikal Portal og document.no slik som du gjør. Radikal Portal står for en sunn folkeopplysning mens document.no er en fascistisk inspirert nettside.
Document får aldri støtte fra Fritt Ord eller liknende private og offentlige fond, mens jeg observerer fra Fritt Ords månedlige donasjoner at Radikal Portal stadig henter ut prosjektstøtte derfra, i tillegg til fra sine rike onkler og tanter i vår styrtrike fagbevegelse. Noe som indikerer hvem som er «the darlings of the establishment», for å bruke en slik rustadiansk anglisisme som Lillevolden vitser om.
((Du får slutte å lyve eller finne på etter eget forgodt befinnende hvis du fortsatt har lyst til å kommentere her.))
Hva er egentlig så fascistisk med Document? Synes de har litt for mange artikler av noen tvilsomme dansker, men de norske skribentene på Document er vel ikke så ille?
Hva med at styrelederen deres vil sette inn paramilitære styrker mot venstresida og innvandrere? Det er jo ganske nært definisjonen på fascisme. https://radikalportal.no/2017/01/19/frp-politiker-vil-ha-paramilitaer-styrke-i-norge-og-vi-burde-ikke-vaere-overrasket/
Nå ønsker jo Liberalistene å fjerne demokratiet og flere medlemmer synes det er flott om genetiske mindreverdige dør ut, men så lenge de ikke er rasister eller antifeminister er det kanskje ikke så farlig?
Har du oppfatta meg som forkjemper for liberalismen?
Nei, jeg synes bare at venstreradikale helt siden syttitallet i alt for stor grad har ignorert liberalismen til fordel for «fascismen».
Og mitt forslag da er mer debatt om skoler og utdannelse og om verdiskaping og om framtidsrettede løsninger og ikke flere avsporinger til ekstreme spekulasjoner og fantasier og spådommer.
Det er ikke en klar definisjon på hvem som er liberalister.
Men kaos-EU er preget av kaotisk liberalisme nå og av annet kaos.
Jeg skrev Liberalistene med stor L, noe som peker mot det norske partiet.
Greit.
Det partiet betyr nesten 0, 000 etter min mening.
Tenkte ikke på det som relevant.
Godt i gang med dine «alternative fakta» igjen.. Han spekulerer i hva som KAN bli nødvendig om myndighetene mister kontroll som vi har eksempler på i Europa og vårt naboland. Å få det til at han VIL sette inn paramilitære styrker er å dra det vel langt.
Nei. Han ønsker paramilitære styrker i dag og innrømmer villig at folk flere kommer til å bli drept som en konsekvens av det.
Bla bla. Det sier sitt at du linker til din tolkning av hva han sa i stedet for å linke til selve artikkelen.
Jeg skal vise flagg med en gang.
Jeg er ikke på den såkalte høyresiden, og jeg er ikke på den såkalte venstresiden, for jeg har meninger om sak. En annen startet å bruke ordet saksynt. Fint det.
Og jeg har løsninger og forslag.
Jeg vil ikke være på jamresiden og sutresiden og sytesiden og bare der på den siden.
Jeg vil bevege meg på banen og være på tenkesiden og den halvdelen.
Jeg vil våge å komme med forslag til løsninger.
Bare dette å vise at løsninger kan finnes eller at å lete etter løsninger er en mulighet selv i senzurismens tid er etter min mening folkeopplysning.
Å lete etter og å vise fram løsninger begynner nå å bli veldig radikalt.
Jeg er på løsningssiden nå.
Veldig mange politikere er på bløffesiden og på tåkesiden.
Jeg er på den konstruktive forslagssiden.
Og jeg er på parti med normal selvtillit og på parti med normal selvrespekt, og jeg viser det fram.
Alle klarer å finne fram til mine vurderinger og meninger.
Hva er en konstruktiv portal?
Hvilken portal har muligheter til å komme med løsninger og forslag eller til å ha en ekte debatt om de ekte utfordringene?
Politi og rettssikkerhet og lov og rett?
Industri og næringslivet og verdiskaping?
Forsvaret og sikkerhet og beredskap?
Skoler og utdannelse og lunnskaper?
Alle klarer å se hva jeg mener om deler av pressen, og noen har oppdager hvor mye makt noen få personer har i pressen.
Saken har fått mange hundre «responser», men det er jo de som tror at alt av verdi er å finne i kommentarfeltet.
Er du medeier i Fritt Ord?
Ironiserte over at Lillevolden avskriver Document.no med påstanden om at en utdatert Rustad nå kun skriver er for en menighet på 20 disipler. Når alle uavhengige målinger (feks Google Analytics og Alexa.com) viser at Document er i sterk vekst og dermed mer relevant i det norske folk enn noensinne.
Document har et av Norges mest aktive kommentarfelt, i motsetning til Radikal Portal. At dere på venstresiden forsøker å undergrave legitimiteten til kommentarfelt har vi lenge visst, mens jeg på min side er like lite imponert over kvaliteten på Twitter og Facebook, venstresidens langt mer foretrukne medier, for mye mer blødmer, baksnakking og lavpannede onliners der.
For øvrig var Lillevoldsens artikkel innledningsvis opplysende. Jeg ante ikke at Hans Rustad allerede under den kalde krigen skrev lange artikler om dissidenters forferdelige forhold under sosialismen i Østblokken (dengang venstresiden gjerne dro til DDR og hyllet fred og gjensidig forbrødring), eller at Rustad den gang var svært aktiv i kampen mot antisemittismen. Noe som viser at Rustad er hel ved, og at det går en rød tråd gjennom hele hans livsverk.
Document.no viser seg mer og mer som et ekkokammer for konspirasjonsteoretikere av den brune sorten. Nettstedet bygger på hjernevaskprinsippet der motinnlegg «forurenser» prosessen. Selv har jeg blitt kastet ut av document.no på permanent basis og har ikke mulighet til å kommentere der lenger. Jeg ble kastet ut pga. følgende innlegg med kritikk av Rustads polemikk. Døm selv:
Mine to kommentar på document.no som førte til utestengelse fra nettstedet:
«Rustad skuffer igjen med en totalt historieløs, ensidig og ideologisk farget analyse langt ute på ytre høyre. Det er som om den Israelske statsterroren og undertrykkelse av palestinerne ikke eksisterer. Muslimers jødehat er ikke tatt ut av løse lufta».
«Kritikk av islam og muslimsk praksis er nødvendig, men Rustad havner i en logisk tankefeil i dette innlegget. Det svekker troverdigheten i hans argument. Rustads premiss ovenfor er at afghansk opprinnelse, muslim, og islam er begreper som er uadskillelige. Ergo blir en voldtekt utført av afghanere sammenstilt med islamsk og muslimsk praksis.»
Alt tyder på at document.no ikke er interessert i å ha en debatt, men kun generere et ensidig ideologisk og reaksjonært tankegods. Rustad har spilt seg selv helt ut på sidelinjen og babler nå kun til sin stadig mer desorienterte menighet av Eurabiafanatikere.
Selv om denne artikkelen er 3/4 år gammel kan jeg umulig la være å kommentere den. Om ikke annet så for min egen sjelefred.
Før jeg registrerte hvem forfatteren var, trodde jeg en seriøs kapasitet på venstresiden hadde sett seg irritert på Hans Rustads skriverier og ville sette han til veggs.
Etter en nesten urettvis og smiskende hyldelst i begynnelse av skriveriet ble det ingen ende på de velformulerte negative superlativene Rustad til del. Halvveis i ordflommen måtte jeg sjekke hvem som kunne gå til de grader fra konseptene og utlevere seg selv så ufordelaktig på denne måte og skrive seg selv inn i historien som en ny karrikert versjon av Komiske Ali, – hvem andre enn nettopp Stein Lillevolden.
At Rustad i Document.no kan komme til å skrive om ting som ikke alltid stemmer med ettertidens avklaringer viser bare at han er i godt selskap med både Dagbladet, VG, radikalportal.no og den ørige msm-presse forøvrig.
Men takk likevel for noen underholdende minutter.
Og til Rustad er det bare å si: Hold frem som du stevner.
Det ligger mye venstresosialistisk slagg ute i internettes mange kriker og kroker, ikke overraskende at yrkesdemonstrant og slask (politi- og vektersjargong), Stein Lillevolden, også gir sitt besyv med i laget. Han liker ikke Hans Rustad, og heller ikke noe som har med nettsiden hans å gjøre. Kan vel ikke si jeg er kvalifisert til å være president Rustads fanklubb, jeg heller, men den kritikken som Lillevolden lirer av seg her høres ut til å komme fra en forsmådd liten stalinist. Hakket over Lars Gule, men på samme nivå som Pål Steigan. De begynner å bli tynne i hyssingen nå, disse grågrimete gamle raddisene som romsterte rundt i Oslos gater for noen år siden. Leif A Lier hadde en egen liten bolk om Lillevolden da jeg gikk på kurs hos han for mange år siden. Jeg humrer ennå litt av den.
Haha, «removed», ble det for mye for yrkesdemonstranten og få smake litt av sin egen medisin? Det ligger mye venstresosialistisk slagg ute i internettes mange kriker
og kroker, ikke overraskende at yrkesdemonstrant og slask (politi- og
vektersjargong), Stein Lillevolden, også gir sitt besyv med i laget. Han
liker ikke Hans Rustad, og heller ikke noe som har med nettsiden hans å
gjøre. Kan vel ikke si jeg er kvalifisert til å være president Rustads
fanklubb, jeg heller, men den kritikken som Lillevolden lirer av seg her
høres ut til å komme fra en forsmådd liten stalinist. Hakket over Lars
Gule, men på samme nivå som Pål Steigan. De begynner å bli tynne i
hyssingen nå, disse grågrimete gamle raddisene som romsterte rundt i
Oslos gater for noen år siden. Leif A Lier hadde en egen liten bolk om
Lillevolden da jeg gikk på kurs hos han for mange år siden. //Jeg humrer
ennå litt av den//.
Rettelse: Nå ler jeg rått! 😀
bjorn
((Det blei litt for mye brudd på reglementet for kommentarfeltet. Følg det eller finn deg et annet sted å kommentere.))
Det er vel heller det at det ble en litt for stor dose sannhet og realisme, noe vi vet kan forårsake humørsyke innenfor såkalte «sikre soner». Det spiller uansett ingen rolle, denne saiten er bare er en bakevje der grågrimete overlevninger fra AKP og Rødt sitter og klapper hverandre på ryggen. Jeg har ingen illusjoner om å forandre på det. Lite sannsynelig også, når det bare er moderator som leser det en skriver.
En kan lede sosialister til sannhet, men en kan ikke tvinge dem til å tenke. 😉
Shalom
Alltid dette snakket om at Breivik kommenterte på Document.
Alltid like uredelig å unnlate å nevne at han var minst like aktiv i Dagbladets kommentarfelter.
Er Dagbladet da ei høyreekstrem blekke?
Han kommenterte på Document fordi han mente at de delte samme mål som ham og ville ha dem med på et samarbeid. Det var aldri tilfelle med Dagbladet. Dette er ganske forståelig når man ser at Document mener vi er i krig og at det eneste som mangler er at «vi» må krige tilbake.
Han fremsto som ganske moderat på Document i forhold til hva han egentlig står for. Han tok aldri til orde for å ville utføre krigshandlinger slik han gjorde.
Dagbladet hadde på den tiden Norges mest aktive anonyme kommentarfelt. Og kommentarfeltet var, akkurat som Document, preget av mange stemmer som var svært kritiske til Arbeiderpartiet, innvandringen, globalismen og islam. De var i overvekt både i antall kommentarer og i antall upvotes.
Kommentarer som «landssvikere», og «islam er gift» var helt dagligdags.
Dette vet jeg fordi jeg selv var svært aktiv over mange år.
Breivik var aktiv også her. Uten at jeg vet hvilken profil han brukte har jeg ingen problemer med å forestille meg at han var en del av denne kritiske massen.
Derfor er det helt uforståelig for meg hvordan man kan trekke frem Documents kommentarfelt uten å nevne Dagbladet, om ikke formålet er å sverte førstnevnte.
Av en eller annen grunn ignorerer du at ABB var hos Document fordi han anså dem som kampfeller. Nå har både Rustad og flere av skribentene hans skrevet om borgerkrigen i Norge og Europa som de fantaserer om så det trenger man fakisk ikke gå til kommentarfeltet deres for å finne. Kanskje ikke så rart at Breivik trivdes der.
Hvorfor var Breivik å finne på Dagbladet da med akkurat samme aktiviteter?
Pga Dagbladets høyreradikale ideologi?
Eller fordi han søkte støtte i kommentarfeltet?
Hvis svaret er alternativ to, hvorfor gjelder det for Dagbladet, og ikke for Document?
Her er det du som velger forklaringsmodell ut ifra det som passer deg best.
Som du vet inviterte Breivik Rustad til samarbeid, noe han ikke gjorde med Dagbladets redaktør.
Som du vet tror både Document og Breivik på at muslimer invaderer Norge og Europa.
Som du vet tror du begge på at en krig mot invasjonsstyrkene må kjempes fra hvite, norske menn.
Som du kanskje vet uttrykte Breivik entusiasme for Document, noe han så vidt jeg vet aldri gjorde for Dagbldet, han uttrykte derimot antipati for dem i sitt «manifest».
Du vet altså at de står i samme ideologiske leir.
Jeg har skrevet i Dagbladet, i VG, til og med i Dagens Næringsliv, men det var ikke fordi vi hadde så mye til felles politisk, men fordi det er plattformer hvor man når ut til mange. Flere fra kronikkplass enn fra kommentarfeltet, naturlig nok, men konseptet er det samme.
Fikk han til samarbeid med Rustad og Document? Nei.
Følte han seg mer hjemme på Document enn på Dagbladet? Helt sikkert. Hva så?
Utgangspunktet for diskusjonen var at det stadig refereres til hans aktivitet på Documents kommentarfelter uten å nevne Dagbladet som tillot nøyaktig samme ytringer hos seg, ikke hvem som står han nærmest. Selvsagt står Document nærmere Breivik enn Dagbladet.
Igjen: hva så?
Jeg kan ganske sikkert si at jeg står nærmere Breiviks meninger enn deg.
Akkurat som du helt sikkert står nærmere Antifa, Lenin eller Pol Pots meninger enn meg. Betyr det at jeg og Breivik er omtrent det samme? Eller at du og Pol Pot er lik? Eller at du på noen som helst måte er skyld i Antifas voldsutgytelser? Nei.
Det er astronomisk forskjell (håper jeg).
Hverken jeg eller Document er i nærheten av å befinne oss i samme ideologiske leir.
Jeg ser islam som en trussel, men ikke den enkelte muslim. Jeg mener at vi ikke kan begynne å tvangsdeportere eller internere norske muslimer som allerede er her.
Document har heller aldri tatt til orde for disse tingene slik Breivik har.
Og viktigst: vi tar fullstendig avstand fra hans gjerninger.
Bra! Nå anerkjenner du det som er poenget, at Breivik følte seg hjemme på Documents sider på grunn av det ideologiske samkvemmet mellom ham og nettstedets skribenter og redaksjon.
Hva som skjedde i det ene eller det andre kommentarfeltet er en annen sak. Diskusjonen er interessant nok, men det er i alle fall bra at en del av de større aktørene har rydde opp. Det er mer enn hva man kan forvente av de på ytre høyre.
Document og Breivik maner til krig. Den ene av dem tok våpen i hånd. Document og Breivik er altså enig i det som var beveggrunnen til at Breivik drepte 77 mennesker.
Flott at du klarer å skille ditt bilde av islam fra den enkelte muslim. Neste steg kan være å se at det er den enkelte muslim som definerer hva som er deres islam, sånn som med kristendommen, sjøl om det naturligvis er forskjeller og at skriftene slettes ikke er uten betydning.
Jeg tror ikke du kan ha lest det jeg skrev særlig nøye…
Søker oversikt over nettsteder, (typen document.no) som ikke gavner samfunnet, debatten – og som jeg ikke ønsker å støtte økonomisk gjennom vår markedsføring.i Google.
Bakgrunn:
Alle lovlige nettsteder, kan legge inn plass for Google sine annonser (Google sine kunder). Dette er noe veldig mange bedrifter benytter seg av, og utgjør maaange tusen nettsteder, som tjener penger på denne måten.
Poenget:
Om man aktivt ikke går inn og lager en NEGATIV liste, over nettsteder man ikke vil vises på, så vises mine annonser der, og jeg bidrar til å støtte den økonomiske driften av disse. Det ønsker jeg ikke.
Nå har Googlet litt i et forsøk på å finne nettsteder som rasistiske, nasjonalitiske, sneversynte, udemokratiske, så våre annonser ikke vises der. Siden jeg ikke er veldig aktiv i debatten, så viser dette seg å være vanskelig og tidkrevende. Nettsider som sier at alt negativt som skrives om Trump er løgn etc, det er de jeg ikke ønsker å gi et eneste rødt øre, type Dokument.no
Jeg er har mitt ståsted, men har ikke noen god innsikt i hva som er der ute. En liste over nettsteder som dere anser som lite gavnlige, hadde vært gull – de aller fleste er ikke klar at de støtter slike steder økonomisk, og var de det, hvor skal de starte?
Dette kan være en felles liste, så kan hver enkelt vurdere hvem de ikke vil støtte?