Den kommersielle bemanningsbransjen må bort. Den må fases ut og fjernes.

Stoltenberg I-regjeringen åpnet for kommersielle bemanningsbyråer ved tusenårsskiftet. Utviklingen siden er vi godt kjent med. I dag er de største bemanningsbyråene større arbeidsgivere enn de største entreprenørene i bygg- og anleggssektoren. I mange sektorer utvikles forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker etter premisset om at det er ulønnsomt å ha egne, faste ansatte – og at arbeidskraft er en råvare som kan leies inn etter behov.

LES OGSÅ: Organisering av parti og arbeidere er Hernings oppskrift

Får store konsekvenser
Dette har store, samfunnsmessige konsekvenser. For det første svekker det arbeidstakernes forhandlingsstyrke, organisasjonsgraden går ned og det blir mindre kontinuitet i fagmiljøer. Arbeidstakere konkurrerer med hverandre på pris, ikke på kompetanse.

Fagarbeidere er den eneste utdanningsgruppen vi kommer til å ha underskudd på innen 30 år. Men hvem håper vi egentlig på å rekruttere til fagarbeid, når vi rigger til et arbeidsliv hvor fagarbeiderne taper, i både arbeidsvilkår, rettigheter, lønn og pensjon?

LES OGSÅ:På leting etter arbeid – NAV forsterker ulikhet

Fører til økte forskjeller
Forskjellene øker. Økonomiske forskjeller og sosial ulikhet. Bemanningsbransjen holdes i live ved at det er mer lønnsomt å leie inn arbeidskraft ad hoc framfor å ha egne, faste ansatte. Bemanningsbransjen livnærer seg derfor av å holde prisen på arbeidskraft nede. Prisen på arbeidskraft er lønna vår. Det er rettighetene og vilkåra våre. Midlertidige ansettelser eller faste ansettelser uten lønn mellom oppdrag gir lønnsstagnasjon. Lønnsstagnasjon i noen utdanningsgrupper forsterker klasseforskjeller, økonomisk fordeling og sosial ulikhet.

Her snakker vi om at en hel generasjon skal vokse opp til et arbeidsliv som evige ringevikarer. Det er jo dette som er prekariatet. Ønsker vi dette, eller er det et politisk ansvar å bekjempe dette? Om vi ikke gjør noen drastiske grep, er vi klar for konsekvensene på sikt?

Kanskje vil forbud mot – eller begrensninger av kommersielle bemanningsbyråer gå i strupen på EØS-avtalen ved å utfordre fri etableringsrett. I såfall står EØS i veien for en generasjon med arbeidstakere. Og i veien for et anstendig arbeidsliv.

Innlegget ble opprinnelig publisert på aadnenaper.com

Ådne Naper er fylkespolitiker og stortingskandidat for SV i Telemark. Med engasjement i kompetansesektoren, fagopplæring og arbeidslivspolitikk.

2 svar på “Bemanningsbransjen må bort”

  1. Heia! Veldig bra at SV tar tak. Bare litt sånn rare formuleringer i dette skrivet som avslører at det trengs mer kunnskap om arbeidslivet, både forskning, historie og statistikk. «Organiseringsgraden går ned»??!!… eh LO ville ikke organisere vikarbyrå ansatte før inntill nylig…

  2. Det er overdrevent mye bruk av bemanningsbyråer, det er også dyrere for bedriftene i lengden fremfor å gi disse fast ansettelse pga bla mva på tjenester.

Kommentarer er stengt.